Knauskorets vårkonsert – musikalitet på et annet nivå

Når våren har kommet til Trondheim, var det på tide at Knauskoret skulle fremføre sin vårkonsert. Publikum er høylytt og engasjerte, ivrige for å få en smak av Knauskoret. Lysene slukkes og konserten sparkes i gang. 

Konserten starter med at det vises en liten munter film på et lerret med komiske innspill av Knauskoret i sine svarte og hvite striper. De kommer så glade og harmoniserende inn døren mens de inntar scenen. 

Selv om koret synger a cappella, undrer jeg meg om Knauskoret spiser CDer til frokost. Fordi stemmene deres er bare helt av en annen verden. Låten «Erase Me» framføres, og setter salen helt i transe.

Så dras det fram et zebrakostyme, og et av kormedlemmene blir forvandlet til en zebra og snakker om hvordan han har funnet seg selv i dyrenes ånd. Knauskoret synger «Animal Spirit» for første gang. Det er en munter, glad og rytmisk låt som kunne fått hvem som helst til å finne fram danseskoene. Men et bredere musikalsk spekter venter meg. 

 LES OGSÅ:  Whammyboy leverer danseriff i strobelys

Jentene trer av scenen og lar Knauskorets gutter synge den vakre og sårbare låten «The Night We Met». Med de blå scenelysene som lyser opp guttene, frelses salen. Så delikat og fint, hvordan kan de oppnå dette med bare stemmebåndene alene? 

Når jentene kommer tilbake på scenen, kommer en romantisk publikumsfavoritt. Bruno Mars sin «Leave The Door Open» fremføres. Dette er virkelig en lekker og fin versjon av låten, som stråler av kjærlighet og gir skikkelig wow-faktor. 

Takten av låten holdes av at kormedlemmene klapper hendene sine og tramper litt forsiktig med beinene. Det høres ut som et bankende hjerte til den heldige som får denne låten sunget til seg.

Videre var det jentene sin tur, og med scenen alene tok de med meg på reise opp til galaksen. Framføringen av låten «Levitating» av Dua Lipa var spinnvill. Det ble rap, det var høye toner opp til himmelen, og jeg ville fly vekk med dem inn i evigheten. Det virker som det er ingenting Knauskoret ikke kan synge. 

Etter kun en stakkarslig time nærmer det seg slutten av konserten. Knauskoret fremførte «Runaway» av Aurora og viser nok en gang hvordan de vakre stemmene deres kan harmonere med hverandre, og hvor godt de samarbeider.

Akkurat som de gikk inn, tredde de av scenen mens de harmoniserte. Alt var en glede på denne konserten. Hele konserten var bare et praktstykke av sang, glede og musikalitet, med vakker harmoni og dansetrinn og skuespill.

Knauskoret så ut til å ha det gøy på scenen og det så ut som de virkelig elsket å synge. Jeg vet i hvert fall at jeg kommer til å leve på denne konserten en liten stund til.

 LES OGSÅ:  Heksene fasiliterer ikke en fredelig lørdag på ISFiT