Bruk av hodetelefoner:
– Hjernen er ikke skapt for så korte stimuleringer hele tiden
Bruken av hodetelefoner har blitt en naturlig del av hverdagen for mange, spesielt blant studenter. Professor mener det kan påvirke mental helse.
Med musikk, podkaster og lydbøker tilgjengelig når som helst, er det lett å fylle både dødtid og arbeidsøkter med lyd. Kirsti Kvaløy er professor i epidemiologi ved NTNU og leder for Ung-Hunt-undersøkelsen. Hun mener den økte bruken av hodetelefoner kan spores tilbake til barndommen og skjermvaner.
– Den eldre generasjonen er ikke oppvokst med skjerm tilgjengelig, så det er mindre naturlig for dem å fylle tiden med konstant stimuli, forklarer hun.
På toget, for eksempel, er det vanlig å se folk med enten propper i ørene eller blikket festet på en skjerm.
Kvaløy mener studenter har et konstant behov for å fylle tiden, og at man i tillegg ikke er så
kritisk til hva man ender opp med å fylle tiden med. Spesielt tenker hun på dette med mental
helse og den drastiske økningen av unge som sliter i dagens samfunn.
– Før var det de eldre som slet, men nå ser vi en stor økning blant de yngre, forteller hun.
Kvaløy forteller at det kan skape stress at man har dette behovet for input hele tiden.
– Hjernen er ikke skapt for så korte stimuleringer hele tiden.
Lytter hele tiden
Henrik Due går siste året på statsvitenskap og forteller at han bruker hodetelefoner til å høre på musikk og podkaster.
– Jeg bruker hodetelefoner hele tiden, om jeg skal på butikken, vaske klær eller jobbe med skole.
På den andre siden finner vi medisinstudent Kirsten Baltzersen. Hun forteller at hun ikke har brukt hodetelefoner siden jul.
– Jeg har ikke hatt så behov for den type input i det siste, forteller hun.
Videre forteller hun at hun av og til har på hodetelefoner med aktiv støydemping uten musikk dersom hun har behov for mer stillhet.
LES OGSÅ: Nesten 2000 NTNU-studenter dropper ut i løpet av sitt første semester
Opplever piping i øret
Sophie Sundberg, som studerer energi og miljø, er også hyppig bruker av hodetelefoner. Hun hører mest på musikk.
– Telefonen min har en egen måte å ha oversikt over hvor mye høy lyd man hører på i løpet av en dag, og den sier som oftest at jeg er under grensen, forteller hun.
Likevel opplever Sundberg stadig piping i øret.
– Jeg tror dette kommer av hyppig bruk av hodetelefoner, spesielt ved lytting til musikk over lengre tid.
Due har innsett at det kan være greit med en pause fra lyttingen i ny og ne.
– Av og til tar jeg meg en tur ut uten noe på øret, for å lufte hodet.
Verken Sundberg eller Baltzersen mener at de lytter så mye at det er nødvendig å ta aktive grep.
Studenter har et behov for å fylle tiden
Det er flere grunner til at mange opplever et behov for å høre på noe hele tiden. Kvaløy mener dette blant annet handler om hvordan studenter fyller tiden.
– Mange har et konstant behov for å fylle dødtid, uten å være kritiske til hva de fyller den med. Det kan være et forsøk på å unngå stillhet eller kjedsomhet, sier hun.
Hun påpeker at denne konstante strømmen av input kan ha negative konsekvenser for både konsentrasjon og mental helse.
– Hjernen får aldri helt slappet av når den utsettes for korte, hyppige stimuleringer. Det kan gjøre det vanskeligere å konsentrere seg over tid, sier Kvaløy.
Kvaløy opplever unge generelt som mer misfornøyde og slitne og kan absolutt se dette i
sammenheng med det økte behovet for konstant stimuli. Hun understreker likevel at det naturligvis er andre ting som spiller inn på dette.
Hun trekker også linjer til mental helse, hvor det har vært en markant økning i unge som sliter.
– Vi ser at mange unge i dag er mer misfornøyd og slitne. Det er klart at konstant stimuli kan bidra til dette, men det er også andre faktorer som spiller inn, understreker hun.
LES OGSÅ: Studenter kan feire VM gratis