Hobbykleptomani dekorerer kollektivet

Vi møter noen studenter i et kollektiv i Østbyen. De stiller anonymt til intervju, og vi kaller dem Anne, Fredrik, Kristian, Halvor og Torbjørn.

I kollektivet har de en imponerende samling av skilt. Det er spesielt ett skilt som er en kilde til stolthet.

Det er fra en E6-avkjøring og er saget i to.

Selv om skiltet er halvert, dekker det nesten hele veggen fra gulv til tak.

Til tross for at personen som tok skiltet har flyttet ut, lever historien fortsatt videre. Etter at han fant det, tok han det med seg til et verksted der de fikk kappet det i to. Deretter fraktet han det hjem på sykkel, en distanse på nesten to kilometer.

– Helt hvordan han fikk det fraktet med seg, vet jeg ikke. Det måtte jo bli delt i to for å i det hele tatt få det inn døra. Om man kan få det ut igjen uten å påføre store skader har jeg ingen anelse om, forteller Anne, som bor i kollektivet nå.

Studentene forklarer at det er et hierarki av hvilke skilt det er gjevest å få med seg hjem.

– Det er en kombinasjon av hvor kult det er og hvor ulovlig det er å få tak i det.

– Hadde det vært ikonisk nok kunne jeg nok dratt ganske langt for å ta det, sier Fredrik.

Studentene i kollektivet forteller at de minst ettertraktede skiltene er parkeringsskilt og skilt fra Bunnpris.

– Jeg tok faktisk et Bunnpris-flagg en gang, men ble så flau at jeg gikk tilbake med den. Ikke så mye av dårlig samvittighet, men mest fordi det var den nærmeste butikken, så det ble litt upraktisk å potensielt ikke kunne gå dit mer, forteller Anne.

Det er derimot mye gjevere å ha skilt relatert til NTNU, forteller studentene.

– NTNU-bokstavene hadde vært kult å ha, men jeg har hørt universitetet er ganske gode på å finne folkene og få dem tilbake, så kanskje ikke, sier Anne.

Sit: – Vi legger oss ikke opp i hvordan studentene innreder

Studentene vi møter i Østbyen bor i Sit sine boliger, og de forklarer at Sit ikke alltid reagerer med begeistring når de får nyss om beboernes kleptomane vaner.

– Det har vært vaktmestere innom som advarer oss om at vi må fjerne dem. Noen synes det er gøy, mens andre mener det er feil og at skiltene burde fjernes. En vaktmester ringte veivesenet eller politiet og fortalte om E6 -skiltet, men de sa bare at siden det hadde skader var det pensjonert, forklarer Kristian.

Tommy Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Sit, sier at de ikke kjenner til at det er blitt gitt noen instruks om å fjerne skiltet.

– Hvis dette har skjedd, er det ikke som følge av noen overordnet føring i Sit. Det er vanskelig å kommentere ytterligere uten å kjenne detaljene i saken, sier Danielsen.

Danielsen mener det kanskje kan skyldes en misforståelse, ettersom skilt og bilder skal være festet i bildelister, slik det står beskrevet i leiekontrakten.

– Dersom dette ikke etterfølges vil det bli gitt beskjed om at bilder må henges fra list eller fjernes. I Sit legger vi oss ikke opp i hvordan studentene som bor hos oss møblerer eller benytter boligen sin, utover forhold som er regulert i leiekontrakten, forteller Danielsen.

LES OGSÅ:  Støre: – Studenter er godt rustet for Norges digitaliserte fremtid.

Tradisjon blant studenter

Studenter har i en årrekke vært kjent for å velge merkene Ikea og Statens vegvesen når det kommer til innredning av studenthybelen.

Vi besøker et guttekollektiv der beboerne hører til gruppen studenter som har en tilbøyelighet til å rappe skilt. Guttene stiller anonymt til intervju, og vi kaller dem Pål, Ole, Peder og Bendik.

Kollektivet er innredet med et stort NRK-skilt som tidligere har stått ved hovedinngangen til NRK-bygget på Tyholt. Guttene forteller at de skrudde ned og fraktet skiltet hjem etter en fest i fadderuka.

Økonomien er trang og ved litt kløktig kleptomani, får de kanskje råd til å kjøpe en ekstra øl på byen.

– Vi gjorde det på to dager. Den første kvelden skrudde vi ned alt unntatt to skruer, men så kom det en person og sa vi ikke kunne ta skiltet. Da pakket vi ned, men dro tilbake lørdagen etter og fullførte, forteller Ole.

– Det var litt Oceans 11-vibes, egentlig. Et todagers-«heist», sier Peder.

Skilt-stjeling virker å være en tradisjon med røtter som strekker seg tilbake til før guttenes tid i kollektivet de nå bor i. De forteller at det var skilt i kjelleren da de flyttet inn, så det føles riktig å videreføre tradisjonen og utvide samlingen.

På spørsmål om hvorvidt de har et spesielt skilt i kikkerten, svarer guttene at både Gløshaugen- og Dragvollskilt er aktuelle. Også de store blå bokstavene som staver NTNU utenfor Hovedbygningen er på ønskelisten, men de tviler på at det hadde vært gjennomførbart å stjele disse.

