<strong>BRA</strong> <strong>MED MANGFOLD: </strong>Bendik synes det er positivt at flere jenter velger utradisjonelt når det kommer til valg av studieretning.<strong></strong>
BRA MED MANGFOLD: Bendik synes det er positivt at flere jenter velger utradisjonelt når det kommer til valg av studieretning.

Hvorfor lykkes vi med å få kvinner inn på mannsdominerte studier – men ikke omvendt?

Flere jenter velger nå tradisjonelt mannsdominerte studier, men trenden med å velge utradisjonelt ser ikke ut til å nå guttene

Publisert Sist oppdatert

I det jeg ankommer Gløshaugen for å møte Bendik Støa, som studerer industriell kjemi og bioteknologi, slår koronarestriksjonene oss nok en gang i fleisen – NTNU har midlertidig stengt alle grupperom! Heldigvis har vi værgudene med oss og vi finner oss en benk ute, med det staselige Hovedbygget rett foran oss.

Flere jenter blant gutta på Gløshaugen

I forhold til de andre campusene i Trondheim, er Gløshaugen det campuset hvor det studerer flest gutter. NTNU har derfor en rekke prosjekter for å rekruttere flere jenter til å velge typiske ingeniør- og IT-fag, som for eksempel Jentedagen for jenter på videregående.

– Diversitet er bra uansett tenker jeg. Hvis det er noen grupper som er underrepresentert, er det fint å prøve å nå fram til dem også, sier Bendik.

Bendik er mer positiv til slike type arrangementer for å rekruttere flere jenter, enn for eksempel kjønnspoeng. Men han synes at det var kjipt da han selv gikk på videregående, og det bare var jentene som fikk lov til å reise til Trondheim på Jentedagen for å lære mer om teknologistudiene. Likevel tenker han at man må forskjellsbehandle litt for å få en mindre skjevfordeling mellom kjønnene.

– De tilbudene er for å skape interesse, men jeg var interessert allerede, så det er kanskje derfor jeg synes det var litt urettferdig, sier Bendik.

I motsetning til mange andre linjer på Gløshaugen er det blitt en overvekt av jenter på studiet til Bendik, men han er likevel positiv til at flere jenter velger utradisjonelt når det kommer til valg av studieretning.

– Før mente mange at jenter ikke skulle studere ingeniørfag. Men nå er vi faktisk kommet dit hvor det er 50- 50. Ja, litt flere jenter til og med, det er bare bra. Det er best hvis folk føler de får velge det de helst vil, mener han.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TRYGGE ANSIKTER: </span>I jentekomitéen er det alltid noen å snakke med<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold"></span>
TRYGGE ANSIKTER: I jentekomitéen er det alltid noen å snakke med

Ingeniør og teknologifag er framtiden

Jeg møter Hedvig Skorge og Elise Raaen Bø på Gløshaugen. De har begge valgt en utradisjonell studieretning for jenter, og studerer ingeniørvitenskap og IKT, et studieprogram hvor det er en klar overvekt av gutter. I en stadig digitalisert verden blir teknologi- og ingeniørfag sett på som mer og mer relevant og det var nettopp dette som gjorde at Elise valgte denne studieretningen.

For Elise kom interessen for data etter at hun hadde begynt på studiet, og hun tror også at det gode jentemiljøet er en stor grunn til at hun trives så godt. I linjeforeningen deres, Hybrida, har de en egen komité kun for jentene.

– Da jeg skulle søke høyere utdanning visste jeg ikke om jeg var interessert i data, men jeg antok at det var veien å gå. Det er lurt å kunne noe om, mener Elise.

Der jobber de for å styrke jentemiljøet og både Elise og Hedvig er med i denne komiteen. I jentekomiteen arrangerer de flere arrangementer i løpet av året som kun er for jentene på studiet.

– Utenom korona så har vi i hvert fall ett arrangement i måneden som kun er for jentene. Det kan for eksempel være en lunsj eller grilling i parken. Det er egentlig for å ta vare på de jentene vi har. Bli litt kjent på tvers av trinn, sier jentene.

Vi tar rett og slett mer vare på de jentene som faktisk starter.

