Fra gelébryter til Samfundetleder

Rami Chumber mener 17. mai er årets beste dag, men akkurat i år hadde han en ekstra grunn til å feire. På selveste grunnlovsdagen fikk nemlig han, med hans selvvalgte styre på slep, hederlig tildelt Studentersamfundets lederklubbe. 

– Jeg er kjempeglad for at Storsalen ville gi meg den tilliten, sier 24-åringen. 

Tilliten han refererer til er ledervalget i februar. Her voterte nemlig Storsalen frem Chumber til å sitte med lederluen for det kommende skoleåret 24/25. 

Hva følte du i det du ble valgt som leder? 

– Først og fremst var det veldig euforisk. Etter et par minutter ble jeg derimot livredd, eller, jeg kjente på en blanding av stor ansvarsfølelse og ærefrykt, sier Chumber. 

Den ferske samfundetlederen mener derimot at man skal kjenne på dette. Han presiserer at spenning og engasjement står vel så sterkt i det nåværende følelsesregisteret. 

– Det er mange folk som stoler på meg og har gitt meg tilliten til at jeg skal gjøre en god jobb for dette huset, sier en engasjert Chumber.

Et ja-menneske fra tigerstaden 

Rami Chumber kommer fra Bislett i Oslo og kaller seg selv et sentrumsbarn. Den nybakte lederen har vært en del av flere engasjerte fellesskap i storbyen, og frivilligheten står hans hjerte nær. 

Hvor kommer engasjementet ditt fra?

  – Samfundet er den beste opplevelsen jeg har hatt med frivilligheten hittil. Den sosiale tilhørigheten man får, og følelsen av å bidra til et så viktig prosjekt for studentene i byen, er veldig stort.

Den store gjenåpningen 

Trondheim er ikke lenger ukjent for oslogutten. Han er nemlig trønder på fjerde året med datateknologistudiet ved NTNU. Chumber beskriver sin første tid i byen som noe mer trøblete. Han ankom nemlig bartebyen i coronatidens spede begynnelse. 

– Jeg kom til Trondheim høsten 2020, og det var ganske hardt å være student under pandemien, innrømmer Chumber. 

Han forteller om en tid med mye usikkerhet rundt restriksjoner og en begrenset frivillighet på Samfundet. Dette påvirket også hans opplevelse med UKA-21, hvor han også var frivillig

– Alle arrangementene måtte planlegges på halv kapasitet på grunn av mulige restriksjoner, og man visste ikke når restriksjonene skulle løftes. 

Det kollektive livet som var både på Samfundet og på hjemmebane virker å ha vært helt uvurderlig for Chumber under den isolerende tidsperioden. 

– Jeg tror det faktum at jeg hadde et kollektiv og at jeg ble aktiv på Samfundet med én gang, gjorde coronaperioden litt lettere. 

Chumber har tidligere stått bak andre barer enn Samfundets mange vannhull, og valget falt derfor lett på Kafé- og serveringsgjengen (KSG) tilbake i 2020. 

– Jeg hadde hørt mye om Samfundet og da jeg både hadde erfaring fra bar og kjente noen som var frivillig der fra før, ble jeg med i bargjengen, forklarer lederen. 

Etter en lang pandemitid med mange begrensninger for studentlivet,  fikk Chumber virkelig kjenne på hva Studentersamfundet hadde å by på. 

– Etter corona åpnet huset for fullt igjen i 2022, og det var da det gikk opp for meg hvor gøy det er å stå bak baren. Mange kommer innom og du får sett byen fra en annen side. 

Chumber fargelegger historien om da han stod i baren i Rundhallen og ble møtt av overlykkelige, sosialt utsultede studenter. Det er ofte dette han trekker frem som et spesielt godt minne fra Samfundet. 

– Folk strømmet inn i Rundhallen, og bare det å se hvor glade alle var, var en veldig euforisk følelse. Jeg tenkte liksom «okay, nå er vi tilbake».

LES OGSÅ:  Leiemarkedet er stadig utilgjengelig for studenter

Opplevelser utover egne grenser 

Chumber stortrivdes bak baren på Samfundet og forble derfor lenge i sitt rette element.

