Fullstappet Samfundsdebatt: – Generasjon Thunberg er ikke død

Tirsdag erklærte Unge Høyre-leder Thunberg-generasjonen død. Da det var duket for klimadebatt på Knaus neste dag, sto derimot køen ut døra og ned trappa. «Generasjon Thunberg er her», kom det fra en i folkemengden.

I panelet satt Gina Gylver fra Natur og Ungdom (NU), Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti (SV), Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Sveinung Rotevatn Venstre, (V). Et stjernespekket debattpanel der altså, hvis man er litt klimanerd.

Ordstyrer Markus Woxholt fra Samfundets debattkomité åpnet kvelden med å spørre panelet om hva som bør gjøres for å redusere befolkningens klimaavtrykk.

Alle debattantene var enige om at det må bli både enklere og mer lønnsomt å leve miljøvennlig, for eksempel gjennom å kutte i kollektivprisene.

De var også enige om at dette i seg selv ikke vil nå klimamålene – det må også stilles krav til næringslivet og industrien, som står for de virkelig store klimautslippene.

LES OGSÅ: Foreslår billigere øl for å få flere til å bry seg.

Nå kan skolestreikerne stemme

En NRK-undersøkelse viser at klimasaken igjen er oppe som den viktigste saken for velgere etter en sommer med ekstremvær. Samtidig førte et dårlig skolevalg for MDG med seg et kontroversielt sitat fra Unge Høyre-lederen, som erklærte Thunberg-generasjonen død.

– Det er den ikke. Men nå går de ikke lenger på videregående skole, og kan stemme, mener Berg.

Berg fra MDG pekte på klimastreikene i 2019, som viste hvor viktig ungdommens engasjement er. Hun tror utviklingen man ser er et symptom på at mange unge er oppgitte, fordi de har sett over tid at politikerne ikke tar deres utfordringer på alvor.

– Samtidig vet jeg at skoledebattene har dreid seg mye om klima- og miljøtiltak. Men der har de andre partiene i stor grad fremmet mange av de samme argumentene som MDG gjør på Stortinget, men som vi er ganske alene om der.

Det kan ha gjort det vanskelig for Grønn Ungdom å skille seg ut fra de andre partiene, mener Berg.

– Men det viktige her er at det er MDG som faktisk fremmer disse tiltakene på Stortinget.

1,3 millioner klimaskeptikere i Norge

Ordstyrer Woxholt forteller videre om en EU-rapport som viser at én av fire nordmenn er klimaskeptikere, og ikke tror at klimaendringer er menneskeskapt.

– I tillegg mener fire av ti at de ikke har noe som helst ansvar for å senke sitt klimaavtrykk. Hvorfor vil ikke flere bidra til det grønne skiftet?

Gylver trekker frem oljeindustrien og dens betydning for Norge, som en forklaring på den høye andelen klimaskeptikere. Hun mener oljenæringa har enorm påvirkning på nordmenns holdninger.

– Vi må ikke undervurdere den massive reklamekampanjen vi har vært utsatt for i generasjoner.

LES OGSÅ: Hvorfor er kommunevalg så usexy?

– Handling fører til holdningsendring

Et populært innslag i løpet av kvelden var konseptet «pisk eller gulrot». Her fikk debattantene utdelt pisk og gulrot, og skulle med dem stemme over om straff eller belønning er beste måte å forbedre nordmenns klimaavtrykk på.

Er det for eksempel best å innføre gratis kollektivtilbud, eller fjerne alle parkeringsplasser?. Her kom det et pisk fra SV, mens resten holdt opp sin respektive gulrot.

Men hva fungerer egentlig best av pisk eller gulrot?

Rotevatn svarte at velgerne selvfølgelig foretrekker gulrøttene. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, gir derimot pisken ofte et billigere og raskere resultat. Han argumenterte likevel for viktigheten av å ikke gjennomføre tiltak som er for upopulære, slik at man kan bli gjenvalgt og fortsette klimaprosjekter.

