10/10 would laugh again

Å sitte på fremste rad under stand-up er noe man helst vil unngå, med mindre man synes det er trivelig å være en levende skuddskive for komikernes verbal mitraljøse. Skudd ble avfyrt i Storsalen på onsdag, og som markedsført av ISFiT selv fikk abs’a mine mer trening i løpet av en kveld enn jeg har utsatt dem for, i jakten på sommerkroppen de siste to åra.

For å innlede kvelden fikk vi se en nydelig Powerpoint-presentasjon av lokale komiker Anders Tangenes. Her ga han en kjapp gjennomgang av fakta om Norge for våre besøkende ISFiT-studenter. Med kjappe bemerkninger som at Veronica Orderud er Norges statsminister og bor på gård med sine svigerforeldre, og at Per Sandberg er Norges fremste gangsta-rapper klarer han i hvert fall å få oss nordmenn til å le. Mellom en dissing av «Ole på fremste rad» og lysbilder klarer også Tangenes å skyte de vanlige skuddene i retning Dragvoll, og formulerer «humaniora-dissene» så velartikulert at våre besøkende også skjønner at Bachelor i Religionsvitenskap ikke er ettertraktet på det norske jobbmarkedet, heller.

Les også: Undercover Refugee

Etter en kort allsang arrangert av kveldens konferansier Mari Djuve, kjent fra UKErevyen 2015 og 2017, ble vi introdusert til Jonis Josef og Dex Carrington. Førstnevnte ble i 2017 nominert til Årets gjennombrudd og er aktuell med egen serie på NRK våren 2019, og sistnevnte ble først kjent i Norge da han i 2011 dukket opp på MTV og VGTV med den alternative reiseserien Dexpedition.

Med klassisk observasjonshumor og satire rekvirerer den engelsktalende Dex Carrington et solid stålgrep rundt lattermusklene til samtlige i publikum. Han forteller ville og levende historier om overdrevet bruk av kokain, den gangen de forgifta en asiatisk utvekslingsstudent med dank kush, og saftige stikk mot abortloven i USA – samtidig som han benytter muligheten til å skryte over sine kinesiske språkkunnskaper ved bruk av en utvekslingsstudent. Carrington eier scenen og fjerner rampelysets restriksjoner ved å prate både til publikum og scenearbeidere underveis, og i likhet med både Tangenes og Jonis Josef utnytter han muligheten til å disse «Ole på fremste rad» så ofte som overhode mulig.

Hvorvidt «Ole på fremste rad» var et planlagt offer eller ei finner vi nok aldri ut av, men det var en ruvende latter som spredde seg gjennom lokalet da også Jonis Josef fant ut at ovennevnte var et morsomt «offer» og bestemte seg for å dra ham på scenen med en annen heldig utvalgt for å kjøre improvisert scenekunst og lydteater med konferansier Djuve og de heldige utvalgte.

Les også: 500 kultur-kroner i inngang, takk

Jonis Josef, i likhet med Carrington, har en innlevelse og karisma som få klarer å spille ut, og det er utvilsomt ikke tilfeldig at han fikk nominasjonen som Årets gjennombrudd under Komiprisen 2017. At også NRK satser på å gi han et eget program kommer ikke som et sjokk på undertegnede – for Jonis Josef er virkelig morsom. Han er en av de få som klarer å skape original og morsom humor basert på hudfarge, uten å utnytte kortet man har blitt tildelt for hardt, eller spille på utdaterte stereotypier.

ISFiT har virkelig truffet spikeren på hodet med bookingen, og at komikernes opptreden glir sømløst og henviser til hverandre setter virkelig prikken over i’en. Arrangementet virker gjennomført og godt planlagt, og undertegnede forlot Samfundet med et smil om munnen og vondt i magen.