Fremtidens fotografer skjules på Ila

Student Dilan Rasol forteller at lokasjonen gjør mye for stemningen og miljøet. 

– Det føles ikke som en institusjon, som NTNU, men mer som et hjem. Vi har eget kjøkken og et rom vi bruker til å se film, sier han. 

Det er også mindre struktur enn hva andre studenter er vant til. Forelesninger er byttet ut med veiledning der hver enkelt får tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Det er lite obligatorisk oppmøte, og studentene er takknemlige for den friheten det gir. 

– Det er mye selvstendig arbeid, samtidig som det er mye hjelp å få og vi samarbeider tett, legger Rasol til. 

Karriereveien er satt. Rasol vil jobbe innenfor motefotografi. 

– Mange av Norges beste fotografer har gått her. Det legges merke til, forklarer han.

Rasol forteller om ulike fotokonkurranser og festivaler studentene deltar på. 

– Både Gullsnitt og Oslo negativ er arrangementer vi presenterer oss på. Det er bra steder for nettverksbygging og anerkjennelse, forteller Rasol.

Likevel føler studenter seg underrepresentert og tenker at fagskolen burde fremheves mer. Fotografi bør tas på alvor.

– Dette er seriøst arbeid. Det er ikke slik at vi knipser bilder hele dagen uten mål og mening, avslutter Rasol. 

LES OGSÅ: Ingen folkefest uten studenter

Både mote og porno i fotografiens verden

Det er høyt under taket, solen skinner gjennom store vinduer, og det jobbes iherdig med ulike oppgaver. Fire jenter jobber sammen for å fullføre porteføljene sine. 

– Hvert prosjekt har en fotograf, en assistent, en stylist og en modell. Vi samarbeider og hjelper hverandre, forklarer andreårsstudent Ruth Nysæther. 

Det er ikke kun motefotografi som opptar studentene. Nysæther viser til mange ulike retninger innenfor fotografi.

– Noen er opptatt av kunst og observasjonsbilder av arkitektur. Andre tar mer sportsfotografi av biler og lignende. Det er til og med noen som tar bilder fra Trondheims pornomiljø, sier hun. 

Nysæther er assistent ved dagens fotografering. Fotografen Evelina Elere har en klar visjon for hva hun tenker seg. Den ene veggen i studioet er dekket med inspirasjonsbilder. Hun tar bilder av Selma Mossefin som står modell.

– Man er nødt til å mykne litt opp for å stå modell, men man blir vant til det, forteller Mossefin. 

I løpet av fotograferingen justeres lys, posisjon og uttrykk ved innspill fra samtlige. Frida Gavara står for styling.

– Det er jeg som kommer med klærne. Fotograf og stylist blir enig om hvordan vi vil ha det seende ut, sier Gavara. 

LES OGSÅ: Studenter bruker rekordlite tid på studiene

Det tekniske står sterkt

Utstyret er proft. Nysæther forteller blant annet om et rom fullt av utstyr som studenter kan forsyne seg av.

– Det er utrolig bra utstyr, og man kan låne det så lenge man vil. Man er ikke avhengig av eget utstyr når man begynner her. Det er fint siden teknisk utstyr er ganske dyrt, forklarer Nysæther. 

Det er nyttig å lære seg det tekniske rundt fotografi. Mossefin forteller at det er hovedgrunnen til at hun begynte på fagskolen. 

– Jeg var veldig selvsikker på at jeg hadde et godt blikk, men jeg trengte å lære god teknikk, forteller hun. 

Fremtiden som fotograf

Fagskolen skiller seg ut ved å være yrkesorientert, mener hun. Studentene føler seg klare til å leve av fotografi som profesjonelle fotografer. Tredjeåret består av å trykke en egen bok på fagskolens eget forlag kalt Sample. 

– I arbeidet med bøkene våre møtes vi kun én gang i måneden, og da jobber vi intensivt en helg sammen, forteller Rasol.

Han er i sluttfasen av å ferdigstille fotoboken sin. Det blir hans siste prosjekt som student. Miljøet blir helt spesielt, nesten som en folkehøyskole, mener Rasol. Det kommer ved at man skaper noe sammen. 

I arbeidet med boken har han lært mye fra de andre i klassen, i tillegg til at nettverksbygging og opparbeiding av kontakter er like så viktig.

– Vi samarbeider samtidig som vi er konkurrenter. Kontakter er viktig å ha for arbeidslivet senere, sier han. 

Studentene tenker mye på fremtiden. Rasol forteller at det er to naturlige veier å gå etter fotofagskolen. 

– De som er mest interessert i kunst ønsker ofte å jobbe i galleri. En annen mulighet er å jobbe mer kommersielt med ulike klesmerker og bedrifter, forklarer Rasol. 

Fagskolen er fagorientert og yrkesrettet. Det har gitt dem støtte fra Trøndelag fylkeskommune. Som eneste i Norden av sitt slag kan de fra høsten 2025 tilby utdanning uten studieavgift. 

– Det betyr jo gjerne at det blir mindre fokus på kunst, og mer oppmuntring til den kommersielle karrieren videre. Det virker som fagorienteringen og den tekniske utdannelsen er det som har gitt oss støtte, sier Mossefin.

LES OGSÅ: – Jeg hadde dratt om det var billigere og de solgte alkohol