– Bargjengen er de som jobber når det er fullt trøkk i helgene, og jeg trivdes veldig godt med det. Jeg var aktiv i KSG i tre år, sier han. 

Han setter ord på en epoke i livet hvor han har fått oppleve mye mer enn han hadde trodd, også utover egne grenser. Han forteller for eksempel at han aldri hadde sett for seg å danse på scenen foran en fullstappet Storsalen eller være DJ-ansvarlig under UKA-23.

Hva er den rareste eller gøyeste opplevelsen du har hatt på Samfundet? 

– Jeg har hatt en veldig ja-holdning når det kommer til Samfundet fordi jeg syns det som skjer her er veldig gøy. Det er mye jeg kunne nevnt. 

Chumbers innebygde innstilling på å gjøre ting til det ytterste, har gjort at årene på Samfundet har blitt rike på minner. 

– På KSG sin semesteravslutning fikk jeg drive med gelébryting en gang.

Det var kaldt og vått, uten at jeg skal gå så mye videre inn på det, sier lederen lattermildt. 

– Husets hjerte 

Det har altså ikke vært få opplevelser Chumber har hatt i det runde røde, men han forteller at det sirkus-formede rommet er ekstra spesielt. 

Hva er ditt favorittrom i huset? 

– Storsalen, kommer det momentant fra lederen. 

Han forteller at Storsalen er stedet man kan få de virkelig store opplevelsene, og det er her han har hatt «de sykeste opplevelsene i sitt liv». 

– Det er hjertet av huset, priser samfundetlederen. 

Oppholdet på Samfundet har ikke bare vært lek og moro, men også utviklende både i forbindelse med verv og prosjekter, samt på et mer personlig plan. 

– Jeg har definitivt vokst på Samfundet. Spesielt når man får et verv med litt ansvar, så kjenner man at man har lyst til å yte et arbeid for et felles prosjekt, sier Chumber. 

Han roser også alle de nye bekjentskapene som har oppstått, som han tror han aldri hadde møtt om det ikke var for «huset med det rare i». 

– Jeg har blitt kjent med mange folk som jeg ikke hadde blitt kjent med ellers, og det har utvidet horisonten min skikkelig.

LES OGSÅ:  Velkommen hjem, student

– Jeg stod bare i baren og kødda 

Chumber virker å få stålkontroll på både labyrinten av et hus og sin nye rolle i det. I begynnelsen av samfundetkarrieren sin virket lederrollen derimot langt unna for Chumber. 

– I starten tenkte jeg at lederen av Samfundet var en voksen som ikke studerte, og jeg visste lite hva lederen gjorde som frivillig. 

Han ler og legger ydmykt til: 

– Jeg stod bare i baren og kødda. 

Etter sin tid på gulvet på Studentersamfundet ble lederrollen både mer innlysende og mer fristende for Chumber. Savnet etter politikken ble nemlig for stor. 

– I løpet av de siste årene fikk jeg mer inntrykk av hva vervet gikk ut på, og jeg kjente at jeg savnet å være politisk engasjert i noe, sier han. 

Chumber uttrykker videre sin forkjærlighet for det runde røde, og følte at dette var en mulighet han ikke kunne gå glipp av. 

– Når man har den store muligheten på et sted som Samfundet, som jeg er så utrolig glad i, så føltes det riktig å prøve å stille og se om Storsalen mente jeg hadde noe å komme med. 

Etter Storsalens velsignelse blir det kanskje endringer i studieløpet til Chumber, tradisjonen tro for mangt en Samfundetleder. 

– Det blir nok ikke fjerde året datateknologi, men det er mange måter å være fulltidsstudent på. Jeg regner med at vervet kan ta litt over studietiden, men det er en del av pakkedealen, uttaler han. 

Det er altså Samfundet og frivilligheten Chumber har lagt mest energi i gjennom studieløpet sitt, selv om det har sin pris. 

– Jeg er mer på Samfundet enn universitetet; det sier litt, forteller en flirende Rami. 