Det ble også arrangert en jentedag dagen før studiet startet, hvor jentekomiteen var til stede. Der fortalte komiteen litt om studiet og snakket litt med de som skulle begynne. Både Hedvig og Elise synes det er veldig greit at jentekomiteen blir spurt om å være med på jentedagen slik at de nye studentene har noen kjente fjes når studiet begynner.

– Da er vi kjente og trygge ansikt, sånn at når de begynner så kan de alltid snakke med noen i komiteen vår. Vi prøver å ikke være så skumle i hvert fall, sier Elise og ler.

– Det skal være sånn at du bare kan komme til oss hvis du plutselig ikke har noen å henge med en gang, legger hun til.

LES OGSÅ: Hver andre student sliter psykisk, viser Shot-undersøkelsen

Tar vare på jentene på studiet

Hedvig synes selv det var godt å ha komiteen da hun skulle starte på studiet. Å flytte til en ny by kan være skummelt for mange, særlig om man skal begynne på et studieprogram hvor det ikke studerer så mange jenter fra før.

– Da jeg kom til Trondheim og ikke kjente noen, var det veldig godt å ha den komiteen. Da blir man kjent med både eldre og yngre trinn, og du har alltids noen du kan snakke med, sier Hedvig.

Jentene forteller at de er et godt samhold på tvers av trinnene blant jentene på studiet, og de har fått flere tilbakemeldinger på at mange synes det er veldig trygt og hyggelig å ha jentekomiteen.

– Vi vil i hvert fall ikke at det skal være et dårlig miljø, at man sliter med å finne venner som gjør at folk eventuelt bytter studie. Vi tar rett og slett mer vare på de jentene som faktisk starter.

<strong>POSITIV:</strong> Sento synes det er bra at Guttedagen viser hvor forskjellig sykepleieryrket kan være.
POSITIV: Sento synes det er bra at Guttedagen viser hvor forskjellig sykepleieryrket kan være.

– Som gutt får man aldri høre at man kan studere sykepleie

Sykepleie er blant de studieprogram - mene som har en stor overvekt av jenter, og jeg møter sykepleierstudent Sentoran Ratneswaran på Øya, som er campus for medisin og helsevitenskap. Sento forteller at det bare var tilfeldigheter som gjorde at valget falt på nettopp sykepleie.

– Jeg startet rett etter videregående på ingeniørlinja, fordi jeg fikk fortalt at jeg kunne passe til det. Der innså jeg at jeg ville jobbe med mennesker og ikke maskiner, sier Sento.

– Jeg tror problemet ligger i at de guttene med 54 studiepoeng heller søker på Gløshaugen eller andre plasser. For 54 er et høyt snitt, så jeg tror ikke ett kjønnspoeng kommer til å hjelpe noe særlig

Etter at Sento hadde sluttet på ingeniørstudiet var han involvert i en ulykke som gjorde at han tilbragte mye tid innom sykehuset og legekontoret. Det var først da han fikk øynene opp for sykepleieryrket og begynte å tenke over at sykepleierstudiet kunne være interessant.

– Som gutt tenker man aldri sykepleien. Det er ikke noe vi får høre noen gang, og jeg måtte selv tenke «oi kanskje dette kunne ha funka» for at det skulle gå.

Han tenker ikke så mye over at studiet er så skjevfordelt når det kommer til kjønn. Det viktigste for Sento er at han har valgt en studieretning som han trives i, men til tross for at de er få gutter, har det ikke vært noe problem å finne seg venner på studiet.

– Du blir veldig godt kjent med de guttene som er her. Det er mange jenter her, og du finner garantert gode venner blant dem. Vennskap er ikke begrenset til kjønn, forteller han.

<strong>SKEPTISK:</strong> <strong></strong>Sento mener at kjønnspoeng er feil metode for å få flere gutter til å søke sykepleierutdanninga.
SKEPTISK: Sento mener at kjønnspoeng er feil metode for å få flere gutter til å søke sykepleierutdanninga.

Mener kjønnspoeng er feil metode

Sento tror ikke at kjønnspoeng vil funke i lengden for å rekruttere flere gutter inn på sykepleierstudiet. Han tror det er en feil metode som kan få folk til å søke uten å egentlig ville bli sykepleier. Man burde heller fokusere på å vise fram flere sider ved yrket.

