Kunnskapen vår kan gjenoppbygge Gaza

Etter 15 måneder kan det palestinske folket endelig trekke pusten. Lidelsen som har preget nyhetsbildet siden folkemordet på Gazastripen begynte, har blitt erstattet med bilder av lastebiler fylt med nødhjelp. Det er et kjærkomment syn, men med disse bildene blir det også tydelig for verden hvilke enorme ødeleggelser denne krigen har medført. 

Gjenoppbyggingen av Gaza er en del av den tredje og siste fasen av våpenhvilavtalen mellom Israel og Hamas. Rammene for gjenoppbyggingen er fortsatt svært uklare. Som følge av Israels krigføring har om lag 90 prosent av befolkningen i Gaza blitt drevet på flukt, og nå vil minst en million av dem ikke ha et hjem å returnere til. Ødeleggelsen er total og vilkårlig: skoler og universiteter, bedehus, sykehus, kritisk infrastruktur, hjem. Det meste har blitt jevnet med jorden, og palestinerne som nå returnerer til Gaza har lite annet enn livet i behold.

Spørsmålet vi nå må stille oss er: Hvem tar ansvar for gjenoppbyggingen? Både den norske regjeringen og NTNU har sendt tydelige signaler om at man ønsker å stille opp. 18. juni i fjor vedtok NTNUstyret en rekke tiltak til støtte for studenter, forskere og akademiske institusjoner som er blitt påvirket av krigen i Gaza. Blant tiltakene finner vi et vedtak om «langsiktig støtte til oppbygging av institusjoner i Gaza etter krigen». Jeg mener tiden er inne for at universitetet følger opp denne forpliktelsen.

 LES OGSÅ:  I krig er alle tapere, derfor vinner Forsvaret

Nylig har universitetsledelsen ved Oslomet gått ut i Khrono med et ønske om en felles dugnad sammen med andre universiteter for å bidra til gjenoppbyggingen av Gaza. De bemerker at studenter i Gaza fortsatt studerer. I telt og ruiner, drevet på flukt, men fast bestemt på å fortsette utdanningen – under det som bare kan kalles umenneskelige forhold. Disse studentene utviser en enorm viljestyrke. Ledelsen påpeker at universitets og høyskolesektoren er særlig godt rustet til å legge til rette for at studenter kan fortsette utdanningen sin i Gaza. Vår forskning kan veilede i gjenoppbyggingen. Vi kan bistå med infrastruktur og digitale løsninger, og erstatte drepte undervisere. Alt er mulig, og alt hjelper. Men som ledelsen ved Oslomet også påpeker, må denne innsatsen samordnes for at den virkelig skal monne.

Parallelt med dette arbeider NTNU med å oppdatere visjonen sin. Den er per i dag «kunnskap for en bedre verden». Dette er en god visjon – om man klarer å leve opp til den. Jeg sliter med å finne en bedre mulighet til å vise at man prøver, enn nettopp å bli en del av dugnaden for å gjenreise utdanningsinstitusjonene i Gaza.

 LES OGSÅ:  Fascisme er ikke «gutta»