Mennene bak maskene

Det skal godt gjøres å ikke ha fått med seg den populære trenden som alle snakker om, har med seg overalt, og ikke minst har på seg til enhver tid. Eller ikke alle, statistikken er ganske klar: 48 prosent av kvinner strikket i 2017, men bare stusslige 3 prosent av menn gjorde det samme.

Møt gutta som strikker 

Tommy Tran studerer fysikk og matematikk ved NTNU. Han begynte å strikke da han først kom til Trondheim og siden har han vært helt hektet. 

– Jeg begynte å strikke fordi alle studievennene mine strikket, forteller Tran. 

Da han ble invitert på strikkekvelder måtte han også ha noe å gjøre, og han lærte seg derfor å strikke. Han opplever miljøet i Trondheim som åpent og mangfoldig. 

– I Trondheim driver alle med så mye forskjellig. Så alle har sykt åpent sinn om de forskjellige tingene folk gjør, sier han. Nå har strikking blitt en fast del av hverdagen til Tran.

– Jeg strikker hver dag og hvor enn jeg har tid til å strikke. Jeg tar med strikketøyet overalt. 

Torje Håskjold Nango studerer utøvende klassisk piano ved NTNU, og ble bitt av strikke basillen på folkehøyskole. 

– Jeg var i et miljø der veldig mange rundt meg strikket. Selv er han åpen om strikkingen sin og har bare opplevd positive reaksjoner. 

– Kompisgjengen min synes det er kult at jeg har funnet strikkingen, forteller han.

LES OGSÅ: Øl-vott til påskelekene

Strikk var for de med pikk

Ingun Grimstad Klepp er professor i klær og bærekraft, og en av forfatterne bak boken Norsk strikkehistorie. I dag jobber hun på forbruksforskningsinstituttet SIFO der hun har jobbet med klær i over 20 år.

 Klepp forteller at strikketøy først kom til Norge som luksusvarer fra utlandet, som etter hvert også ble strikket i Norge.

 – Varene ble strikket i laug, altså av mannlige, profesjonelle håndverkere. Strikking var beskyttet kunnskap og forbeholdt menn. Slik kan man si at strikking begynte hos menn, forklarer hun. Etter hvert ble det strikket mer for produksjon og salg, først og fremst av kvinner, men også menn når det lønte seg. 

– Strikketrenden i dag er litt annerledes. Strikkingen har nå blitt mer og mer en hobby, og ikke noe vi trenger å gjøre, forteller Klepp. 

Ifølge Klepp er dagens strikketrend en del av en naturlig historisk utvikling.

– Vi har hatt tilgang på «fast fashion» så lenge og begynner å bli lei av det, sier hun. 

Strikking kan tolkes som en motreaksjon på masseproduksjonen av klær i dagens samfunn og at alle klærne er helt like. 

– Hjemmelagde klær blir jo noe litt annerledes og har en annen stemning rundt seg. Det er mer personlig og mer unikt.

Selv hopplandslaget strikker

 Ifølge de to strikkende guttene er det mange positive aspekter ved strikking, som også gutter kunne hatt mye glede av. Nango trekker frem det sosiale ved strikking, men også mestringsfølelsen det gir. 

– Jeg synes det er fint å lage noe selv og å ha et prosjekt over tid som blir til noe, forteller han. For Tran er strikkingen en fin mulighet til å være kreativ og uttrykke seg selv. 

– Jeg liker å være kreativ, men jeg har ikke så mye kreativ input i hverdagen min fra før av. Da funker strikking bra, forteller han. 

Videre beskriver han hvordan strikking hjelper ham med å koble av i en ellers hektisk studiehverdag. 

– Jeg liker å strikke før jeg legger meg. Det er så mye som skjer om dagen, så jeg føler at strikking er en koselig måte å avslutte dagen på og roe ned. 

Strikkeeksperten Klepp mener dette ikke er et ukjent fenomen. Hun trekker frem at det finske hoppelandslaget pleier å strikke mens de venter på å hoppe. Dette fordi det både er mye venting og for å roe nervene før de skal utfor kanten. 

– Mange opplever at de kan ta frem strikketøyet, og så blir de roligere og mer til stede i det de gjør, forklarer hun. 

Selv om Tran og Nango mener strikking har mange positive sider, kjenner de få andre gutter som strikker. 

– Jeg vet ikke hvorfor det er så få gutter som strikker. Jeg ser for meg at alle kunne syntes det er givende å drive med det, sier Nango.

Bukse eller kjole?

Klepp mener at det er en enkel, men samtidig kompleks grunn til at gutter ikke strikker. 

