FENGSLENDE ATMOSFÆRE: Lyd og lys spilte på lag denne lørdagskvelden.

Konsertanmeldelse

Svensk, psykedelisk pop for massene

Dina Ögon forente det menneskelige og umenneskelige foran den fullstappede Storsalen.

Få år etter å ha blitt skutt opp på skandipopstjernehimmelen, blant annet gjennom et utrop fra Tyler, The Creator, virker det som Dina Ögon er et band som er på alles lepper. Men, hva er det som gjør at psykedelisk soul-pop treffer blink hos trondheimspublikumet og fyller Storsalen på Samfundet?

Fra første sekund er det klart at publikum er i trygge hender. Bandet åpner med låten «Mormor», med en groove seigere og søtere enn honning på peanøttsmør. Publikumet svaier fra side til side og smilene er brede. Jeg skåler med noen som må være foreldrene til en medstudent; taket i Storsalen er høyt, og her føles alle velkomne.

Kvartetten på scenen delegerer oss mesterlig gjennom låt etter låt fra sine tre album Dina Ögon, Oas og Orion. Lydbildet er klart og tydelig, definitivt blant de bedre lydtekniske opplevelsene jeg har hatt i Storsalen. 

LES OGSÅ:  Whammyboy leverer danseriff i strobelys

PARKINGENIØR: Love Örsan kan mer enn å riffe på bass.

Daniel Ögrens luftige gitarteksturer setter stemningen, og Christopher Cantillos bunnsolide trommer grunner det hele og får hodene i publikum til å svinge i takt – sannsynligvis er det noen såre nakkemuskler rundt om i Trondheim den påfølgende søndagen.

Bassist Love Örsan har en fengslende scenepersonlighet der han danser rundt på scenegulvet. Denne mannen, med tidsriktig mullet, er altfor kul til å ha en dagjobb der han ivaretar biologisk mangfold i grøntområder rundt Stockholm. Men igjen, kanskje det er nettopp dette vanlige og menneskelige som gjør at Dina Ögon treffer så godt.

Anna Ahnlunds spinnville vokalakrobatikk er derimot langt fra menneskelig. Mesteparten av kveldens soloer tildeles Ahnlund, med rette. Gjennom et velutstyrt pedalbrett sender hun stemmen i bane rundt Storsalen, og bergtar både begeistrede jazzmusikere og de som ikke hadde hørt om bandet før i kveld. 

Den eneste kritikken av denne kvelden må rettes mot de som ikke fikk med seg teksten på «Oas» og trodde det var en klinelåt. Isolert sett går det helt fint, men jeg vil gjerne ikke være i fysisk kontakt med to par i kjærlig omfavnelse samtidig. Men, la dette heller komme bandet og konserten til gode. Dina Ögon treffer på alle punkter, og er et glimrende tilskudd til den pågående ISFiT-festivalen. 

LES OGSÅ: Heksene fasiliterer ikke en fredelig lørdag på ISFiT

Powered by Labrador CMS