Bart mot testikkelkreft og tunge tanker

Det er noe mystisk over movember-fenomenets opprinnelse, og det kan virke som om vi må tilbake til 2003 og reise til «the land down under». Ifølge Movember foundation, er det to australiere som opprinnelig startet aksjonen til inntekt for kampen mot prostatakreft. Barten var avdanket i motebildet, og de ønsket å innføre den igjen, men med en solidarisk vri.

Dette resulterte i Movember, som er en kombinasjon av det australske slangordet for «moustache»; «mo» og måneden november. Over tjue år senere og på tvers av land, er også studenter i Trondheim engasjert i kampanjen.

Kjør budrunde!

– Det hele starta med at jeg fikk overtalt Spel til å auksjonere bort skjegget hvis vi oppnådde 6500 kroner, innleder Tørseth med en lunefull tone.

Eirik Løkken Tørseth og Sebastian Gjerde «Spel» Speleman studerer begge på Entreprenørskolen (ES) ved NTNU. Auksjoneringen Tørseth sikter til startet en stund før november. Og pengene? De skulle gå til inntektene for kreftforeningen.

– Fjerdeklassingene hadde ikke sett meg uten skjegg før, så jeg tror motivasjonen for ganske mange var å se hvordan jeg kom til å se ut med «babyface», forklarer den den gang glattbarberte Speleman. 

– Folk trodde rett og slett at du ikke ville være kjekk uten skjegg, legger en lattermild Tørseth til.

«Hakke tid for vi må fjerne skjegget»

Innsamlingen for å ta skjegget, eller «Entreprenørskolen mot kreft og selvmord» som innsamlingen heter, var med andre ord en tidlig start på movember-aksjonen, der man nettopp skal starte glattbarbert. Tørseth forklarer:

– Du starter glattbarbert første november, så gror du bart om du får til det, og glattbarberer resten av ansiktet. Når du ser noen med bart i november, så skal du bli minnet på movember-aksjonen som setter fokus på menns psykiske og fysiske helse.

Det tok derimot ikke lang tid før målet var nådd, og Speleman måtte frem med barberhøvelen.

Hvor fort nådde dere målet?

– Litt under tre døgn? To? Det gikk kjempefort og var veldig lett oppnåelig, så vi økte målet til ti tusen kroner og jobbet mot det, sier en engasjert Tørseth.

Gutta er derimot ikke alene i sin movember-virksomhet. De forteller at nettverket rundt har vært ivrige bidragsytere til spleisen, og at flere fra studiet også er med på bartevekst.

– Jeg tipper vi er tjue nå som gror bart, men det er jo formålet som er det viktigste, presiserer Tørseth.

 LES OGSÅ: Bak enhver vellykket novemberbart står en far, en sønn og en bror

Samhold som movember-motivasjon

Hvorfor er denne saken så viktig for deg?

– Jeg er veldig glad i samhold, og det her er en måte å bygge ganske sterkt samhold på. Når man har vært gjennom Movember sammen, har man liksom gjort noe viktig da, også er det gøy, sier Tørseth.

Speleman trekker også frem det viktige bakteppet for aksjonen:

– Det at det er for mental og fysisk helse gjør at det ekstra gøy å holde på med, i tillegg til å ha det samholdet, det gir litt mer mening.

En annen som også har latt barten gro er Teodor Pedersen, som studerer statsvitenskap ved NTNU. Han beskriver også det kollektive som en viktig del av aksjonen.

– For min del syns jeg det er gøy å gjøre det sammen, og jeg tror det hjelper med fellesskapet.

Pedersen går master og opplever at masterlinjer kan bli litt atskilt fra linjeforeningen, så han ønsket å få i gang noe felles internt.

– Jeg har deltatt på Movember i sånn fire–fem år, og syns det er veldig gøy, så jeg har mast på masterklassen siden februar om å bli med.

Han trekker frem at selv om donasjonene og saken er det aller viktigste, så gror han barten i like stor grad for å få med folk på å gjøre noe lavterskel i fellesskap.

