Sopp er mer enn hatt og stengel

Sopp er et eget rike av organismer som mangler klorofyll og livnærer seg av organisk materiale. Enten ved å leve i samarbeid med planter, som parasitter, eller ved å bryte ned dødt, organisk materiale. Soppriket er omfattende og det eksisterer tusenvis av arter i Norge av både sopp og muggsopp. Daglig leder ved Mycoteam Kolbjørn Mohn Jenssen forteller:

— Anatomien til sopp består av «kroppen», som er hvite tråder i bakken kalt myceltråder, og et fruktlegeme med stengel og hatt. Myceltrådene kan spenne over store arealer, og soppen tar opp næring gjennom disse trådene. Sopp har også et utvendig fordøyelsessystem som krever fuktighet for å kunne ta opp næring.

Mange sopper er både gode og viktige. Penicillin er en penselmuggsopp som tar livet av baktierier, og hardangerviddesoppen demper immunrespons og hindrer avstøtning til vev, noe som er gunstig under organtransplantasjoner. Det er også mulig å lage byggemateriale av sopp ved å la sterke myceltråder gro inn i en form med organisk materiale for å så varmebehandle formen. Til slutt er det hundretalls ulike sopparter det er trygt å spise, som samtidig skaper stor fornøyelse blant unge og gamle soppsankere.

Kok vekk giften

Til tross for at det finnes hundretalls forskjellige matsopper i Norge, har vi holdt oss til enkelte arter som ikke har giftige forvekslingsarter.

— Tradisjonelt har det vært matsopper slik som kantarell, fåresopp, matblekksopp, blek piggsopp, steinsopp, granmatriske og rødskrubb man har plukket mest av. Det er viktig å alltid varmebehandle alt av sopp man plukker. Rødskrubb og andre matsopper er tungt fordøyelig og inneholder giftstoffer som ødelegges under varmebehandling. Dersom man inntar rå eller underkokt rødskrubb vil man oppleve akutte magesmerter, oppkast og diaré noen timer etter inntak av soppen, forteller Jenssen.

Videre er det viktig å alltid forholde seg til oppdatert sopplitteratur. Før i tiden trodde man at alt av slørsopp ikke var giftig, men det viste seg at enkelte arter av slørsopp gir nyresvikt. Det er viktig å merke at både matsoppene man finner i butikken og leser om på mattilsynet sine sider er trygge å spise med rett tilberedning.

Du beholder soppstedet ditt i tiår

Sopp vokser over alt så lenge det er fuktig. Derfor vil man finne sopp i skog, mark, hus og hager. Avhengig av hvilke sopper man er på jakt etter kan man lete i forskjellige områder. I eldre, åpen granskog vil man eksempelvis finne fåresopp, steinsopp og kantareller. Når man først finner et bra soppsted vil soppen komme tilbake i flere tiår. Dette har med at mycel trådene vil leve under jorden selv om fruktlegemet råtner bort.

— Dersom du er noe morbid kan du gå i kirkegården for å plukke sopp. Det vannes ofte, det er gamle trær og godt jordsmonn. Da jeg var en fattig student dro jeg gjerne i parker eller kirkegårder etter matsopp, forteller Jenssen.

Plukk mens du jogger

Psykologistudent Eldrun Ellisiv Tveikra forteller at hun startet med å plukke kantareller da hun var liten. Senere vokste interessen for sopp og hun lærte seg noen enkle matsopper.

— Man må egentlig bare gjøre seg kjent med noen lett gjenkjennelige sopper som ikke har farlige forvekslingsarter. De jeg lærte meg var kantarell, traktkantarell, steinsopp og piggsopp. Det tok meg kanskje en time å lese meg opp på hvilke sopper jeg kunne spise, men jeg plukker aldri sopper jeg er i tvil om. I sommer fant jeg en sopp som kunne være sjampinjong, men siden forvekslingsarten var veldig giftig lot jeg være å plukke den, forteller Tveikra.

Videre forteller Tveikra at man kan gjerne kombinere det å plukke sopp med en joggetur. Da holder det ikke å kun oppholde seg på stien, men man bør heller løpe litt på kryss og tvers i skogen for å finne nye sopplasser.

— Folk foretrekker heller å plukke blåbær enn sopp i skogen. Jeg tenker at blåbær er lett å finne, og siden ingen dør av blåbær, er det gjerne tryggere og mer komfortabelt å sanke blåbær enn sopper som kan være vanskeligere å finne og gjerne giftige, forteller Tveikra.

Selv om Tveikra anbefaler at folk skal plukke sopp, forteller hun også at det er mye jobb med sopplukking. Når man er ute på sopptur bør man ta med kniv slik at man kan rense soppen, og dersom man plukker mye sopp er det også tidkrevende å tørke den. Selv forteller hun at soppen hun plukker ofte går til å lage pai.

Ikke smak på tilfeldig sopp

Soppene i skogen kan til tross for vakre farger og god smak inneholde dødelige giftstoffer. Det er hovedsakelig to varianter av giftige sopper man kan innta, og disse består av soppene man reagerer fort på, og de som tar flere dager før virker. Om man reagerer fort vil man typisk sett kaste opp soppen, mens sopper som bruker lengre tid på å virke har ofte cellegift.

— Selv om soppen smaker godt kan den være giftig. Giftslørsoppen vil til tross for god smak lede til nyresvikt tre til fjorten dager etter inntak. Derfor skal man aldri gå rundt i skogen å smake på tilfeldig sopp, siden små mengder av feil sopp kan ta liv. Videre vil giftslørsoppen vokse ved siden av traktkantarell, og selv om de to soppene ikke ligner, kan begge havne i soppkurven til en uoppmerksom soppsanker ettersom de opptrer i samme størrelse, forteller Jenssen.

Jenssen mener også at folk ikke må skremmes fra å sanke kilovis av traktkantarell, og avslutter med å fortelle:

— Soppene er våre venner som bryter ned organisk materiale og er til stor nytte for mange. La oss leve sammen, så blir både vi og soppen glad.