Jonas vil at Samfundet skal være en frihavn i en ellers alvorlig hverdag

Første mars ble Jonas Strøm Scheie valgt til ny leder av Studentersamfundet. Da han i etterkant av valget gikk til studieveileder for å fortelle at han ønsket å redusere studieprogresjonen, var ikke veilederen så fornøyd med å se ham igjen. Etter flere år i Diversegjengen på Samfundet og byggeprosjektet til UKA er det nemlig ikke første gang verv har forsinket studieløpet hans. Heller ikke moren var så fornøyd med nyheten.

– Da jeg var i styret i byggeprosjektet, spurte hun om det virkelig var så viktig for meg å pusse opp det der rommet på Samfundet. Denne gangen var det litt lettere å selge inn at jeg skal jobbe med studentvelferd og psykisk helse, forteller han.

Trå start på studiene

Jonas har brukt det meste av fritiden sin på Samfundet de siste tre og et halvt årene. Sitt første semester i Trondheim visste han imidlertid lite om hva som skjulte seg bak de røde veggene, og han fokuserte da mest på studiene.

– På videregående var jeg en flink pike, og det var en tilnærming jeg hadde med meg som ny student. Den første høsten var jeg i alle forelesninger, og følte at det som skjedde utenom studiene var forstyrrelsesmoment. Jeg ble overveldet av å ikke få det til, og følte meg nok også litt ensom.

Etter det første semesteret hadde han kun vært på Samfundet én gang, og visste fortsatt ikke at det jobbet frivillige på det han trodde bare var et utested. I juleferien kom han over de ulike gjengenes «instagramtakeovers» i forbindelse med det kommende opptaket. Der var det én gjeng som appellerte spesielt til Jonas.

LES OGSÅ: Årets fysiske digitale immatrikulering overstått

– Det var ikke måte på hvor profesjonelle innleggene til de ulike gjengene var. Jeg har senere skjønt at det ikke kreves noen forkunnskaper, men tenkte da at her må man virkelig kunne sitt fag for å søke. Så hadde Diversegjengen takeover med tre bilder som sa at «Hei, vi er Diversegjengen. Vi hamrer, snekrer litt og ødelegger noen greier. Søk oss.» Jeg tenkte at her er det lavterskel å søke. Disse her håper jeg at vil ha meg.

Så han dro på intervju, ble tatt opp og var etter det med i gjengen i to og et halvt år, det siste året som gjengsjef.

– Da jeg ble med i Diversegjengen, fikk jeg et sted å koble av, som gjorde at jeg fikk det bedre med meg selv. Jeg hadde et tryggere fundament, og på den tiden, da jeg fortsatt hadde en fornuftig mengde verv, gjorde det faktisk at jeg presterte bedre faglig.

Folkene viktigere enn aktiviteten

Jonas var på utkikk etter et miljø å komme inn i, men sier at det nok var tilfeldig at det skulle bli på Samfundet.

– Aktiviteten kunne godt ha vært roing. Ikke at jeg noen gang har rodd, men det kunne ha vært hva som helst. Det handler om å finne sin flokk, som jeg tror er veldig viktig for alle mennesker. Det er nok grunnen til at det er mange gjenger som har flere søkere enn besøkende på arrangementene deres.

Det siste året har han, i tillegg til Diversegjengen, blitt med i både Sikringskomiteen og Radio Revolt. Han forteller at han i løpet av høsten etter UKA-21 ble mer og mer sikker på at han hadde lyst til å stille som leder.

Etter hvert ble han imidlertid skremt av tanken på hvor mye tid det kom til å ta og om han ville få det til. Da han søkte som radioprater i Radio Revolt etter jul, var det delvis for å distrahere seg fra tanken om å søke leder. Før valget var han særlig redd for hva dem som allerede kjente ham, skulle tenke.

– Hva om de tenkte «Hvorfor i all verden har du søkt det her? Du skal stå på verkstedet og fikse stoler. Det er det du kan, fortsett med det. Det her trenger du ikke holde på med»?

Han mener likevel at det skal være litt kjipt og skummelt å stille til et slikt verv.

– Jeg vil ikke velge en leder som bare får det servert. Det skal være vanskelig fordi det er såpass viktig, konstaterer Jonas.