– Den største grunnen til at menn ikke strikker, er at andre menn ikke strikker. Man gjør det de andre gjør, forklarer hun. 

Hun mener at mange menn ikke engang tenker at det er en mulighet å strikke. Det er slik kulturer er: Man gjør det som er vanlig, og så tenker man ikke mer over det. 

– De har ikke vurdert det. På samme måte som at de ikke står opp om morgenen og tenker over om de skal ta på seg kjole eller bukse, argumenterer hun. 

Selv er hun en forkjemper for at det skal være mindre strenge normer for hva kjønnene kan gjøre, og et mindre skarpt skille mellom maskulinitet og femininitet. 

– Kunne man ikke tenke at hvis vi har litt av begge deler, så er vi rikere og mer fleksible og lever oss mer inn i livet til andre mennesker? 

Klepp mener at det å bryte med regler, normer og fordommer i seg selv er positivt.

Dominoeffekt

På NTNU Gløshaugen forteller flere av guttene at kultur og miljø er grunnen til at noen strikker og andre ikke. Aiden Gabriel, som studerer biologi ved NTNU, tror det handler om kultur. 

– Det er en «kulturgreie», og en terskel å komme over som kanskje ikke er like lett for menn. Er man i et miljø hvor mange strikker, oppstår det fort en dominoeffekt hvor flere slenger seg på trenden. 

– Det er ikke så vanlig for menn, og da er det vanskeligere å begynne også. Men på folkehøyskolen strikket jo alle. Også gutter. Da var det noen få som strikket først, og så hoppet resten på, sier Gabriel. 

Kompisen Daniel Bringedal, som også studerer biologi ved NTNU, sier seg enig i at det hjelper at andre rundt gjør det samme.

– Hvis jeg skal begynne med strikking trenger jeg et ekstra push, som at han hadde begynt med det, forteller Bringedal mens han peker på Gabriel. 

Bringedal synes også idéen med strikking virker kul, men terskelen for å begynne er høy. 

– Det er kult. Jeg skulle ønske at jeg gadd å gjøre det. Jeg liker idéen om at du bare kan lage ting selv. Vil du ha en kul genser, så kan du bare lage en.

LES OGSÅ: Trondheim er kåra til Norges beste studentby

Tålmodighetsprøve

Daniel Kristoffersen, Kristian Myklebust og Henrik Sjøvik studerer informatikk ved NTNU. De forbinder strikking med en hyggelig aktivitet som kvinnelige familiemedlemmer har glede av. Selv mener guttene at de ikke har tålmodighet til å strikke. 

– Det er noe jeg ikke føler jeg kunne satt meg ned og klart å holde på med så lenge. Det er litt for stille, man sitter litt for lenge i ro for min smak, sier Kristoffersen. 

Sjøvik er enig, og forteller at det rett og slett bare er andre ting som er høyere på prioriteringslisten. 

– Personlig er det fordi jeg ikke har tålmodighet til det, det er heller andre ting jeg vil gjøre som jeg synes er mer spennende. 

Myklebust sier også at det er en hobby som ofte involverer multitasking. Hadde han vært god på det kunne strikking vært interessant. 

– Jeg kunne godt tenkt meg å strikke, men jeg tror det er et problem for meg å multitaske; kvinner er jo bedre på det enn menn. Likevel er de positive til at andre menn strikker. 

– Hvis du dukker opp med egenstrikket genser så hadde det vært dritkult, sier Myklebust. 

Guttene henger seg heller ikke så mye opp i hva andre velger å drive med. 

– Folk må jo få styre med det de vil, det er ikke sånn at jeg hadde tenkt noe over det hvis de hadde kommet til meg og sagt de hadde strikket, sier Kristoffersen.

En nybegynnerguide til strikking

Trondheim er altså den rette byen for deg som har lyst til å bli en del av strikkekjøret, uavhengig av kjønn. Strikking er enklere enn mange tror, og det finnes flere behjelpelige strikkere i byen. 

– Youtube er også veldig god hjelp. Det er kjempemange videoer om hvordan du gjør ting, så jeg har lært mye derfra. Det er et tips til de som har lyst til å sette i gang, sier Tran. 

Tran anbefaler at man begynner med noe enkelt første gang man skal strikke. Da kan plutselig strikkeflammen tennes. 

– Hvis du starter med noe enkelt og får glede av det, så har du bare lyst til å fortsette. Sett i gang og prøv, sier Tran entusiastisk. 

Nango kommer med en oppfordring til alle som er interessert i å starte med strikking. 

– Ikke vær redd for å hoppe uti det. Og ikke vær redd for å spørre om hjelp, avslutter Nango.

LES OGSÅ: Rett og vrang med skåleklang