Hva om du måtte ta eksamen i en ambulanse?

Om jeg foreslo å innføre en industri som skulle tjene penger på å kreve inn store summer fra mennesker som er syke, døende, svake eller på andre måter ikke i stand til å ta vare på seg selv, så ville de fleste ha rynket på nesen. I norsk politikk kalles det «effektivisering av helsevesenet».

I dag er det så vanlig at man ikke en gang sukker når inkassoselskaper og andre innkrevingsbyråer springer ned mennesker som har oppsøkt helsehjelp og som har mistet betalingsevnen; denne snikinnføringen rammer jo hardest de som er for syke eller medtatte til å delta i debatten. De av oss som er friske, det store flertallet, er så sjeldent borti dem at vi kan bli overrasket over å finne ut at de eksisterer.

Effektivt for profitten, men ikke for pasienten. Med den ene hånden tar inkassoselskapet penger fra kommuner, fylker og stat for å gjennomføre innhentingen av penger fra syke. Med den andre så henter den penger fra de syke gjennom renter eller andre gebyrer. Arbeidet med å faktisk kurere mennesker overlates til underfinansiert helsepersonell og den syke selv; begge sitter igjen med færre og færre hjelpemidler etter hvert som ny sentralisering og kutt lanseres av ideologisk drevne markedsliberale i partier fra Arbeiderpartiet til Høyre, Venstre og særlig Frp. Men om det var etikken som skulle være rettesnor i denne debatten, så hadde man aldri innført gebyr på helsehjelp.

 LES OGSÅ:  – Alt for ofte får kvinner høre at smertene sitter i hodet

La oss snakke økonomi – for det må vi når partiene ovenfor blånekter å gjøre helse til noe annet enn en vare med prislapp. Det vitses titt og ofte om at helsesystemet i USA er elendig, og det er det. De bruker langt mer enn noe annet land på helsetjenester per person – dette til tross, så er det enorme køer og foreldre med hjerteinfarkter som trygler sine barn om å ikke ringe ambulanse fordi de ikke har råd til livreddende hjelp. Hovedgrunnen til at man får slike hjerteskjærende historier er fordi det eksisterer så ufattelig mange lag av inkassoaktige selskaper. Fra forsikringsselskaper som overstyrer fagfolk i hver eneste sving til sykehus drevet for profitt, i stedet for at helse drives av en koordinert etat med helse som mål, er det et rotterace av utallige selskaper som konkurrerer med hverandre for å presse pasienten for mest mulig.

Pasienten, for sin del, må ha hjelp nå og har ikke tid til å bruke uker på å lese om de beste forsikringsløsningene – som de etter mange tiår med høyrepolitikk uansett ikke har råd til å bruke. Likevel er det nettopp dette Frp og venner ønsker seg: at du, når kroppen din svikter, skal være like pugget på forsikringsfordeler som på eksamen. På samme vis som heltidsstudentens hovedoppgave skal være å studere, er pasientenes mål å bli frisk.

Å konstant innføre «effektiviseringstiltak» som legger inn nye hindre for gruppene man lager tjenester for er en blå tråd i markedsliberal ideologi, og den rammer hardest de av oss som fra før er svakest stilt – fra studenten med 100 kroner til mat denne uka, til minstepensjonisten som prøver å forstå utallige inkassoplattformer. Helsevesenet, som studiestøtten, skal være verktøy som muliggjør fremgang, vekst og frihet fra lidelse. Men i et sammensurium av privatisering, underfinansiering og gebyrer risikerer de å bli forhindret av betalingsmur. «Tear down this wall», bruk pengene på helsearbeiderne og pasientene heller enn privatbyråkratene!

LES OGSÅ:  Umulig å unnslippe skjermens klør