Julebrussmak kan kysse meg bak

I begynnelsen av oktober satte jeg fot i min lokale matbutikk uten å ane verken fred eller fare. Så rundet jeg neste hjørne og der stod det en pall pyntet med et 30-talls seksere med julebrus. 

Ved første øyekast ble jeg overlykkelig for å se at julebrus var til salgs igjen, men gleden ble dessverre kortvarig. Jeg innså raskt hva konsekvensene av den tilsynelatende gode nyheten kom til å være. 

Julebrus har blitt dagligvarebransjens fremste narrestrek mot den norske befolkningen og det funker. 

Det verste er at det ikke er julebrus engang, det er julebrussmak. Uten å kunne snakke for noen andre enn meg selv, er den vanligste reaksjonen ved smak av disse varene at «dette smaker jo absolutt ikke julebrus». 

LES OGSÅ: Bak enhver vellykket novemberbart står en far, en sønn og en bror

For å ta et eksempel var jeg for noen år siden i kiosken på Dragvoll. Der kom jeg over en Skyr-yoghurt med julebrussmak. Dette var første gang jeg hadde opplevd å se navnet julebrus på noe som ikke er julebrus, og jeg ble selvfølgelig nysgjerrig. 

Da jeg skulle betale var damen i kassen engasjert. «Den har jeg vurdert å prøve selv, du må si ifra om hvordan den smaker». Det lovte jeg henne å gjøre, og i et øyeblikk føltes det som at jeg var en del av noe større enn meg selv. 

Bare så vi har det på det rene, var forventningene til yoghurten at de på en eller annen måte hadde klart å lage yoghurt med kullsyre. Så det kan hende jeg både er dum og naiv for å tenke det, men hva ellers skulle man tenkt, egentlig? 

Fem minutter senere måtte jeg imidlertid komme tilbake med skuffende nyheter. Dette smakte overhodet ikke julebrus. Det smakte bringebær, som for så vidt er min favorittsmak når det gjelder yoghurt, så klager ikke fryktelig mye, men det er ikke poenget her. 

Poenget er at alt som ikke er julebrus, som utgir seg for å smake det, ikke kommer til å smake julebrus. 

LES OGSÅ: Dette sier din favoritt-julekalender om deg

Siden yoghurtfadesen jeg ble utsatt for i 2022, har jeg aldri kjøpt noe med julebrussmak, men jeg har smakt, og stort sett smaker alt syntetisk. Potetgullet jeg prøvde var underveldende og merkelig krydret, og seltzeren med julebrussmak, som for øvrig har endret smaksnavn til «jul», smaker guffen saft. 

Likevel har misvisende smaksnavn lite å si, fordi folk kommer til å kjøpe det igjen. I havet av mennesker som går i denne fellen finnes det alltid nok idioter som innbiller seg at det smaker godt, eller at det smaker julebrus. 

Dermed vinner kommersialiseringen på nytt (hvis du er en sånn person beklager jeg at jeg nettopp kalte deg en idiot, du har sikkert gode kvaliteter som veier opp). 

Uansett, har jeg sett meg nødt til å komme aktørene i forkjøpet i år og advare mot alt som har en form for juleaktig smak, og som regel er det julebrus fordi det appellerer til folk. Ikke la deg friste, du kommer til å bli skuffet. 

Julebrussmak har blitt sanntidens epletre i edens hage: Jo mer vi føyer oss etter det, ved å kjøpe disse varene, jo nærmere helvete kommer vi. Ok?

LES OGSÅ: Fascisme er ikke «gutta»