Panelsamtale: «Hvorfor tror du?»
Hvorfor tror du?: Et møte mellom fire troende
Hva er det som gjør at mange tror? I et forsøk på å åpne dialog satte fire troende seg ned for å snakke om hvorfor de tror på en gud
I år er det tiende gang kristne studenter ved NTNU arrangerer Skepsisuka, et årlig arrangement der «skepsis møter tro», og målet er å ha samtaler som skaper forståelse for ulike perspektiver om tro og livssyn. I løpet av fem dager kan man under ulike seminarer og debatter stille de spørsmålene man har om tro, for eksempel under panelsamtalen «Hvorfor tror du?», som fant sted på Gløshaugen onsdag kveld. På dette arrangementet var det to kristne og to muslimske deltagere, som hadde en samtale om hvorfor de tror på det de tror på samt svarte på spørsmål fra salen og hverandre.
Auditoriet var nokså fullt, og både publikum og panelet holdt en god samtale gjennom kvelden. Ordstyrer Trygve Rud startet arrangementet med en introduksjon der han gjorde det tydelig at det skulle være en respektfull og åpen dialog, ikke en diskusjon. De som satt i salen kunne legge inn eventuelle spørsmål digitalt til en spørsmålsdel på slutten av panelsamtalen, men det var også åpent for å stille spørsmål til deltagerne etter panelsamtalen hvis man ikke hadde lyst til å stille dem i plenum. De som ønsket kunne bli med på middag i etterkant.
Temaene som ble tatt opp først var hvorfor de i panelet tror, og da fikk publikum høre både rasjonelle argumenter og personlige grunner for hvorfor paneldeltagerne har valgt å tro. Blant annet begrunnet begge sider for dette med at de ikke klarer å tro på at universet er skapt ved en tilfeldighet uten en skaper. Selv om paneldeltagerne hadde forskjellige veier inn til troen, hadde de nokså likt grunnlag for at de tror.
I løpet av kvelden var samtalen innom temaer som tvil, hvorfor man stoler og tror på Bibelen og Koranen, og hva som skiller og forener kristendommen og islam. Siden religion kan være et sårt tema, kan det være bekymring for at det kunne bli en diskusjon, dersom det kom opp visse temaer. Selv om det for eksempel under samtale om Treenigheten i kristendommen et lite sekund kunne virke som det skulle eskalere, sørget en flink ordstyrer for å avrunde og bevege samtalen videre. Dialogen om ulikhetene og likhetene var spennende å lytte til, og bidro til mer kunnskap om, og forståelse for, de to trosretningene.
LES OGSÅ: Debatt: Hvorfor skepsisuka er viktigere enn noensinne.
