Grå grytekluter eller et grønt lappeteppe?

Naturen er som et lappeteppe – tar du vekk rute etter rute, mister teppet sin funksjon. Til slutt sitter man igjen med haugevis av grytekluter. I naturen er enkelte lapper urgamle, som om de var strikket av generasjoner langt tilbake. Idet vi kutter dem opp, er verdien og arvegodset borte for alltid. Det beste vi kan gjøre, er å lappe naturen sammen for våre etterkommere og ikke la dem sitte igjen med grytekluter i kulden.

Problemet er at vi har konstruert naturen til å gi oss spesifikke ressurser som ender med at vi neglisjerer de usynlige gavene naturen gir oss. Intakt urskog og myr er våre største karbonlagre. Naturen drenerer vann og hindrer flomødeleggelser. Medisiner, fuglesang, sjelefred og sportsopplevelser. Inspirasjon til musikk, kunst og dans. Disse gavene er uerstattelige, og vi vet ikke godt nok hva vi mister når vi bygger ned.

Verden kan ta raske vendinger – i krig, klimaendringer og pandemi kan vi neppe vite når verden trenger en norsk naturressurs, unik planteart eller sopp. Da hjelper det lite med innendørs skisenter og hyttetomter. Å bygge opp naturen igjen kan være noe av det viktigste vi gjør for kommende generasjoner – la oss gjøre det mens vi fortsatt har lapper igjen.

Selv om trondheimsstudentene nok en gang ikke vil fjerne Equinors grep på studentfrivilligheten, vil jeg tro at en slik debatt ville vært uhørt ti år tilbake. Vår økonomi og vårt samfunn er konstruert for ustanselig bygging og hogging, men nå er tiden inne for å reparere og plante. Jeg har tro på at vi kan få det til, men tøffe politikere må gå foran, og dagens unge må sette krav.

Min drøm er at naturrestaureringen skal gi arbeidsplassene kommunene vil ha. Bønder, arealplanleggere, maskinførere, ingeniører, gartnere og kjemikere – listen er lang. Et økosystem er ikke bygd på en dag; det krever planlegging, lokale hensyn og oppfølging. Det er så mye som må gjøres, og for å få effekt må det gå fortere enn naturen bygges ned. Faktisk kan restaurering av natur gi fordeler som er verdt 10 til 38 ganger mer enn kostnadene i form av gavene vi høster, ifølge Det internasjonale naturpanelet. Den dagen vi prater om hvor mange fotballbaner vi reparerer per minutt, kan vi klappe oss på skulderen. Da er jeg lykkelig.

La oss jobbe sammen for å sy sammen vårt vakre lappeteppe til det røde, det hvite, blå og grønne. Verktøyene og ekspertene er rett der ute, vi må bare jobbe sammen. Jeg nekter å se neste generasjon få nok et sett heslige grytekluter til jul. Det er nok nå.

LES OGSÅ: – Å ikke ha midtskill er som å gå i skinny jeans.

Martine Alexandra Andersen Henning er tidligere journalist i Under Dusken.