– Rart at Fretex ikke vil anerkjenne at de har et problem
Fremtiden i våre hender hengte opp plakater kritiske til Fretex på innleveringssteder for klær. Det fikk Fretex til å reagere.
«Visste du at 97% av klær som samles inn i containere til blant annet Fretex, UFF, Røde Kors og Kirkens Bymisjon blir eksportert ut av landet?» står det på plakatene Framtiden i våre hender har hengt opp rundt i byen.
– Det er nok ikke mange som vet hva som skjer med klærne etter at de leverer dem i containere, så derfor ville vi gjøre folk oppmerksomme på det, forteller Amalie Opsanger, student og medlem av Framtiden i våre hender.
Vil gjøre det enklere å ta miljøvennlige valg
Ved semesterstart la Amalie Opsanger, Frida Sollihagen Nilsen og leder av Framtiden i våre hender sitt studentlag i Trondheim, Anita Helen Dahlen, merke til mange poser som samlet seg opp ved Fretex-containere – dette ble starten på en plakataksjon.
– Vi ville informere, og gjøre det enklere for folk å ta miljøvennelige valg, forteller de.
Etter noen dager fikk de en mail sentralt fra Fretex som ba dem fjerne plakatene de hadde hengt opp fra Fretex sine containere, og fjerne referanse til Fretex i sammenheng med plakatene og Fretex.
– Vi synes det var ganske underlig at de ikke anerkjenner overskuddsproblemet de har, og at selv om de er godt informert om store avfallsproblemer i klesindustrien, ønsker de heller å opprettholde et godt rykte som miljøvennlig, opplyser studentlaget.
LES OGSÅ: – Vi ser manglende kildesortering på Samfundet
Et overforbruksproblem
Studentlaget i Trondheim for Framtiden i våre hender understreker at det ikke er Fretex som er roten til problemet, men at det er et stort overforbruksproblem når det kommer til klær.
– Plakaten var heller ikke rettet mot bare Fretex, men også andre organisasjoner. Vi vil skape oppmerksomhet rundt et overforbruksproblem, og synes det er rart at Fretex ikke vil anerkjenne at dette er et problem, forteller Dahlen.
På plakaten Framtiden i våre hender hang opp, sto det at 97 prosent av klær som samles inn, blir eksportert ut av landet. Dette er noe Fretex rettet på, for det er kun 90 prosent av Fretex sine klær som blir eksportert ut.
– Samtidig synes vi det er bra at Fretex fremmer gjenbruk, de er også med på å holde klær sirkulært, noe som er veldig positivt, sier Nilsen.
Oppfordring til alle
Det handler til syvende og sist om at vi må slutte å produsere klær for å ikke ha et avfallsproblem, og hvordan klær håndteres, presiserer Nilsen.
Framtiden i våre hender viser til andre ting man kan gjøre for å være mer miljøvennlig når det kommer til klær.
– Man kan for eksempel slutte å kjøpe så mye klær, reparere det som er ødelagt, bli med på klesbyttemarkeder, og gi bort klær på for eksempel Finn. Man kan heller kanskje bruke klescontainere som en siste løsning, avslutter de.
Stort andel klær blir sendt ut av Norge
Direktør for Fretex miljø, Kristin Hareide, sier at organisasjonen støtter Framtiden i våre henders arbeid om å gjøre forbrukerne mer bevisste på valgene sine, og søken om transparens innenfor bransjen.
– Vi er enige om at elefanten i rommet er overproduksjon og overforbruk. Vi er derimot uenige i Framtiden i våre henders fremstilling av Fretex sin håndtering av klærne vi får inn. Derfor er vi kritiske til plakatene som ble hengt på innsamlingsboksene våre, forteller Hareide.
Hareide sier hun kontaktet Framtiden i våre henders studentlag med et ønske om at de skulle fjerne plakatene på bakgrunn av hvordan forbrukeren kunne mistolke hvordan Fretex arbeider.
Hareide forteller at Fretex jobber i henhold til tydelige retningslinjer. Det er årsaken til at de reagerer på at det oppfordres til å ikke gi klær og tekstiler til Fretex. Spesielt med tanke på det store volumet med tekstiler som går til gjenbruk ved hjelp av sorteringssystemene deres.
Det Framtiden i våre hender er kritiske til er hvor dette volumet med tekstiler i realiteten ender opp. Store mengder klær som blir sendt til Fretex blir nemlig ikke værende i Norge.
– Det er et marked for tekstiler, noe som medfører at det også eksisterer eksportmarked for tekstilene, sier Hareide.
Hareide forklarer at en andel av klær og tekstiler som blir levert til Fretex blir sendt ut til Europa, til steder som Baltikum og Polen for videre sortering.
Utenom Europa er det om lag ti prosent av eksportvarene som finsorteres på bakgrunn av bestillinger og selges til for eksempel Nord-Irak, Pakistan og Dubai. Fretex har inntekt på eksporten.
– Sorteringsanleggene i Polen og Baltikum gjør stort sett akkurat det samme som vi gjør. De har det samme avfallssystemet og sorteringssystemet som vi har. Vi tar ut avfall i Norge, de tar ut avfall i Polen og Baltikum. Videre tar vi ut det vi tenker har gjenbruksverdi til andre markeder, forklarer Hareide.
Ifølge Hareide blir klærne som har gjenbruksverdi i andre markeder solgt til deres kunder, og videre til kundenes kunder. Hun forklarer at Fretex ikke går ut med hvem disse kundene er. Likevel understreker hun at Fretex har hatt gode og lange samarbeid med kundene, og har dermed god kjennskap til dem.
LES OGSÅ: NTNU-ledelsen møtt av «lik» før styremøte
Lite marked for bruktklær- og tekstiler
Framtiden i våre henders plakater opplyser om at 97 prosent av tekstiler og klær som leveres inn til ulike ideelle organisasjoner havner på søppeldynger i land som Ghana.
Til dette presiserer Hareide at Fretex kun kan snakke på vegne av hvor deres egne volum ender opp.
– Det vi har fått bekreftet av våre kunder er at varene som blir solgt til Afrika er etterspurt i markedet. Disse varene er ikke avfall, men tekstiler for gjenbruksmarkedet. Men det skal sies at der de ikke har gode avfallssorteringssystemer, så kan gjenbrukte tekstiler bli til avfall, og det er da man har et problem, forklarer Hareide.
Hareide utdyper at Fretex jobber aktivt for å få mest mulig oversikt over sine volum. Kundene til Fretex er pliktige å rapportere andelen tekstiler som går til gjenbruk, materialgjenvinning, forbrenning og deponi.
– Vi jobber helt konsekvent med våre kunder og våre kunders kunder, med tanke på hvordan de håndterer disse varene og hvilke varer de sender videre, sier Hareide.
Men hvorfor er det slik at klær blir eksportert ut av Norge? Miljødirektøren peker på at bruktmarkedet i Norge er lite i forhold til andre land i Europa, og at dette er hovedårsaken til eksporten.
– Dersom vi kunne solgt mer i Norge, ville vi sortert mer i Norge. Grunnet kostnadsnivåene i Norge kan vi ikke i dag sortere mer enn vi selger i Norge. Dette er grunnen til at vi må eksportere klær ut av landet, avslutter Hareide.
LES OGSÅ: Det er på tide å oppføre seg som en priviligert, hvit mann
