– Palestinaleiren har oppnådd mange av sine mål

Okkupasjonsleiren ved Hovedbygningen har siden vårsemesteret preget campus Gløshaugen og skapt overskrifter om NTNUs rolle i Palestina.

Tidligere leder for Studenter for Palestina i Trondheim Magnus Hjelle møter Under Dusken på leiren, for å gi et innblikk i hvordan det går på leiren. Han forteller at leiren har oppnådd flere av målene sine.

I etterkant av denne saken  ble det annonsert at leiren skulle legges ned. Les mer her:  Etter å ha fått medhold for tre av fire krav, legges protestleiren Thawra ned. Dette betyr imidlertid ikke at kampen er over.

– Vi føler at de hører på oss, og at de tar oss mer seriøst enn før vi satte opp leiren i hvert fall. Vi demonstrerte på campus og hadde stands lenge før vi satte opp leir, men da fikk vi liten respons. Rektor sa da at de hadde gjort alt de kunne, men nå har de gjort mer, så det er tydelig at de ikke gjorde alt de kunne før, forteller Hjelle.

Aksjonistene skapte overskrifter i lokal og nasjonal presse da de satte opp teltleiren på gressplenen på vestre Gløshaugen rett før eksamensperioden i vår slo inn for full kraft.

Over 130 dager og en sommerferie senere er teltleiren nesten blitt å regne som en del av bygningsmassen på gløshaugplatået. Til tross for dette fremstår ikke ansamlingen av telt som en sommerleir som har sklidd litt ut. Når Under Dusken titter innom er det forholdsvis rent og pent – selv om stemningen i leiren er lett og spøkefull.

Hjelle levner likevel ikke tvil om at bakteppet er det motsatte av spøkefull.

– Det største problemet er at NTNU samarbeider med bedrifter som selger våpen som til slutt ender opp i Israel. Og dette vil ikke rektor anerkjenne selv. Universitetet har økonomisk interesse av å ha Kongsberg gruppen til stede, både fysisk på campus og i forskningsøyemed ellers, sier han.

Aktivistene stiller fire krav til NTNU-styret. Listen over dem er spraymalt i store mørke bokstaver på et plakatoppheng spikret sammen av to paller og er det første en gløsing legger merke til hvis hen beveger seg ned fra Frimerket i retning Samfundet. Kun ett punkt på listen er ikke strøket over: «Frys samarbeidet med Kongsberg gruppen».

– Så hva ønsker dere mest: et institusjonelt forbud eller en samarbeidsnekt?

– Vi vil vel egentlig ikke ha et forbud. Det vi ønsker er at de fryser samarbeidet med Kongsberg gruppen når teknologien og våpnene de utvikler ender opp i Israel. Vi er ikke prinsipielt imot samarbeid med Kongsberg gruppen, men så lenge selskapet arbeider på den måten det gjør, mener vi NTNU bør fryse samarbeidet, sier Hjelle.

Til tross for at ledelsen ved NTNU har invitert aktivistene til møte, opplever han dialogen som fånyttes.

– Vi i studentgruppen har ikke snakket direkte med rektor, men akademikerne som er involvert og støtter leiren har hatt møter direkte med han hvor de har diskutert temaet. Men inntrykket vårt er at det sitter litt inne for universitetet å fryse samarbeidet, sier han.

 Hjelle mener at private interesser og næringsliv fremdeles har stor påvirkningskraft over NTNUs beslutninger.

– Leiren er satt for å fremme de fire kravene vi vil universitetet skal innfri – ikke mer enn det. Vi ser at næringsinteresser dikterer hvordan NTNU driftes, også etter rektorskiftet, sier han.

Kommunikasjonsrådgiver ved NTNU Grete Wolden sier i en e-post til Under Dusken at universitetet ikke har ytterligere kommentarer utover det som allerede har blitt nevnt i mediene.

Ville helst brukt energien på å studere

Hjelle forteller at dialogen med universitetet har vært forholdsvis nøktern. Det var universitetet selv som pekte ut plassen for dem.

– Opprinnelig søkte vi tillatelse om å ha leiren frem til 1. juni, men denne har vi forlenget hver måned siden. Nå har vi tillatelse om å være her frem til 1. oktober. Vi vurderer fortløpende om vi skal bli lenger enn det, sier Hjelle.

