– Herregud, for et talent, du slukte den i deg

– Jeg skal aldri spise grøt igjen, sverger Marcus Sørfossmo etter hver kappspising. 

– Men etter litt tid så savner jeg det og får lyst på grøt igjen. 

Det er en evig sirkel. Marcus er 22 år gammel, eldst av 5 søsken, fra Stavanger og studerer bygg. Og jo, så er han verdensmester i grøtspising. 

Oppdaget på Moholt 

Med en heiagjeng på 40 tilskuere tok Marcus en Guinness World Record i grøtspising på Loftet på Moholt i februar i år. Han hadde spist imponerende 675 gram risengrynsgrøt på ett minutt. 

Nå har kappspising blitt en integrert del av identiteten til Marcus; han har vært på Norske Talenter, i P3, på NRK og har nylig signert sponsoravtale med Fjordland. Men i motsetning til hva man skulle tro, er kappspising et nyoppdaget talent. 

– Ironisk nok begynte det med at jeg skulle gå ned i vekt, jeg veide nemlig 120 kilogram før nyttår. Jeg var en stor kar og var nødt til å spise mindre, sier Marcus. 

Som nyttårsforsett begynte Marcus derfor på keto-dietten, en diett hvor man spiser mye proteiner og få karbohydrater. 

– Da brenner du ditt eget fett i stedet for energi. Det er en veldig grei måte å gå ned i vekt på. Jeg gikk ned fem kilo på én måned, men jeg ble også utrolig sulten, sier han og ler. 

Det hadde vært tilbud på grøt rundt juletider, og som trondheimsstudenter flest hadde Marcus slått til. Mens magen gradvis ble mer og mer uthulet, lå Fjordland risgrøt ferdig i kjøleskapet og ventet. Metthetsfølelsen var bare en kort oppvarming i mikroen unna. 

– Jeg tenkte «ahh, må vel få lov til å spise litt grøt da», og den ble spist opp raskt. Romkameraten min satt målløs ved siden av og utbrøt: «Herregud, for et talent, du slukte den i deg». 

Romkameraten og Marcus fant raskt ut at den nåværende verdensmesteren var en tysker med rekord på en halvt kilo grøt på ett minutt. De var ikke spesielt imponerte. 

– Jeg tenkte at den rekorden slår jeg lett, forteller Marcus med et smil som oser av selvtillit. 

– Jeg prøvde bare for moro skyld sammen med kompisene, men så slo jeg rekorden allerede på første forsøk. 

Rekorden han tok med Guinness er over 100 gram bedre enn den forrige verdensrekorden. 

– Resten er historie, sier Marcus. 

LES OGSÅ: Entreprenørskolen: – Et maraton i personlig utvikling

Idrett på toppnivå 

Mens noen jobber et helt liv for å bli verdensmestere, er andre mennesker rett og slett født til det. Men Marcus avfeier at det er rent talent. 

– Det er mye teknikk i å spise raskt. Det krever trening sånn som det er med alle gode idrettsutøvere, sier han med stor selvfølgelighet. 

Heldigvis holder han ikke triksene for seg selv, og Under Dusken har fått innside-tips til hvordan man skal gå frem for å slå matspiserekorder. 

– Trikset er å tømme magen, jeg spiser ingenting dagen før, men like før drikker jeg masse vann for å åpne magen, forklarer han grundig. 

Marcus anbefaler også å spise grøten med to skjeer. Her har man ingen tid å miste. Og så understreker han at når man skal ta rekord i grøtspising, får man ikke lov til å spise noe annet enn grøt. 

– Man kan ikke drikke vann mens man slår rekorden. Sukker, smør og kanel er også forbudt, sier Marcus. 

Han forteller at det både krever tålmodighet og selvtillit, fordi det er så ensformig og grøten er så utrolig seig. 

– Beklager språket, men det er jævlig. 

En moderne Askeladden

I høst har Marcus vært å se på tv-skjermene i de norske hjem. Han deltok på Norske Talenter, men kom dessverre ikke videre.  

– Jeg var nervøs, men hadde heldigvis et veldig støttende crew. Det var en nervepirrende, men veldig god opplevelse, sier han og smiler. 

Før Marcus møtte opp til Norske Talenter hadde han undervurdert hvor lang ventetiden var før han fikk komme på scenen. Han hadde ikke spist noen ting dagen før, og måtte vente ni timer før han fikk fremføre. 

– Jeg hang backstage uten mat, de hadde en superdigg buffet der jeg ikke kunne røre, forteller han og ser fortvilet ut når han tenker tilbake på episoden. 

Selv om det ikke ble gull på Norske Talenter, slo han sin egen verdensrekord under TV-sendingen. Rekorden har ennå ikke blitt offisielt godkjent av Guinness, fordi det er noen formelle krav som ikke er innfridd. 

LES OGSÅ: Svartlamon: trondheimrockens kulturelle episenter

Hvilken grøt blir den neste? 

Det er nemlig ikke enkelt å få en verdensrekord godkjent av Guinness World Record. 

– Grøten man bruker må være tilgjengelig for alle for at den skal være gyldig når man skal sette Guinnessrekord, forklarer Marcus. 

Marcus forteller at man altså ikke kan lage egen grøt. Da kan man ta mye melk oppi, noe som gjør den enklere å spise raskt. 

– Da jeg tok verdensrekorden på Moholt spiste jeg ferdiglaget Fjordland risgrøt. 

Han forteller om den omstendige prosessen: fra han åpnet pakken, inn i mikroen, oppi skålen og så klart for kappspising. Hele prosessen måtte filmes for å kunne godkjennes. Selv om spisingen kun tok ett minutt, er videoen 20 minutter lang. Det er risengrynsgrøt-spising som har gitt ham mest medieoppmerksomhet, men Marcus er faktisk verdensmester i havregrøt og byggrøt også. 

– Jeg gjorde alt i ett, det var gøy. Neste på listen er rømmegrøt. 

Verdensmester i det meste 

– Siden jeg fikk så mye oppmerksomhet med rekorden, har jeg prøvd å gjøre noe mer ut av det, forteller han. 

Marcus er langt ifra beskjeden, og lister opp matrekorder i fleng. Han er verdens raskeste til å spise en blokk brunost, hvitost, Grandiosa og raspeballer. 

– Jeg har prøvd meg på alt mulig norsk. Men siden rekordene er såpass norske er de ikke Guinness, men uoffisielle verdensrekorder. 

Marcus har store ambisjoner og planlegger nye rekorder. Han har en forkjærlighet for det norske, så planen er å prøve å slå rekorden i fårikål- og smalahåvespising i fremtiden. 

– Hvor stort er konkurransespising i Norge? 

– Det er en historikk, men den eneste ofsielle spiseligaen i Norge er pølsespisingen i Oslo, den har internasjonal standard. 

Han prøvde seg på den også, men endte da opp på en solid fjerdeplass. Det er åpenbart at pølsespising fordrer andre teknikker enn grøtspising. 

– Det krever øving, er alt Marcus har å si til det. 

Avslutningsvis forteller Marcus om hvordan man kan gjøre noe stort ut av noe lite, og han kommer med et budskap til Trondheims studenter. 

– «Crazy ideas, crazy possibilities.»

LES OGSÅ: – Vi ser manglende kildesortering på Samfundet