Vanskelig å sove etter denne konserten

Onsdag 23. oktober ble prosjektet Pieces of Scattered Dreams, en konsert med I LIKE TO SLEEP og Trondheim Jazzorkester, framført på Dokkhuset. Det satte sterke inntrykk, og i kontrast til bandets navn var det nok få som fikk lyst til å legge seg etterpå.

I LIKE TO SLEEP består av Amund Storløkken Åse på vibrafon og mellotron, Nicolas Leitrø på seksstrengs bass og baritongitar, og Øyvind Leite på trommer. Produsent ved Dokkhuset Arild Schei introduserer bandet med å nevne at de har spilt sammen siden de gikk på videregående. Helt siden da har de markert seg som et skikkelig solid band med en helt egen stil og engasjement for samspill med hverandre og andre. 

Pieces of Scattered Dreams er resultatet av at bandet fikk Sparebank 1 SMN Jazztipendiat, et stipendiat som årlig gir en norsk jazzmusiker eller -band muligheten til å skrive musikk til Trondheim Jazzorkester med urframføring på Moldejazz. Konserten på Dokkhuset var starten på en turné i Norge og Sverige. 

Dokkhuset var stappfullt, men det var forventa. Ikke rart når det er to både anerkjente og trondheimsbaserte ensembler som skal spille – da kommer det fans, familie og venner. Opplevelsen av selve musikken ble forsterka av prosjekterte visuelle effekter i bakgrunnen på scena. Bandets farger, grønt, oransje og gult, fylte rommet sammen med et stilig lysshow. 

LES OGSÅ:  Medisinrevyen mangler ikke talent

Musikken denne kvelden traff veldig sterkt. Den bestod av fete grooves i ymse taktarter, mye riff og looping av motiver, friere partier med mye improvisasjon og stort sett sterk dynamikk og rocka sound. Men ikke konstant, det var nok variasjon til å hvile ørene (hvis du husket ørepropper, vel å merke). 

Selv med mye riffbasert var det en konstant utvikling, med elementer som gled inn og ut om hverandre. Det var mye stilig variasjon innad i besetningen med ulike instrumentgrupperinger. For eksempel en del med trommer, gitar, vibrafon, to barytonsaksofoner med groove, og tubasolo over. Slike variasjoner skulle bare mangle siden slike prosjekter er sjelden vare, og da må man nesten teste ut nye klanger.

Vi fikk høre helt syke soloer fra blant annet Tuva Halse på fiolin, Martin Gustafsson på barytonsaksofon og, et av kveldens høydepunkt, Henriette Eilertsen på altfløyte med Øyvind Leite på trommer. Sigrid Angelsens solo på cello var helt vill. Dette er rett og slett utrolig dyktige musikere som improviserer soloer og som skaper en helt egen atmosfære og spenningskurve, eller løfter et underlag til nye høyder. 

LES OGSÅ:  Bokanmeldelse: Kjærlighet som medisin

Det må faktisk nevnes: Det var like mange kvinner som menn på scena. Likestilling i Norges jazzmiljøet har fortsatt en lang vei å gå, og konserter som dette viser at det absolutt ikke er mangel på kvinner som spiller fet musikk.

Men, det var noe ved denne konserten som gjorde at jeg måtte sitte oppe i løpet av natta og prosessere opplevelsen. Musikken minte meg på det som først fascinerte meg innenfor norsk jazz. Trondheim Jazzorkester er et ensemble som gjennom ulike prosjekter utforsker nye klanger og teksturer som gir musikken en drakt og en kraft den ikke hadde fra før. I LIKE TO SLEEP er et band som med årene har utviklet en egen stil og godt samspill, og de får alt dette forsterka når de legger til ni ekstra musikere i jazzorkesteret. 

Denne konserten fikk nok mange unge jazzinteresserte til å kjenne på adrenalinrushet og engasjementet man fikk i tiden da man ble utsatt for mye lignende musikk for første gang. Musikk som kanskje inspirerte gira tenåringer på musikklinja til å bli musikere selv. I LIKE TO SLEEP og Trondheim Jazzorkester trigget den samme nysgjerrige og engasjerte følelsen. 

Følelsen av å bli så fanget av musikk som man blir i tenårene, eller når enn man begynner å utforske en sjanger for første gang, blir sjeldent pirret jo eldre vi blir. For å konkludere virker det som dette prosjektet kan sette sine spor og bli husket en god stund. Og kanskje det er denne musikken som dagens musikklinje-barn vil høre på og bli så inspirert av at de må sitte oppe hele natta. 

LES OGSÅ:  Svartlamon: trondheimrockens kulturelle episenter