– Hva skal rektor gjøre, liksom?

Foreldre som forsøker å gjøre livet så lett og smertefritt som mulig for sine egne barn kalles ofte helikopterforeldre eller curlingforeldre. Flere steder i landet kan det virke som at disse foreldrene også har inntatt banen på universitetene.

P4 nyheter og NRK skriver at ansatte ved UiA og Studentsamskipnaden i Oslo opplever at flere og flere bekymrede foreldre ringer med spørsmål om studielivet til barnene sine, og ønsker å fikse problemer for dem. Dette kan dreie seg om alt fra studievalg og karakterer til boforhold.

– Jeg hadde blitt sur om mamma hadde gjort det, sier folkehelsestudent Kristine Opheim ved NTNU.

Bevegelsesvitenskapsstudentene Rebekka Harstad og Fanny Schoombie er enige med Opheim. De synes ikke det er innenfor at foreldre kontakter studieledelse eller lignende for å løse problemene til barnene sine.

Ifølge jentene kan det være mange grunner til at flere foreldre har lyst til å gripe inn i hverdagen til deres unge lovende.

– Utdanning har jo blitt viktigere nå enn tidligere. Derfor involverer foreldre seg kanskje mer for å sikre at det går bra med studieløpet til barnene, sier Schoombie.

LES OGSÅ:  – De gir virkelig alt i kampsaken sin, ofte med eget liv i fare

Selvstendige trondheimsstudenter

De tror den økte forekomsten av innpåslitne student-foreldre er forlengelsen av en trend fra mange videregående skoler.

– Det er nok de samme foreldrene som syr puter under armene på barnene når de går på videregående, som sliter med å gi slipp på vanen når de ikke bor hjemme lenger, mener Opheim.

De er enige om at det er viktig å være selvstendig i studietiden, og at det burde skje uten foreldrenes innblanding. Det er ikke galt å rådføre seg med mor og far hvis man møter problemer, men man bør ikke legge ansvaret for å løse dem i deres fang.

– Som student er man jo blitt voksen. Det er viktig å prøve og feile, det er jo det man lærer av, påpeker Harstad.

De kjenner selv ingen med foreldre som blander seg inn for mye, og har inntrykk av at NTNU-studenter er gode på å klare seg selv.

– Veldig mange av studentene her har flyttet langt hjemmefra, og er kanskje relativt selvstendige i utgangspunktet. I tillegg er studiemiljøet så godt at man alltid har noen å spørre rundt seg, før man vender nesen hjemover, fortsetter Harstad.

LES OGSÅ: Boksing er for jenter

Vant til å løse problemer

Utvekslingsstudentene Pedro Teixera fra Portugal og Peik Oude Brunink fra Nederland kjenner til lignende problemstillinger hjemmefra.

– Mange foreldre er vant til å være overbeskyttende, og mener at barnene deres er ufeilbarlige. De tenker kanskje at det er universitetets ansvar å løse studentenes vanskeligheter, sier Teixeira.

De ser ikke helt poenget i at foreldre tar kontakt med universitetsansatte, og tror ikke foreldre helt forstår at de ansatte ikke kjenner studentene på et personlig nivå, slik som på videregående.

– Jeg tror ikke det er særlig nyttig at foreldre ringer rektor i alle fall, hva skal rektor gjøre, liksom, spør Teixiera.

Teixera og Bruninik er sikre på at studentene på NTNU har godt nok utgangspunkt til å klare seg selv uten bistand fra foreldrene.

– Det er jo mange ingeniørstudenter her. Som ingeniørstudent er man vant til å jobbe for å løse problemer, og velger sjelden den letteste utveien, mener Brunink.

Best om studentene kontakter selv

Studieveileder Ranja Ørnes ved Institutt for psykologi forteller at henvendelser fra foreldre forekommer, men at det sjeldent er et problem.

– Ofte er det praktiske spørsmål om eksamen, for eksempel hva som skjer om man er syk på eksamensdagen.

Selv om hun helst skulle sett at studentene tok opp disse spørsmålene selv, antar Ørnes at de fleste foreldre gjør det for å hjelpe til dersom barnene deres syns det er vanskelig. 

– Siden vi ikke kan gi opplysninger om studentene våre, må vi svare på generelt grunnlag. Derfor er det best at studentene kontakter oss personlig, sier Ørnes.

Flinke til å ta ansvar 

Leder for boligutleie Tina Landfastøien ved Sit opplever at det er færre bekymrede foreldre nå enn tidligere som tar kontakt angående barnene sine.

– Da det var søkerlister for å få bolig hos Sit, fikk vi gjerne henvendelser fra foreldre som lurte på hvor barnene deres lå på listen, og når de fikk svar på søknaden. Etter at vi fikk en digitalisert løsning uten venteliste ser vi mindre av det.

Landfastøien forteller at det er innflyttingsprosessen som gjerne bekymrer foreldrene mest, men så snart barnene er losset inn på studenthybelen, trekker foreldrene seg ofte ut av bildet.

– Vi får nesten aldri henvendelser etter innflytting. Studentene er flinke til å ta ansvar og kontakte oss selv dersom de opplever utfordringer med bosituasjonen. Jeg har inntrykk av at de er ganske selvstendige.

Likevel syns ikke Landfastøien at foreldre skal sky unna å ringe dersom de virkelig lurer på noe.

– Studenter og foreldre er jo i en ny situasjon når barnene skal flytte for seg selv, og det er ikke unormalt å sitte med bekymring. Foreldre er velkomne til å ta kontakt, så svarer vi så godt vi kan.

Landfastøien presiserer at Sit har taushetsplikt, og at de ikke vil utlevere spesifikk personlig informasjon om studentene selv om foreldrene ber om det.

LES OGSÅ:  Ansatte og studenter samlet i protest mot utviklingen i universitetssektoren