Gratis penger, politikk og lykke

Selvkjørende busser, selvkodende kode og automatisk genererte eksamensbesvarelser. Vi står med begge beinene plantet i en preapokalyptisk lapskaus av teknologisk innovasjon. Hovedingrediens: Kunstig intelligens. 

Lediggang er roten til alt ondt, sies det. Hva skal vi da gjøre når Chat GPT tar over jobbene våre? 

Borgerlønn er en garantert inntekt til alle medlemmer av et samfunn. Det har blitt lagt frem som et forslag for å løse vakuumet robotene angivelig vil etterlate i arbeidsmarkedet. 

Blant dem som peker på den utradisjonelle ordningen som et svar på flere av vår tids utfordringer, er nederlandske Rutger Bregmann med boka Utopia for realister. 

En som støtter noen av hans synspunkt, er førsteamanuensis i filosofi ved NTNU Handelshøyskolen, Espen Dyrnes Stabell.

Etisk forankring 

Stabell trekker frem to etiske hovedargumenter for å innføre borgerlønn. Det første er det humanitære argumentet, da borgerlønn kan føre til forbedret livskvalitet for mange mennesker. 

– Eksperimenter har vært overraskende entydige på at borgerlønn har en positiv effekt på folks velvære, forteller Stabell. 

Han trekker frem et eksperiment gjort på 2000 personer i Finland, hvor man prøvde ut borgerlønn over en periode. Her så man at deltagerne hadde færre helseproblemer og økt velvære. 

– Det andre er det utilitaristiske argumentet, forteller Stabell. 

Utilitaristisme innenfor moralfilosofi går ut på å bedømme handlinger ut ifra konsekvensene. Det er å velge handlinger som maksimerer samfunnsnytten. 

– Dersom vi gir en sum penger til dem som har lite, vil det ha større nytteverdi enn for dem som har mye. Dette følger av teorien om avtagende grensenytte, forklarer Stabell. 

Stabell påpeker at det derfor kan være bedre med en målrettet ytelse heller enn borgerlønn for alle. Det må derfor kanskje andre argumenter til for universell borgerlønn. 

– Så må det mer forskning til for å finne ut hva som fungerer og hvordan det fungerer, sier Stabell.

Motpolen 

Det finnes også motargumenter til borgerlønn. Mange peker på urettferdigheten i at skattepengene fra dem som jobber, skal gå til dem som ikke bidrar i samfunnet, ifølge Stabell. 

– De mer økonomisk produktive betaler mer i skatt. Er det da rettferdig å bruke disse midlene på dem som ikke bidrar, spør Stabell. 

Det er også typisk å tenke at dersom de som ikke bidrar, får gratis penger, vil de fortsette å ikke gjøre noe. Dette bygger på en antagelse om menneskelig natur, at dersom folk får lønn uansett, vil dette påvirke arbeidsinnsatsen og produktiviteten, forteller han videre. 

– Eksperimentene tyder derimot på det motsatte, sier Stabell. 

Mennesket har både indre og ytre motivasjon, påpeker han. Vi jobber fordi det gir oss sosiale nettverk, vi knytter identiteten vår til arbeid, og vi ønsker å bidra til samfunnet av altruistiske grunner også. 

– Det blir for enkelt å tro at alt dette faller bort dersom man tar bort noe av den ytre motivasjonen som er lønn. Det vises også i eksperimenter, argumenterer Stabell. 

Hva er produktivitet? 

Stabell trekker også frem hvordan vi måler produktivitet. Ved å måle dette i BNP, altså markedsverdien av alt et land produserer, fanger man ikke opp alt det andre mennesker gjør som bidrar til samfunnet – som husarbeid eller frivillig arbeid. 

– Ved å gi folk borgerlønn kan man frigjøre tid slik at folk har mer tid til meningsfylte prosjekter, sier Stabell. 

Han trekker frem at samfunnsøkonomien prøver å måle velvære, men at den har sine begrensninger. Den er veldig nyttig for samfunnsforståelse og utforming av politikk, men den er avhengig av å fange opp økonomisk verdi. 

– Dette er noe samfunnsøkonomene selv er klar over, sier Stabell. 

LES OGSÅ: Gode nyheter: Sykepleierne kan synge!

Samlet politikk 

Filosofen tror borgerlønn kan være et samlende prosjekt for både venstre og høyresiden i norsk politikk. Venstresiden har en tydelig inngang i å motkjempe økende forskjeller, mens det for høyresiden er den potensielle økonomiske gevinsten som er mest aktuell.

– Men da må nok høyresiden legge fra seg litt av den libertarianske idéen om rettferdig fordeling, legger han til. 

Stabell peker på at man på høyresiden har en holdning om at en rettferdig fordeling skal være basert på fortjeneste, noe han mener er uheldig. De bør heller se på empirien og være åpne for at borgerlønn kan være samfunnsnyttig. 

– Det er lite i forskningen som tyder på at borgerlønn går utover den samlede samfunnsnytten, sier Stabell. 

Han legger likevel vekt på at borgerlønn kan ha uforutsette konsekvenser for økonomien og understreker viktigheten av å forske mer på dette. 

– Empiri fra forskning er viktig for å finne ut om dette kan være et effektivt middel for å forbedre folks liv, understreker Stabell. 

Stabell legger vekt på viktigheten av å ha en pragmatisk tilnærming til borgerlønn når det gjelder politikken. Man må trekke frem argumenter som kan være samlende for både venstre- og høyresiden dersom man skal få dette til. 

Effektivitet og fritid 

På 1930-tallet kom økonomen John Maynard Keynes med en spådom: På grunn av teknologisk utvikling, ville hans barn, når de ble voksne, kun måtte jobbe 15 timer i uka. 

I dag ser vi at denne spådommen ikke har slått til. Én grunn til dette kan være at vi har tatt ut denne effektiviteten i materielle goder heller enn fritid. Stabell påpeker at dette også kan skje med KI-revolusjonen. 

– Men det kan også hende vi må tenke annerledes på ting, og da kan borgerlønn være en del av dette, sier Stabell. Det finnes mye filosofi på lykke, drar han frem, og mange forskjellige meninger. 

Enkelte mener at forbruk og materielle goder gjør oss lykkeligere, mens andre mener at lykke er for individuelt. 

– Det er også teorier om at det finnes rent objektive svar på hva som gjør oss lykkelige, som vennskap, fritid og naturopplevelser, legger Stabell til. 

Han forteller at en antagelse er at vi bruker penger på det som gjør oss lykkelige, og at mer lykke derfor vil gi utslag på BNP. De fleste er likevel enige i at BNP ikke kan fange opp hele lykkedimensjonen, legger han til. 

Lytter vi til filosof Stabell, kan borgerlønn altså være et svar på knipen vi befinner oss i dersom jobber forsvinner som et resultat av den teknologiske utviklingen.

LES OGSÅ: Disse skal lede Samfundet det neste året