Ubehaget ved å stille til verv

På tross av at han etter hvert begynner å få en fyldig verv-cv, opplever han ikke at han har blitt noe mindre nervøs når han søker verv.

– Når man søker de første vervene, har man kanskje en halvtime intervju, og så søkes man opp på sosiale medier. Et nei føles som at man ikke er bra nok, men en halvtime og et internettsøk sier veldig lite om deg som person, mener han.

Å søke seg videre oppover i gjengen synes Jonas er mer skummelt fordi man da vurderes på hva man har fått til, og ikke lenger bare personlighet. Han er uenig med dem som sier at man har godt av å få noen avslag i verv- og jobbsammenheng. Han sammenligner et nei med å bli gjort slutt med.

– Da sitter man kanskje og griner, og det er vondt. Og så sier noen at man skal bruke den muligheten til å finne seg selv. Hva betyr det i det hele tatt?

Han mener likevel at det ligger mye positivt i å ha søkt et verv.

– Lærdommen ligger i at man faktisk turte å gå på det intervjuet. Da har man i hvert fall testet den situasjonen. Det at nye folk søker verv år etter år, er det kuleste jeg ser. De må ikke glemme at de ikke har noe å tape, sier han energisk.

Inkluderende Samfund

Under ledervalget sa Jonas at han mente at man ikke skal ha mangemillionærer i Norge. Han plasserer seg et godt stykke ut på venstresiden politisk, i godt selskap med de fleste av Samfundets frivillige.

Under et internvalg i forbindelse med høstens stortingsvalg gjorde partier som SV og Rødt det svært mye bedre enn i det offisielle valget. Jonas skjønner godt at Samfundet kan oppfattes som et venstresidested, men mener at dette i liten grad er definerende for det sosiale miljøet på huset. Han er mer opptatt av å følge den første setningen i Samfundets lover, som sier at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studentene i Trondheim», enn at Samfundet skal tilhøre en politisk retning.

– Det vi i styret kan gjøre noe med, er for eksempel hva slags samfundsmøter vi arrangerer. I vår hadde vi et om aksjemarkedet, der omtrent halvparten av dem som kom, ikke var medlemmer. Samfundets debattkomité er også veldig flinke til å arrangere debatter som appellerer til folk med ulike interesser og meninger. Det aller viktigste for meg er at alle føler seg velkomne på Samfundet og blir tatt godt imot, forklarer han.

LES OGSÅ: ATB setter opp ekstra nattbusser i fadderuka

Selv om Samfundet tar opp mange seriøse temaer, som resolusjonsforslag om samtykkelov og innsamling av penger til LHBTI-rettigheter i Tyrkia, ønsker Jonas først og fremst at det skal være et sted det er gøy å være.

– Det skal ikke være så forferdelig gravalvorlig. Gravalvorlig kan du gjerne være i Norsk studentorganisasjon. Jeg synes det viktigste er at det skal være gøy og litt sprelsk, forklarer han ivrig.

Jovial bakgrunn

Den sosiale og lettsindige stilen mener Jonas har sammenheng med hans bakgrunn.

– Jeg er fra Hamar, som er et veldig folkelig sted. Det gjelder også familien min, som har lært meg at det å være genuin overfor andre er viktigere enn å eie de kuleste tingene. Moren min har en bachelor innenfor barnehagefaget og faren min er kokk, så jeg kommer fra en veldig folkelig bakgrunn hvor det å påvirke dem rundt deg på en positiv måte er det viktigste.

Han mener også at det er forel - drene som har gitt ham den gode dugnadsånden, og at de derfor ikke har så mye de skulle ha sagt når det kommer til forsinket studieprogresjon. Da han snakket med foreldrene dagen etter valget, spurte moren ham om hvorfor han utsetter seg for all denne tiden med gratisarbeid.