Han fortsetter: 

– Selv om det gjør vondt å si i eksamensperioden, så står jeg inne for det. Samfundet har definitivt vært det viktigste for meg i studenttilværelsen min.

En historisk Samfundetleder 

Et blinkende neonskilt har prydet toppen av Samfundet i lang tid. Studentene har vokst ut av byens storstue, og nesten 100 år etter de flyttet inn i det runde røde bygget er det nå duket for åpningen av nybygg. 

– Nybygg er veldig historisk, så jeg tror det blir et av mange høydepunkt dette året, sier lederen. 

Rami Chumber blir nemlig den første samfundetlederen inn i den nye historiske epoken. Chumber håper det etter hvert vil føles integrert og like hjemmekjært som det nærværende bygget gjør for medlemmene.

– Jeg håper at det hele vil føles som ett bygg, og at jeg kan se tilbake på året og si at organisasjonen føler seg hjemme her. 

Han forteller at han skal gjøre det han kan for å lose organisasjonen gjennom overgangen, og kanskje viktigst av alt: 

– Mellom alt det harde arbeidet skal jeg prøve å stoppe opp og nyte det.

– Aksjonisme er en lang og stor studenttradisjon 

Hva kan vi forvente med deg som leder? 

Chumber tenker på det store spørsmålet og påpeker at styrets planleggingsfase så vidt var i gang på intervjutidspunktet, men noen overordnede mål var klokkeklare: 

– Om et år håper jeg vi har vekket engasjement hos studentmassen, hatt gode samfundsmøter og aksjoner. 

Han trekker frem Palestina, studiestøtten og klimakrisen som saker spesielt nærliggende hjerterota. 

– Jeg håper jeg får med meg medlemmene om vi arrangerer aksjoner knyttet til noe av det, sier lederen håpefullt. 

Chumber viser til valget i Storsalen og sier han akter å holde det som kom frem der. Han ønsker å teste grobunnen for å aktivisere studentene politisk.

– Jeg har lyst til at Samfundet skal bli en enda tydeligere politisk stemme som både engasjerer og utfordrer medlemmene på Samfundet, og samfunnet med to n-er. 

Årsaken bak ønsket er det Chumber oppfatter som en nedadgående trend i studentmassens politiske engasjement. 

– Historisk så har studenter vært en viktig røst. Noen tiår tilbake hadde studentmassen studentopprør og en større mobilisering man kanskje ikke ser så mye lenger. Aksjonisme er en lang og stor studenttradisjon som jeg ser har gått litt tapt, sier han. 

– Vi som samfunnsgruppe kunne med fordel vært litt hardere i retorikken og krevd mer plass. 

Utover det rent politiske aspektet siterer lederen Samfundets nedskrevne lovverk som en selvsagt hjertesak for huset. 

– Samfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i byen, som det står i formålsparagrafen. 

Han påpeker at Samfundet skal være for alle studenter i Trondheim, og irriterer seg litt over byggets fremkommelighet. 

– Jeg syns Samfundet kunne vært bedre på universell utforming, selv om det blir bedre nå med nybygg, sier han.

Frivillighetens hjørnestein 

Chumber har med glødende engasjement rost frivilligheten blant trondheimsstudentene og vektlegger viktigheten av å delta på noe annet ved siden av det faglige i studietiden. 

– Dersom man går gjennom studenttilværelsen uten å ha vært innom studentfrivilligheten så har man gått glipp av noe, mener han. 

Lederen oppfordrer derfor til å si ja til mest mulig og gi frivilligheten en sjanse, alt fra en teknisk organisasjon, linjeforening eller veldig gjerne også Samfundet. 

– Studentfrivilligheten generelt, med Samfundet som hjørnesteinen i det hele, har en helt spesiell og unik posisjon i denne byen, mener Chumber. 

Dersom du skulle beskrive Studentersamfundet med ett ord, hva ville det vært? 

Svaret kommer kort og konsist, og trenger ingen lengre forklaring: 

– Levende, avslutter Studentersamfundets nye leder, Rami Chumber.

LES OGSÅ: Nybygg: Historien bak verdens 8. største utested