Humanitære kriser: – Verdens største utendørsfengsel

For å snakke om utfordringene er ekspedisjonssjef Leni Stenseth i Utenriksdepartementet, og leder Kathrine Holden for humanitære behov og analyse i Norges Røde Kors på plass. Stenseth presiserer at uttalelsene hennes kommer fra henne som privatperson.

Leder Ola Ingebrikt Støve av Sikkerhetspolitisk dag er innleder og panelets ordstyrer under kveldens arrangement.

Støve ønsker salen velkommen og innleder med eksempler på humanitære kriser i Ukraina, Gaza, Haiti og Myanmar. Han presenterer kveldens tema i én setning:

– Et tema som dessverre aldri vil-, men som heller aldri må miste sin relevans, forteller Støve.

En pulserende by

Stenseth har besøkt Gaza flere ganger og forteller salen om hvordan byen så ut sommeren 2023. 

Hun forteller om en pulserende by: 

– Gaza var en ganske hektisk by, med mange biler og brylluper overalt. Barn var ute med skolesekkene sine og byen var relativt urban.

Stenseth jobbet i UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten.

Hun forteller at de har 30.000 ansatte og opererer i Midtøsten. De ansatte er i all hovedsak palestinske.

– UNRWA er en nøytral humanitær organisasjon. Vi er en organisasjon som har langsiktige utviklingsmål. I tillegg fungerer vi også som en nødorganisasjon, klare for å tilby akutt hjelp.

LES OGSÅ:  Desse kan bli rektor

– Byen er et stort fengsel

Etter angrepene fra Hamas den 7. Oktober 2023, har UNRWA sitt arbeid vært vanskelig å gjennomføre. 

Silseth forteller også at et lukket Gaza ikke er noe nytt. Det er høye murer rundt byen og kysten voktes av israelske skip. Hun ser på byen som et stort fengsel. 

– De jeg snakker med i 10-12 årsalderen har aldri vært utenfor Gaza, og de mellom 17 og 18 år drømmer stadig om å dra. Gaza har i 17 år vært verdens største utendørs fengsel.

Silseth sier det er umenneskelige levekår som sårt trenger en endring. Hun forteller at det i snitt er 300 personer per toalett og cirka 2000 personer som deler dusj. 

– Det er helt ufattelig å se hvor ødelagt Gaza er nå. Hvor mange hus som er jevnet med jorden. Hvor mange skoler som ikke lenger finnes. Fremtiden til Gaza er i ruiner. 

Går hånd i hånd

Holden forteller at humanitære kriser kan både være en konsekvens av sikkerhetspolitikk, men også årsaken. 

– I løpet av de siste fem årene er antall mennesker som trenger humanitær hjelp i verden nesten tredoblet. Dette er da fra 131 millioner i 2019 til 300 millioner i 2024, sier hun.

Ifølge Holden er klimaendringer og kriger de to største driverne til humanitære kriser. Flere land i verden som også overlapper:

– Det er de mest konfliktutsatte landene som også vil kjenne sterkest på klimaendringene.

Noen lyspunkter

Holden avslutter sitt innlegg med noen lyspunkter, og trekker frem Afghanistan som eksempel. 

– I et land hvor kvinners muligheter er svært begrenset er jeg stolt over at Den Røde Halvmåne har klart å få kvinner i jobb på helsestasjoner. 

Holden mener at løsningen har ligget i måten den Røde Halvmåne har pratet med Taliban. 

– Å snakke om «kvinnehelse» fungerer ikke. Det liker ikke Taliban, men det er mulig å ha en dialog om det er snakk om helsen til mødre og barn, sier Holden. 

Hun trekker også frem støtten etter Russlands invadering av Ukraina i 2022. 

– Mobiliseringen av frivillige var imponerende. Det ble en firedobling i antall frivillige hos Røde Kors, avslutter Holden.

LES OGSÅ:  – Idéen om nøytrale forskere kommer fra middelalderen