Hva innebærer det egentlig å være mann?

En ettermiddag på Rosendal teater møter vi scenekunstner Katja Brita Lindeberg og hennes medskuespillere Benjamin Lønne Røsler, Joakim Thrane og Per Magnus Barlaug. Gjennom flere år har Lindberg forsket og lekt med idéen om en teaterforestilling om hva det innebærer å være mann. 

Når det jeg egentlig vil er at du skal holde rundt meg er basert på 30 dybdeintervjuer med menn i ulike aldre. Forestillingen er skrevet, regissert og delvis spilt av Lindeberg. Det var viktig for henne å være med i forestillingen. 

– Det var det ærligste jeg kunne gjøre. Først tenkte jeg at jeg ikke skulle være med, men siden det er jeg som har gjort alle dybdeintervjuene med mennene som prosjektet tar utgangspunkt i, var det viktig å vise at spørsmålene kommer fra meg.

Manipulert guttastemning? 

Forestillingen finner sted i en klassisk mannehule, hvor tre menn skal utforske ulike mannsklisjéer, som konkurranse og guttastemning, samtidig som de tar for seg utfordringer ved det å være mann. Ved siden av mannehulen er det et kontrollrom med én kvinne som observerer og kommuniserer med mennene via video. 

Lindeberg håper at hun og gjengen hun har laget forestillingen sammen med, kan si noe om hvordan det er å være mann med bruk av både humoristiske og alvorlige virkemidler. 

– Det er en forestilling med mye humor, og vi er i en veldig klisjéfull scenografi. Det er en blanding av de utrolig ekte og fine tekstutdragene fra intervjuene og det helt koko og absurde. 

Til tross for at store deler av stykket har en humoristisk vinkling, er hun ikke ute etter å tråkke på noen tær. 

– Jeg lager ikke dette for å ta menn. Jeg ønsker at det skal være større rom for alle mennesker. Vi snakker mer og mer om ulike minoriteter og representasjon, men mannen blir kanskje litt glemt. 

Hun forteller at forestillingen stiller spørsmål ved hvordan det er å være ham som ofte beskrives som en majoritet, og som det er knyttet forventninger til. 

LES OGSÅ:  – Ein kapitalistisk, amerikansk tradisjon.

Kjønner du hva jeg mener? 

Omtrent alle forestillingene Lindeberg har laget, har hatt et kjønnsperspektiv, basert på samfunnets syn og normer knyttet til kjønnet. 

– Kjønnet ditt er det første du kategoriseres ut fra når du blir født, og så puttes du inn i andre samfunnskategorier etterhvert. Kjønnene våre er kanskje den kategorien som er med å prege oss mest. Enten kan du leve opp til forventningene og normene knyttet til kjønnet ditt eller så bryter du, men jeg tror alle på én eller annen måte må forholde seg til det. 

Ved å bruke kunstneriske virkemidler sammen med forskning mener Lindeberg at man kan dekke flere perspektiver og vinklinger. 

– Du trenger ikke ha lest tusenvis av teoribøker om kjønn og sosiologi. Du får den kompleksiteten uten å sette fire streker under svaret, fordi de jeg har intervjuet, har sagt helt forskjellige ting.

Hun er glad i vise flere sider av mennesket i sine forestillinger. Mannen kan være alt: god, slem, barnslig, klok, overgriper og offer. 

– Det er ingen av oss som er utelukkende gode mennesker. Vi er komplekse. Vi har også mørke sider. Vi er aldri enten eller. Vi er så sammensatte at vi også blir ganske komiske når vi kaver rundt i livet.

Ukjønnt lende 

I 2018 lagde Lindeberg sammen med sin kollega Madeleine Nilsen Bare en våt munn, som er en tilsvarende forestilling, basert på intervjuer med kvinner. Etter at forestillingen ble fremført, var hun klar på hva det neste prosjektet skulle handle om. 

–Det ble veldig naturlig at den neste forestillingen måtte handle om menn. Så det blir på en måte oppfølgeren, men hvordan skulle jeg gjøre det som dame? 

Gjennom intervjuene har Lindeberg fått komme nær mennene. Hun forteller at hun har fått høre om alt fra ensomhet, angst og savnet etter venner til kroppskomplekser og usikkerhet. Det å kunne stille spørsmål fra utsiden tror Lindeberg var en fordel da hun intervjuet mennene. 

– Jeg er ikke så truende, lite dømmende og veldig interessert i sårbarhet, som jeg opplever at det ikke alltid er så lett å uttrykke. Det har gjort at mange av mennene jeg har snakket med, har følt at de kan dele personlige ting med meg. 

Et spørsmål uten svar 

– Hva innebærer det egentlig å være mann? 

– Ja, det er kjempekomplekst, for hva er det for noe, åpner Lindeberg.

Skuespiller Røsler fortsetter: 

– Jeg har ikke reflektert så mye over det før heller. Nå har vi blitt konfrontert med det av Katja; det at vi er menn, at vi er en «gruppe». Jeg har gått rundt hele livet og tenkt at jeg er meg, uten å forholde meg til noen kategorier utenfor det. 

Som forberedelse til stykket har skuespillerne blant annet vært på mannskonferanse i Berlin og deltatt på dragkingworkshop, som handler om hvordan man spiller mann på scenen. Skuespiller Thrane forteller at dette var en sårbar prosess. 

– Hvis man skal trenes og instrueres i hvordan det er å være mann, når man selv er det, det er en sårbar greie, og så fra en kvinne. Det er en veldig viktig dimensjon her.

LES OGSÅ:  International students scammed – were sold tickets to fake parties