– Jeg syns det er veldig viktig å ha med folk på å gjøre noe enkelt, noe annerledes som skjer i hverdagen, spesielt nå som vi kommer inn i eksamensperioden.

Pedersen gleder seg også ekstra til julebordet i år.

– Det kommer til å bli gøy å få til et bilde fra julebordet i slutten av måneden med alle sammen.

– Det kommer ikke til å bli noe vakkert syn

På spørsmålet om Movember bare er en trend eller om det faktisk utgjør en forskjell, virker gutta fra ES litt splitta.

– Jeg tror veldig mange går på den trenden og at det er gøy, uten å faktisk donere så mye, sier Speleman.

Han roser derfor Tørseth for å sette i gang dette initiativet.

– Sånn som Eirik holder på nå, tror jeg har hjulpet veldig mye mer for å få folk til å donere og faktisk fremme budskapet da.

På den andre siden legger han til at donasjoner eller ei, så er det uansett fint å lage «awareness» rundt menns helse.

Det er Tørseth enig i, selv om han ikke gleder seg like mye til å se barten i full blomst på slutten av måneden.

– Altså, jeg ser jo ikke bra ut med bart, jeg må ærlig innrømme det. Det kommer ikke til å bli noe vakkert syn på slutten av måneden.

Speleman er ikke helt sikker på hvorfor akkurat barten ble symbolet på Movember, men tror bartens synlighet er en viktig årsak.

– Jeg tror det har eksistert ganske lenge. Bare det å ha barten er en del av det maskuline, og det er jo ganske iøynefallende, sier han.

Pedersen legger til en annen bonusfunksjon han mener ansiktshåret kan ha.

– Det er mindre sosialt akseptert for menn å sminke seg, så det å bruke skjegget, slik som man bruker håret til å forme, er jo viktig for mange, tror han.

 LES OGSÅ: I krig er alle tapere, derfor vinner Forsvaret

«Ice bucket challenge»

Masterstudent Pedersen tror også trend er en viktig faktor, og trekker linjer mellom Movember og «ALS icebucket challenge» som spredte seg globalt for en tid tilbake.

– På samme måte som man gjorde «icebucket challenge» for ti år siden, der alle skulle kaste is over seg og donere penger, så handler Movember om at man belyser barten og donerer en viss sum penger til Kreftforeningen eller en annen valgfri forening.

Han trekker frem én av grunnene til hvorfor aksjonen er viktig, og viser til de dystre tallene som topper statistikken hos den mannlige delen av befolkningen.

– Menns psykiske helse blir ikke dratt opp like mye som den burde. I statistikken ser vi at den grove majoriteten som tar sitt eget liv, er menn.

Pedersen legger derimot til at det å sette fokus på en gruppe, ikke betyr å undergrave en annen.

– Jeg syns det er viktig å belyse saker både når det gjelder menn og kvinner, uten å tenke at det å dra opp én må dra ned den andre. Jeg syns vi skal belyse hverandres saker og løfte hverandre opp.

«Hvordan har du det egentlig?»

De den gang «hårløse» gutta fra ES, forteller om god kultur på studiestedet hvor det vanligvis er naturlig spørre om hvordan det egentlig går.

– Man spør ofte «hvordan er dagen din?» Da svarer vi alltid ærlig, det er en greie her. Det er også en del av aksjonen at du skal spørre dem rundt deg hvordan de har det, sier Tørseth.

De tror denne åpenheten kan være medisin for å unngå at folk «går på veggen»:

– Vi går et ganske tøft studie, så man prøver jo å unngå at folk blir utbrent ved å ha fokus på det og spørre, sier Tørseth.

Speleman tilføyer at dette nok gjelder flere steder enn bare på deres studie.

– Det er mange som har veldig mange baller i lufta: verv, jobber, studie, og familie. Da er det alltid viktig å høre med folk hvordan de har det, og faktisk få et ærlig svar tilbake.

Føler dere det er nok fokus på menns helse resten av året?