– Dette er et yrke som vektlegger empati. Hvis man bruker feil metode for å få folk til å søke, og som da dropper ut første eller andre året, er det liksom bortkasta igjen. Man kan kanskje heller vise fram flere sider enn bare det å stelle med gamle, som er det første mange tenker, sier Sento.

Guttedagene er et rekrutteringsprosjekt i regi av NTNU. Her kan gutter som går siste året på videregående komme til Trondheim for å lære mer om studietilbudene innen helse- og sosialfag. Dette er noe Sento er veldig positiv til. På disse dagene har også han fått opp øynene opp for hvor mye forskjellig sykepleien kan være.

– De gangene vi har hatt guttedagen har det vært dritkult. Jeg har møtt et par gutter nå i år som har kommet inn, og de har fortalt at det var på grunn av disse dagene at de fikk øynene opp for helsestudiet.

I Trondheim har sykepleierstudiet nesten like høyt snitt som mange av ingeniørstudiene, men Sento tror ikke at det er fordi snittet er for høyt at gutter ikke søker sykepleien.

– Jeg tror problemet ligger i at de guttene med 54 studiepoeng heller søker på Gløshaugen eller andre plasser. For 54 er et høyt snitt, så jeg tror ikke ett kjønnspoeng kommer til å hjelpe noe særlig, mener Sento.

LES OGSÅ: Dette er årets kandidater til NTNU-styret

Samfunnskritiske sykepleiere får kun applaus

Mannsdominerte yrker har også tradisjonelt hatt høyere lønn og status. Det tror Sento er mye av grunnen til at menn sjeldnere velger typiske kvinnedominerte studier.

– Sykepleierutdanninga er et kvinnedominert yrke og dessverre så har det vært sånn at damer er mer beskjeden når det kommer til lønnsforhandlinger.

Under koronapandemien har sykepleierne fått veldig mye fokus i media, og det har kommet tydelig fram hvor samfunnskritiske sykepleierne faktisk er. Til tross for at yrket har fått mye positiv omtale i sosiale medier, har ikke den positive omtalen gjort noen særlig forskjell for sykepleierstudenten.

– Vi driver og snakker om hvor viktig sykepleierne er, men så får de ikke noe mer enn applaus klokken 18. Når vi ser hvordan vi behandler de viktige sykepleierne, så kan det ikke friste noe mer for de guttene som kanskje er mer opptatt av lønn, sier Sento oppgitt.

Han tror at mange gutter har gal innstilling til sykepleieryrket. Selv mener han det er viktig å vise fram det studiet har å tilby. Han tror derfor arrangementer som guttedagene kan gi et bedre innblikk i hva sykepleien faktisk er og at det kan åpne øynene til mange.

– Et år hadde vi full simulering med en pasient som hadde vært i en sykkelulykke. Plutselig går pasienten i stans og vi fikk elevene på videregående til å begynne med hjertelunge-redning. Da får du puls, og jeg tror også mange sitter igjen og tenker «shit, sykepleien kan være kult, altså», avslutter Sento.

Kjønnsfordeling blant søkerne på linjene omtalt i denne saken:

Antall søkere ved NTNU 2020

  • På industriell kjemi og bioteknologi var det totalt 1088 søkere, hvor 667 av disse var kvinnelige søkere og 421 var mannlige søkere.
  • På ingeniørvitenskap og ITK var det totalt 917 søkere. 300 av disse var kvinnelige søkere og 617 var mannlige søkere.
  • På sykepleieutdanninga ved NTNU var det totalt 5006 søkere. 4291 av disse var kvinnelige søkere, mens 715 var mannlige søkere.

Antall søkere ved NTNU 2021

  • På industriell kjemi og bioteknologi var det totalt 1042 søkere, hvor 656 av disse var kvinnelige søkere og 386 var mannlige søkere.
  • På ingeniørvitenskap og ITK var det totalt 820 søkere. 276 av disse var kvinnelige søkere og 544 var mannlige søkere.
  • På sykepleieutdanninga ved NTNU var det totalt 4388 søkere. 3781 av disse var kvinnelige søkere, mens 607 var mannlige søkere.

Kilde: Samordna opptak.