Helt på det gylne gjennomsnittet

I en litt bortgjemt og stille gate på Svartlamoen ligger Verkstedhallen. På innsiden er det på ingen måte stille. Stemningen inne i bygget gir en følelse av å ha kommet litt for sent på et vors man egentlig ikke er invitert til. Men kjapt forstår man at man bare trenger en liten øl, så er man en del av stemninga med en gang. Luften dirrer av forventninger før Hybrida, linjeforeningen for ingeniørvitenskap og IKT, skal holde sin revy. 

 Revyen starter hardt og rett på med det som kan ligne en bootcamp- aktig fadderuke der studentene synger om studentlivets mange prioriteringer til melodien «I´ll make a man out of you» fra Mulan. Skal man bruke studietiden til å opprettholde en A eller ha det gøy? De synger at «E er med», et kjent visdomsord i hele student-Norge. De kommer frem til at det er viktigst å jage «Det Gylne Snitt», som forså vidt også er navnet på revyen. Skuespillerne har solide sangstemmer, og dansetrinnene sitter som de skal ved åpningsnummeret. 

Solid start

 Den første sketsjen bygger på at den ene skuespilleren mistet en Airpod da han danset til beina ikke klarte mer i det første nummeret. Vi som publikum ser at Airpoden sniker seg opp bak han, og det hele ender i en ellevill jakt etter øreproppen i Trondheims gater, noe de hadde filmet og viste på lerret ved siden av scenen. Dette var allerede en morsom sketsj, og teamet imponerte da de spilte videre på denne ved å vise hvordan Airpoden ertet skuespilleren ved å sende han snaps av ferier, skiturer og bading. Airpoden var også såpass frempå at den hadde fridd til revysjefs mor, bak revysjefs rygg. Denne sketsjen må ha krevd mye forberedelse og sanket gode resultater i form av mengde latter fra salen. 

Bandet bærer oss fra innslag til innslag og med en strålende god blåserekke føles overgangene flytende. De gjorde også en strålende opptreden under en sketsj der Cezinando sang om sine møbeltyverier til sin egen melodi «Håper du har plass». Her blander revyen også inn de litt for kjente politikervitsene. Jeg vedder på at du vet hva Cezinando, Bjørnar Moxnes og Sandra Borch alle har til felles, og de synger i denne sangen om tyveri av diverse saker og ting. Når revyen senere synger en sang med hyllest til Ravi, Bjørn Johan Muri og div. andre artister som var store på 2010-tallet viser de igjen at sang, det er de virkelig gode på. Det eneste som kunne gjort dette bedre var om Ravi selv hadde kommet ut på scenen. 

Mangler litt slagkraft

Innslagene som ikke er musikalske numre må jeg si at kanskje manglet noe ekstra. Politi for magiske vesener, kravstore planter og vann-støtende jakker er alle idéer som høres morsomme ut på skrivestua, men de krever en god punch for å lykkes. Noe jeg føler at disse sketsjene ikke hadde, dessverre. Et innslag avsluttes med skapelsen av «Anne Cy-Borg», en slags terminator-versjon av NTNUs tidligere rektor. Heldigvis kommer Anne Cy-Borg inn i flere sketsjer senere, da innslaget om hennes skapelse i seg selv var litt tam. 

Første del av revyen avsluttes med et nummer der vi får møte igjen karakterer vi har sett før, som Anne Cy-Borg og Bjørnar Moxnes. Igjen synges det om å være helt gjennomsnittlig, med linjer som «hold deg i midten så unngår du dritten». Og dessverre forutså revyen sin egen skjebne i andre del med denne moralen. 

I overkant mye guttastemning

Mellom flere av revyens innslag får vi i publikum lese små morsomme funfacts om revyen og innslagene før og etter. Disse handlet for eksempel om hvem som er single i gjengen, at det faktisk var revysjefs mor i den videoen, og minst overraskende kom «Visste du at: manusgjengen består kun av gutter?» etter en sketsj som omhandlet kjønnspoeng og forskjellene som finnes mellom kvinnelige og mannlige studenter. Dette er forsåvidt greit, da kjønnspoeng har vært et hett tema det siste året. Men kanskje begrense dette til én sketsj med masse futt i stedet for tre litt labre neste gang? Dere fremstår også litt bitre her, gutta.

 De fleste av sketsjene i andre del føltes ufullstendige og rasket sammen. Det at alle har allergier og matpreferanser for tiden er en helt gjennomsnittlig vits som faktisk kan gjennomføres som en god sketsj. Men at punchlinen er en svensk Charles Darwin som nedkjemper preferansene med naturlig seleksjon slår ikke kraftig nok for min smak dessverre. Og to nazistsketsjer der begges punchline er: «De er nazister» er kanskje noe man burde ha lagt igjen ved russerevyen. Noen innslag forklarer også seg selv, og fornærmer nærmest publikum ved å overforklare vitsen. 

Poledansende lege-bie stjal showet

På en annen side skal det nevnes at revyen hadde en ufattelig god dansegruppe med seg. I et nummer som ble introdusert med «Visste du at: bier kommuniserer med å danse?» får vi se en bie på legebesøk. Hele innslaget vises på enkelt vis ved at biene kommuniserte gjennom nettopp det å danse. Høydepunktet ved dette innslaget, og tør jeg si kanskje hele revyen, var når «bie-legen» begynner å pole-dance for å fortelle at bie-pasienten har fått kreft og videre hvordan de kan behandle det. Virkelig et imponerende og show-stopping innslag der premisset i seg selv også var underholdende og humoristisk.

 Revyen avsluttes med nok en sang om å være en hybrid og å komme seg gjennom studentlivet. Igjen sitter jeg der med tanken om at revyen bæres av gode musikalnumre, morsomme sanger og gode sangstemmer hos skuespillerne. Kanskje man møter Hybridarevyen på DT i kveld og?

LES OGSÅ: En studentmusikal en hver burde ha sett