Mellom fem og ti stykker pleier å overnatte i leiren på en gjennomsnittlig dag. Aktivistgruppen arrangerer tidvis innsamlingsaksjoner og filmkvelder hvor flere aktive dukker opp, men de fleste drar hvert til sitt etter det.

Hjelle er tydelig på at det ikke er ukomplisert å kombinere rollene som aktivist og student.

– Det er klart at det går utover studiene. Jeg strøk selv på en eksamen i vår da jeg var travel med å organisere, og jeg vet om en del som har droppet emner for å prioritere å legge ned tid her. Det er selvfølgelig hyggelig å henge i leiren, men det tar en del energi å organisere. Dette er energi vi i en ideell verden kunne brukt på å studere, sier han.

– De kan alltid presses mer

Foruten teltingen har aktivistene demonstrert utenfor styremøtene til NTNU-styret og avholdt stands på campus. Hjelle utelukker ikke at andre aksjonsformer kan bli aktuelle.

Aktivistgruppen har tidligere blitt invitert inn til rektor, men valgte da å ikke møte opp.

– Vi så ikke noe særlig grunn til det. Det skal sies at han tok en tur innom leiren når NRK var her og en annen gang da Adresseavisen dukket opp, sier Hjelle.

Han fortsetter:

– Han dukket tilfeldigvis opp når de største medieinstitusjonene var her. Det akademiske nettverket har hatt en samtale med rektor, men vi ser ikke noen grunn til å møte ham eller Styret noe utover det.

På spørsmål om de kommer til å vurdere andre aksjonsformer hvis NTNU sier klart nei til å gå med på kravet om samarbeidsfrys med Kongsberg gruppen, svarer Hjelle avventende:

– Nå skal NTNU-styret ta en ny runde på dette i slutten av september, så vi får vente å se til etter det. Om vi skal bli her lenger eller forsøke andre aksjonsformer vet jeg ikke per nå. Men vi stopper ikke selv om NTNU sier nei. De kan alltid presses mer, sier Hjelle.

Ble uteligger for sommeren

Hjelle forteller at ideen om å sette teltleir kom fra protestbølgen som skylte over prestisjeuniversitetene i USA i april i år.

– Studenter for Palestina i Oslo var tidlig på ballen og tok initiativ om å sette opp leir. De satte leir fra 1. mai, og vi ni dager senere, sier han.

På den ene siden av teltleiren er en stor plastpaviljong satt opp – det minner om et slags provisorisk feltkjøkken. Under duken står også et langbord fylt med maleutstyr. Hjelle forteller at de også bruker leiren som base for aktivitetene gruppen gjør.

– Vi holder en del arrangementer her, som kveldsforum og kurs. En gang i blant lager vi bannere og plakater her også. Vi pleier å ha møter her også, så vi forsøker å ha så mye aktivitet som mulig i eller rundt leiren, sier han.

Én aktivist skal til og med ha fremleid hybelen sin i perioden han teltet ute.

– Det var faktisk én som leide ut leiligheten sin i en måned på sommeren for å bo her i stedet. I tillegg har vi hatt besøk av tidligere aktive i Studenter for Palestina som har flyttet fra byen, men som har kommet tilbake og bodd her i én eller to uker, sier han og flirer.

Mens Hjelle forteller, kommer medaktivist Abdalkadar Alhajaj gående. Han påpeker at intervjuet tar for lang tid – de skulle egentlig sittet i et planleggingsmøte nå.

Tidligere i sommer bodde Alhajaj en måned i leiren på gresset på Gløshaugen. Han forteller at måneden gikk greit for seg.

– Jeg brukte så mye tid i leiren at jeg egentlig bodde her fra før, sier Alhajaj.

– Så det er ikke noen som har rigget seg til mer permanent? Vil jeg se skrivebord og laptop hvis jeg titter rundt i teltene?

– Tja, det kan hende, jeg er ikke helt sikker på hva som befinner seg i de mindre teltene. Det er mange som har overnattet her flere netter på rad, men vi prøver å oppfordre de mest aktive til å ta fri i blant, for man blir jo sliten av det, sier Hjelle.

Han forteller at de mest aktive roterer på å sove hjemme og ved leiren. 

– Jeg prøver å sove her litt i helgene, men vi har ikke noen krav om at du må.