Guttene forteller at det foreløpig ikke har vært noen negative konsekvenser av stjelingen.

– Det verste med alt dette var at det ikke ble NRK-sak av det. Vi håpet jo på det, sier Pål.

– Ingenting, bare glede. Folk kommer på besøk og synes det er kult, sier Bendik.

Kun fra staten og store bedrifter

Studentene vi møter er nøye på å understreke at de kun ville stjålet fra staten og større bedrifter.

– Det går fint å stjele fra staten. Det er en liten kostnad i forhold til alt annet vi driver med. Hvor mye penger bruker vi ikke på byråkrati, liksom, sier Pål.

De er opptatte av hvem som må betale for å erstatte de stjålne skiltene, og vil unngå å påføre privatpersoner eller små bedrifter økonomiske tap.

De får ikke dårlig samvittighet så lenge ingen rammes personlig av tyveriene.

– Jeg mener det er en viktig forskjell med tanke på hvem som må finansiere det nye skiltet. Hadde det vært fra en privatperson som må erstatte det selv, hadde det vært veldig stusselig å stjele fra dem. Men fra den norske staten … Det må være greit, sier Peder.

Peder forteller at han har sett hvor mange skilt som er tilgjengelige for å erstatte stjålne skilt, og at han ikke har noen kvaler for å drive med skilt-stjeling.

– Faren min er en av dem som erstatter skiltene som blir ødelagt eller borte. Jeg har vært med ham på jobb og sett skiltlageret staten har. Det er mange skilt. Så jeg tror ikke de lider noen nød, forteller han.

LES OGSÅ: Equinor avsluttar samarbeidet med UKA.

Rebelsk oppførsel av studentene

Å kun ta ting fra staten, og ikke privatpersoner, er et gjennomgående prinsipp hos flere av studentene vi møter. Respekt for hvem som finansierer erstatningen er viktig for studentene. – Den dagen de øker studiestøtten og vi har råd til å kjøpe litt ordentlig kunst skal jeg slutte.

– Da kan jeg dekorere hybelen uten å måtte bruke trafikkskilt. Det er jo en form for kunst, forklarer Anne.

– Jeg tenker også at vi har altfor mange skilt her i landet og at mengden godt kan reduseres litt. Folk benytter seg uansett alltid av Google Maps, sier Halvor humoristisk.

– Den dagen de øker studiestøtten og vi har råd til å kjøpe litt ordentlig kunst skal jeg slutte.

Studentene i kollektivet på Berg reflekterer rundt det tillitsbaserte samfunnet man har i Norge, men mener selv at de ikke påvirker den tilliten, hverken positivt eller negativt.

De stjeler fra den rike skiltstaten for å gi til de skiltfattige studentene, som med andre ord er dem selv.

Til tross for at noen viser avsmak for skilt -stjelingen, mener den ene studenten vi møter at studenter generelt faktisk har blitt snillere enn hva de var før.

De påstår humoristisk at de er litt som Robin Hood.

– Før var det en greie å ta logoene som sto på enkelte biler, som Mercedes og Jaguar. Folk tok dem og brukte dem til pynt hjemme. Man tok også bilskilt før, men det ser jeg ikke noe særlig av nå. Så kanskje man egentlig har blitt snillere, undrer Torbjørn.

– Koster mellom 5000 og 20 000 å erstatte

Fra fylkeskommunen forteller byggeleder på driftskontrakten i Trondheim Eskild Bjørklimark at de ikke har inntrykk av at det er et stort problem at studenter stjeler skilt fra veiene deres i Trondheim.

– Vår entreprenør melder også tilbake at dette ikke er et utbredt problem på våre veier. Det var en periode for to –tre år siden at noen skilt forsvant, men dette var i mer perifere områder, sier han.

Bjørklimark sier at skiltene som forsvant den gangen var fareskilt med elg og sau på.

– Vi antar at dette var turister som ville ha skilt som suvenir, sier han. Samtidig understreker Bjørklimark at i den grad skilt stjeles, så er det uheldig.

– Det er ikke ønskelig at det stjeles skilt. Erstatning av skilt går på bekostning av annet veivedlikehold. Budsjettene til vedlikehold på fylkesveiene er lave, så det er klart at det ikke er ønskelig å måtte bruke ressurser på dette.

Bjørklimark sier det varierer hvor mye det koster å erstatte et skilt.

– Det koster gjerne mellom 5000 og 20 000 kroner å erstatte slike skilt, forteller han.

Bjørklimark sier at de vil vurdere anmeldelser om problemet øker i omfang.

– Skilttyveri har blitt anmeldt andre steder i Trøndelag tidligere, sier han.

Bjørklimark har en klar oppfordring til studenter som har drevet med eller vurderer å begynne med skilt -stjeling:

– La være å gjøre dette. Vi ønsker å benytte ressursene våre på å holde veiene våre i god stand, i stedet for å måtte erstatte stjålne skilt.

– Og om det er noen angrende studenter der ute, som våknet opp med et skilt i stuen etter en lørdagskveld, hva sier du til dem?

– Sett det tilbake ved skiltstangen det ble tatt fra.

LES OGSÅ: Sosiologifestival med akademisk halvtime – og litt øl.