Nestleder mener NTNU har blod på hendene
Etter å ha fått medhold for tre av fire krav, legges protestleiren Thawra ned. Dette betyr imidlertid ikke at kampen er over.
10. mai ble Thawra-leiren opprettet av studentorganisasjonen for å legge press på NTNU.
Arbeidet har blant annet resultert i at NTNU-styret har vedtatt å fordømme Israels brudd på krigens regler, samt ført til at NTNU ikke inngår nye forskningsprosjekt med statlige, israelske institusjoner, eller bedrifter. NTNU skal også bidra til gjenoppbygging av Gazas utdanningsinstitusjoner.
Det siste kravet om å fryse samarbeidet med Kongsberg gruppen har derimot ikke blitt hørt.
Rektor ved NTNU, Tor Grande, forteller at det er en bred enighet i styret om å ikke fryse samarbeidet. Dette betyr likevel ikke at de ikke ønsker å legge til rette for å verne om fri meningsutveksling.
– Som rektor setter jeg stor pris på engasjementet som studenter og ansatte viser, og jeg har sett på teltleiren som en viktig del av universitetsdemokratiet, sier Grande.
Alle kravene må oppfylles
Nestleder i Studenter for Palestina, Lise Behné Eie, forteller at leiren egentlig skulle stå til alle fire krav var oppfylt. De ønsker nå å endre strategi for å få gjennom det siste, men kanskje også viktigste kravet.
– Det er dette som gjør at NTNU sitter med blod på hendene. Dermed er det ikke godt nok å oppfylle de andre kravene, sier Eie.
Økonomiske interesser gjør at NTNU har gjort det tydelig at de ikke ønsker å fryse samarbeidet med Kongsberg gruppen, mener Eie.
– Kongsberg gruppen produserer deler til jagerfly som de selger til USA, uten noen form for sluttbrukererklæring, som betyr at de ikke legger begrensninger på hvem USA selger disse videre til. Disse delene blir solgt videre til Israel, hvor de blant annet blir brukt til angrep på sivile, utdyper hun.
Grande hevder derimot at NTNU ikke samarbeider med Kongsberg gruppen om våpenproduksjon, og at de heller ikke tjener økonomisk på samarbeidet.
– Finansieringen fra samarbeidet går til mer forskning og utdanningsaktiviteter innenfor felt som energi, digitalisering, sikkerhet, maritim teknologi og miljøovervåkning. Dette er kunnskap som Norge og verden trenger, forteller Grande.
Ny taktikk fremover
Eie på den andre siden sier de fortsatt ønsker å legge press på universitetet, men at Studenter for Palestina må finne nye og kreative måter.
– Det har vist seg at det ikke fungerer like godt med passiv aktivisme lenger. Vi må skape synlighet og bråk, engasjere til demonstrasjoner og aksjoner, samt ta mer i bruk sivil ulydighet som virkemiddel, forteller Eie.
Sivil ulydighet er et virkemiddel som til nå har blitt lite brukt av organisasjonen, men som de nå kan se på som nødvendig for å legge press på NTNU.
– Vi er snart et år inn i et folkemord. Vi har et moralsk ansvar til å ta i bruk de verktøyene som trengs, avslutter Eie.
LES OGSÅ: Teltaksjonen på Gløshaugen fortset: – Me blir ikkje tatt seriøst