LES OGSÅ: Støre: – Studenter er godt rustet for Norges digitaliserte fremtid.

Studenter, stipendiater og en merittert professor

Aktivistgruppen har drøyt 300 medlemmer. Omtrent 100 av disse er aktive i leiren, forteller Hjelle.

– Flesteparten her er studenter, i tillegg har vi noen professorer og stipendiater innom som støtter opp om aksjonen. Vi har folk fra de fleste campusene, men kanskje flest folk fra filosofi- og historiestudiene, sier han. 

Etter intervjuet turer aktivist og professor Bassam «Basilusk» Hussein innom leiren. Han har laget lasagne som deles ut broderlig til aktivistene rundt langbordet.

– Vi har fått det som vane å spise felles middag i leiren et par ganger i uka, sier han.

61-åringen, som ble født i flyktningleir i Gaza, har jobbet ved NTNU siden 1995 som professor i prosjektledelse ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, og fikk i fjor status som merittert foreleser.

Kan ikke utelukke eskalering

I løpet av tiden leiren har stått har noen av kravene til Studenter for Palestina blitt innfridd. På spørsmål om organisasjonen vurderer andre tiltak for å legge mer press på universitetet forteller Hjelle at de i utgangspunktet ikke har vurdert å eskalere.

– I Bergen okkuperte Studenter for Palestina en bygning i noen dager, så det  finnes andre måter å eskalere på. Men det har vi ikke vurdert selv, sier Hjelle.

– Men dere utelukker det ikke heller?

– Det gjør vi ikke, sier han med et glimt i øynene.

Videre forteller han at tre av kravene deres er mer eller mindre oppfylt, men vi har noen uenigheter med universitetet med hva som gjelder institusjonelt samarbeid.

Ett av kravene til organisasjonen er at NTNU ikke skal ha akademiske samarbeid med Israel. I universitetsstyremøtet tidligere i juni vedtok NTNU boikott av israelske institusjoner, men det har ikke kuttet båndene til Horisont Europa, et EU-samarbeidsprogram hvor israelske forskere også bidrar.

– Rektor mener at samarbeidsprogram som Horisont Europa ikke teller som institusjonelt samarbeid. Her mener akademikergruppen vår at det kan regnes som et, selv om det finansieres via EUs rammeprogram, sier Hjelle.

Før sommeren vedtok NTNU-styret at de ikke skulle opprette nye institusjonelle avtaler direkte mellom NTNU og universiteter i Israel.

– Men de utelukker ikke EU-ledede samarbeid, noe vi mener er et problem da det fremdeles kan drives felles forskning med universiteter som utvikler militær industri og teknologi i Israel.

Han skildrer israelsk akademia som en del av det han beskriver som okkupasjonsmakten i Israel.

– Det er viktig for oss å understreke at de israelske universitetene på ingen måte er uavhengige av staten Israel, og aktivt støtter opp under okkupasjonen blant annet ved utvikling av militærdoktrine. For oss er det et samarbeid uansett hvilken kanal det foregår gjennom, avslutter han.

Forholdsvis udramatisk

I motsetning til de amerikanske campusteltleirene, som aktivistene har hentet inspirasjon fra, har «okkupasjonen» på Gløshaugen for det meste gått rolig for seg. Med enkelte unntak.

– Det er et eldre ektepar som kjører forbi i sneglefart i en stor mørk Volvo og skuler på oss gjennom bilvinduet et par ganger om dagen, men de gjør ikke noe mer ut av seg enn det, forteller Ikram  Bellamine, som også er aktiv i Studenter for Palestina.

Rett som det er kommer Volvo-paret kjørende forbi leiren akkurat i det Under Duskens pressefølge er i ferd med å ta farvel. De kjører forbi leiren i sneglefart før bilen så tar en helomvending ved Elektrobyggene og kjører tilbake samme vei.

– Vekterne stoppet bilen en gang og spurte om hva de drev med, og da fikk de til svar at de var på kjøretur eller noe slikt, sier Bellamine.

Til tross for middels intens vinking og høylytt vitsing om at det er Mossad som er på patrulje, overser sjåføren pressefølget og durer videre upåvirket.

Kongsberg gruppen og Kongsberg Defence og Aerospace ønsket ikke å kommentere saken.

  LES OGSÅ:  Hobbykleptomani dekorerer kollektivet.