– Da svarte jeg «Se på dere selv». De har oppdratt en fyr med frivillighet som en del av hverdagen. De må nesten takke seg selv for at det tar litt lengre tid å ta en master. Ny livsstil Fritidsaktivitetene ser ganske anner - ledes ut nå enn da han bodde hjemme på Hamar. Når han ikke er på Samfundet eller skolen, følger han med på norsk fotball og spiller dataspill. Hjemme på Hamar, det han omtaler som 25 kilo siden, drev han med langrenn og friidrett. Han har deltatt i senior-NM i langrenn i stafett og løpt 3000 meter på 9:29 minutt. På den tiden trente han opp mot 800 timer i året, men også da var det det sosiale som drev ham. Da folk begynte å falle av etter hvert som de ble eldre, mistet han mye av motivasjonen, og da bestekameraten sluttet, holdt han bare på i to måneder til. – Jeg sa nok mange ganger at jeg var med for å bli best, men det var mer på grunn av en sosial forventning. Jeg syntes jo bare det var morsomme folk å henge med og trene med. Et ønske om å bli god Det er påfallende hvor langt Jonas har klart å drive sine aktiviteter, bå - de på Samfundet og idrettsbanen, når

Ny livsstil

Fritidsaktivitetene ser ganske anner - ledes ut nå enn da han bodde hjemme på Hamar. Når han ikke er på Samfundet eller skolen, følger han med på norsk fotball og spiller dataspill. Hjemme på Hamar, det han omtaler som 25 kilo siden, drev han med langrenn og friidrett. Han har deltatt i senior-NM i langrenn i stafett og løpt 3000 meter på 9:29 minutt. På den tiden trente han opp mot 800 timer i året, men også da var det det sosiale som drev ham. Da folk begynte å falle av etter hvert som de ble eldre, mistet han mye av motivasjonen, og da bestekameraten sluttet, holdt han bare på i to måneder til.

– Jeg sa nok mange ganger at jeg var med for å bli best, men det var mer på grunn av en sosial forventning. Jeg syntes jo bare det var morsomme folk å henge med og trene med.

Et ønske om å bli god

Det er påfallende hvor langt Jonas har klart å drive sine aktiviteter, bå - de på Samfundet og idrettsbanen, når det sosiale har vært en så stor del av motivasjonen. Han presiserer imidlertid at han, etter å ha holdt på med en aktivitet en stund, også får et sterkt ønske om å prestere.

– Jeg tror man gjerne begynner med noe for det sosiale, men så også blir interessert i selve aktiviteten etter hvert. Jeg legger mye glede og stolthet i å gjøre ting godt. Jeg ble med på Samfundet for å få en flokk, men da jeg først begynte å lære om det Diversegjengen holdt på med, hadde jeg lyst til å bli virkelig god til å sette opp lettvegg og legge gulv.

Jonas sier at det er typisk ham å bli oppslukt av ett miljø og én aktivitet. Under pandemien ble det mange timer med spikking og lesing om legosett. Han mener imidlertid at man har en for stor tendens til å idealisere dem som blir eksperter i sitt felt, og at han gjerne skulle fordelt innsatsen sin på flere områder.

– Jeg ble veldig inspirert av en jente som hadde prøvd alle idrettene i NTNUI og skulle gjerne gjort noe liknende selv. Det er helt greit å legge 80 prosent i ting, for det kan være tyngre å mislykkes når man legger inn all sin innsats.

Han forteller at motivasjonen for lederjobben i større grad handler om prestasjon allerede fra starten av.

– Samfundetleder er ikke et verv jeg har valgt for det sosiale. Jeg har gjennom disse årene allerede fått et veldig sterkt sosialt miljø. Som leder ønsker jeg virkelig å prestere. Da jeg skulle ta opp styret, fokuserte jeg heller på at de skulle være kompetente enn morsomme og kule. Så viser det seg heldigvis at de er begge deler, forteller han.

Styrt av det sosiale

For som med alt annet Jonas holder på med, er det viktig hvilke folk han omgås. Når han først har bygget en sosial base et sted, legger han mye innsats i å gjøre det så godt som mulig. Men han ser ikke bort fra at han kunne endt opp med å gjøre noe helt annet, som å være leder for en undergruppe i NTNUI, hvis det var et annet miljø enn Samfundet han først kom inn i.

– Det kan godt hende at jeg ett år etter å være ferdig med det vervet her plutselig har plukket opp løpeskoene. Men det er i så fall mest fordi jeg synes det er artig å være med folkene.