– Jeg føler egentlig ikke det, det er noen kampanjer her og der om at gutta må bli bedre til å prate sammen, men jeg føler ikke at det har utgjort noen forskjell, mener Tørseth.

På spørsmålet om den mannlige måneden er en nødvendighet, syns gutta det er fint at den finnes på lik linje med Rosa sløyfe-aksjonen for kvinner.

– Jentene har oktober når det gjelder brystkreft, og vi har problemer vi også, så ja, jeg syns det er nødvendig. uttaler Speleman.

LES OGSÅ: Entreprenørskolen: – Et maraton i personlig utvikling

– Ikke populært

Den humørfylte duoen fra ES har deltatt på aksjonen før, men innrømmer at det ikke alltid har vært like populært.

– Det var først da jeg ble singel at det var mulig å gjennomføre, ellers var det ikke populært, innrømmer Tørseth,

Speleman forteller om fjorårets snurrebart i ekte trøndersk ånd, men at det vanligvis er skjegg som gjelder.

– Nå er derimot bart mer for hvis jeg vil «spice» opp utseende litt, sier Speleman.

Speleman forteller at han hadde hatt det berømte skjegget i seks måneder før Tørseth startet spleisen og hadde andre planer for det.

– Jeg hadde lyst på litt fyldig og langt skjegg, også kommer han og ødelegger den planen da, sier Speleman med en latterfull mine.

Det er derimot ikke bare-bare å rake seg helt glatt.

– Det var som å gå med bøff hele tiden, så nå er det skikkelig kaldt å gå ute, forteller Speleman.

Tørseth legger til:

– Nå kommer det noen dager hvor det ikke blir behagelig fordi du får stubber, da blir det som sandpapir.

– Men man ofrer det for kreftsaken, avslutter gutta.

Rammer oftere menn enn kvinner

Regionleder for Kreftforeningen i Midt-Norge, Tom Anders Stenbro, forteller at også Kreftforeningen har lang tradisjon for å sette søkelys på menn og kreft i november, og syns det er fint at andre gjør det samme.

– Vi heier på alle initiativ som kan bidra til oppmerksomhet rundt dette, sier han.

Stenbro forteller nemlig at hvert år så får over tjue tusen menn i Norge beskjeden om at de har kreft.

– Flere menn enn kvinner får kreft, og de fleste kreftformer rammer menn oftere enn kvinner. Det skyldes en kombinasjon av genetikk og biologi, livsstil og eksponering for kreftfremkallende faktorer på jobb.

Noe av grunnen til at menn har større risiko for alvorlig sykdomsforløp og utfall, er at sykdommen ofte har kommet lenger hos menn når den oppdages. Kreftforeningen oppfordrer derfor menn til å komme seg tidligere til lege ved symptomer.

Han anbefaler alle å sjekke ut kreftforeningens nettside hvor man kan lese om alle tegnene man bør følge med på og hvordan kreft kan forebygges.

«Manndag»

Hva er det viktig å være oppmerksom på som mann når det kommer til kreft?

– Det aller viktigste du kan gjøre, er å kjenne kroppen din og legge merke til endringer. Har det ikke gått over på tre uker, er det på tide å ta en tur til legen. Som regel er det ikke kreft, men det kan være andre ting legen vil følge opp, sier regionlederen.

Fordi sykdommen oftere har spredd seg når den oppdages hos menn, vil kreftforeningen spesielt adressere dette i kampanjen Menn gjør noe med det.

– Menn må kjenne til at de har større risiko, hva de skal følge med på, og når de bør gå til legen, Det er behov for et skikkelig kunnskapsløft blant menn, sier Stenbro.

Han forteller at fire av fem menn svarer at de ikke har god kjennskap til symptomene på kreft, ifølge Norstat.

– Det bekymrer oss veldig, sier Stenbro.

Stenbro forteller at kampanjen skal utvides, og at de det neste året skal fokusere på menn og kreft hver første mandag i måneden.

– Vi sier at vi tar Manndagen.

  LES OGSÅ: Studenter søker Gud i usikre tider