Haltbrekken var delvis enig med dette, men syns politikerne har en litt for stor frykt for å komme med forbud mot klimagassutslipp. Berg stemte i, og viste til at MDGs oppslutning doblet seg i valget etter at de erstattet flere parkeringsplasser med sykkelveier i Oslo.

Videre kritiserte Berg politikere for å vente på at folks holdninger skal endre seg før de gjennomfører klimatiltak. Berg sa det er viktig å tørre å ta det første steget.

– Handling fører til holdningsendring.

Gylver sa seg enig med Berg. Hun mener at det er essensielt å få tydelige føringer fra et lederskap som tør å levere ubehagelige beskjeder.

– Hadde man tatt dette på alvor for 40 eller 50 år siden, hadde det kanskje holdt å bruke gulrot. Nå har vi 6 år igjen på å halvere klimautslippene, som er helt sinnsykt, og da holder det ikke å bare bruke gulrot.

Når markedet møter miljø

Under debatten trakk Rotevatn fram hva som skiller Venstre fra de andre miljøpartiene. Han nevner blant annet at Venstre er for en liberal markedspolitikk som kan bidra til innovasjonen vi trenger.

– Samtidig, i en fungerende markedsøkonomi, må du ta tak i skadelig virksomhet som går utover andre. Vi må altså ha mye høyere pris på utslipp, og det er Venstre for.

Rotevatn var også opptatt av at endringer i kostholdet vårt er viktig for å få ned utslippene. Rotevatn kunngjorde at han i den forbindelse kunne komme med en “god” nyhet til de som ikke liker liberal markedspolitikk:

– Et av de største klimaavtrykkene kommer faktisk av det vi spiser, og spesielt kjøttforbruket vårt. Og er det noe som ikke er en markedsøkonomi i Norge så er det landbrukspolitikken. Den er 100% planøkonomi!

Gylver trakk fram at Equinor er ekstremt dyktige på markedsføring, og maler et grønt bilde av selskapet. Likevel, poengterer hun, ligger Equinors andel fornybare produksjon på kun 0,13 prosent.

Hun viser til at flere oljeaktører følger Equinors eksempel, og bytter navn: Oljedirektoratet blir til Sokkeldirektoratet og oljehovedstaden Stavanger heter nå energihovedstaden.

– Kan noen fortelle dem at det ikke holder å bare bytte navn?

Studentene har makt til å endre

Berg forteller at hennes klimaengasjement startet i organisasjonen Spire, hvor hun ville presse politikerne utenfra. Selv om hun etterhvert innså at de store endringene må gjøres i politikken, var det et fint startpunkt.

Gylver fra NU er enig i at man trenger aktivistene i klimakampen, for å stå på barrikadene og stille politikerne til ansvar. Dette fikk hun støtte i av de andre debattantene.

Men hvordan skal man få med seg de unge som ikke vil være klimaaktivister?

– Du må ikke holde det for deg selv, du må framsnakke det! Snakk med venner om de gode valgene du tar, og ikke vær redd for å virke moraliserende.

Gylver understreker at det er masse annet vi studenter kan gjøre, men trekker spesielt fram debatten rundt Equinor-sponsing her i Trondheim som veldig spennende.

– Det at studenter faktisk lukker dørene for oljeselskaper, tror jeg er sinnssykt viktig. At man tør å si «jeg jobber ikke hos deg hvis du ikke legger om næringen, satser på omstillingen og forholder deg til vitenskapen».

Haltbrekken oppfordrer til å melde seg inn i et av Natur og Ungdoms studentlag, og Berg om å engasjere seg i organisasjoner, eller student- og partipolitikk. Rotevatn trekker fram det å redusere sine egne utslipp ved å spise mindre rødt kjøtt, og å velge de mer miljøvennlige transportmidlene.

Sist men ikke minst, oppfordrer de alle til å bruke stemmeretten i valget 11. september, og til å stemme for klima.