Luke 4: Jul til besvær, eller for alle og enhver

Det er mange meninger om hvordan den norske julefeiringa bør foregå, spesielt med tanke på det religiøse aspektet. Fra tradisjonelt sett å ha vært et kristent land, betegnes Norge i dag som et mer sekulært og flerkulturelt samfunn. Dersom julefeiringa tar sikte på å inkludere alle, vil det føre til et annet tap for samfunnet?

Jesper Aagaard Petersen er førsteamanuensis ved Program for lærerutdanning, og forsker på religion. Han sier folk vil gi forskjellige svar på om jula er en kristen høytid eller ikke.

– Julefeiring var noe som fant sted før kristendommens ankomst, med feiring av solas gjenkomst midt i mørketiden. De siste tusen årene, derimot, er jula blitt forbundet med kristendommen og feiringen av Jesu fødsel, sier Petersen.

Ifølge han vil det blant nordmenn finnes tre forskjellige grupper som har ulike synspunkter om julefeiringa. Det er personlige kristne, som feirer jul hovedsakelig fordi det er en kristen høytid og fordi Jesus ble født. Deretter er det de som ikke er kristne og ofte heller ikke religiøse, som hevder julefeiringen og kristendommen bør skilles. Den siste gruppa er de kulturkristne. Petersen sier de tilsvarer en stor del av befolkningen.

– Det er de som ikke vil betegne seg som personlige kristne i hverdagen, men som i jula opp­lever en religiøs tilhørighet. De går for eksempel i kirken på julaften, men ikke ellers i året, sier Petersen.

Valget mellom samling og splittelse

De ulike synspunktene om jula vil ifølge Petersen ha samsvar med utviklingen av Norge til et mer multikulturelt og sekulært land. Det har ført til en debatt om religionens plass i samfunnet. Noen mener religionen hører til i privatlivet og ikke i det offentlige, mens andre mener at å gjøre jula mer sekulær vil være å ødelegge julas religiøse bakgrunn. Petersen sammenligner debatten med at folk før i tiden så det samme på tv fordi NRK var den eneste kanalen.

– Slik var det også med kristendommen, men den har i dag mistet sin samlende effekt. Det har ført til et valg i forbindelse med julefeiring og religion. Enten må man velge en religionsnøytral feiring, som inkluderer det multikulturelle og det sekulære, men også splitter oss opp, eller det samlende religiøse, sier Petersen.

Selv om det finnes mange såkalte kulturkristne i Norge, er det andre som trykker religionen tettere til sitt bryst. En av dem er Julie Hjortland, som studerer bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Hun er oppvokst i et kristent hjem, og religionen har vært en naturlig del av livet hennes helt siden hun var liten. Likevel er det først i senere tid at hun har fått et personlig forhold til kristendommen. Det påvirker hvordan hun opplever julefeiringa.

– Jesus kom ned på jorda for min skyld, og det er jo absolutt verdt den feiringa jula er, sier Hjortland.

– Dumt å skjule julas faktiske budskap

Hjortland gleder seg også over andre ting i for­bindelse med jula. Hun tenker på forventninger, julestemning, tid med familie og god mat, som òg er viktige aspekter ved andres julefeiring, enten de er kristne eller ei. Hjortland synes ikke det er feil at folk som ikke er kristne feirer jul, ettersom det er en viktig høytid i Norge med haugevis av tradisjoner. Hun er tilhenger av at man skal stå fritt til å velge selv hva de vil tro på, og ønsker dermed ikke at kristendommen blir presset på folk. Likevel synes hun folk skal ha kunnskap om og respekt for hva jula egentlig handler om.

– Da kan skolegudstjeneste være en bra greie. Siden jula i utgangspunktet ikke er religionsnøytral i det hele tatt, synes jeg det er dumt om det blir sånn at man på en måte prøver å skjule julas faktiske budskap fordi det selger mer med julenisser og gaver, sier Hjortland.

Abdirahman Hassan, som studerer statsvitenskap ved NTNU, er muslim, og har dermed en annen oppfatning av julefeiringa enn Hjortland. Familien hans er opprinnelig fra Somalia, men han er født og oppvokst i Norge. Han sier de ikke har en tradisjon med å feire jul hjemme, hovedsakelig på grunn av årsaker knyttet til kultur og religion.

– Men jeg kjenner muslimer som feirer jul, på grunn av at det samler familien. Jeg kan også huske at vi en gang hadde juletre hjemme, sier Hassan.

Fordi Norge har et såpass sekulært samfunn, har Hassan forståelse for at julefeiringa i Norge er annerledes enn i andre land. Det er ikke nødvendigvis et stort fokus på det religiøse aspektet. Hassan har dermed følt seg inkludert i julefeiringa, blant annet på skolen og hjemme hos venner.

– Jeg har vært med på gudstjeneste hvor det var mye fokus på kristendommen og Jesus, mens det hjemme hos venner ikke har dreid seg så mye om religion. Det har ikke blitt en rar stemning, og det har vært mye enklere for meg å forholde meg til den norske julen, sier Hassan.

Krenkelse og kulturkræsj?

At Norge har fått et mer sekulært og multikulturelt samfunn, vil også vise seg i de årlige diskusjonene om hvordan julefeiringa bør være.

Ifølge Petersen er det for eksempel uenigheter om hvorvidt skolegudstjenesten bør bestå eller ikke, og om ordet «jul» bør unngås i fare for å krenke noen. Fordi tilflyttere til Norge gjerne har sin egen religion, og ønsker å feire egne høytider, tror han det er mer sannsynlig at den mulige krenkelsen gjelder folk som ikke er religiøse i det hele tatt.

– Det er fordi jul blir koblet med kristendom. Ifølge humanister og ateister bør jula være en folkelig høytid som ikke skal være vanskelig å forholde seg til. At folk med andre religioner enn kristendommen vil ha bedre forst åelse for den religiøse delen av julefeiringen, enn de som ikke er religiøse, vil derimot Hassan si seg uenig i.

– Det er ikke enkelt for meg som muslim å skulle si god jul til noen, fordi jeg møter kritikk fra andre muslimer. Jeg hører kommentarer som sier at det å feire jul ikke er bra.

Hassan tror nye tilflyttere kan oppleve kulturkræsj, men sier at flere vil feire jul etter hvert som de blir bedre integrert. Selv synes han skolegudstjeneste er flott, fordi man får respekt for andres religioner, får innblikk i en annen kultur enn sin egen, og fordi man lærer mer ved å oppleve slike inntrykk, enn kun ved å høre om dem. For Hassan og familien er Eid en sentral, muslimsk høytid. Han håper flere nordmenn vil delta i andres religiøse eller kulturelle høytider.

– Jeg har selv vært med på mange andre religiøse høytider. Norge er flerkulturelt, og det er viktig å anerkjenne at folk har forskjellig bakgrunn, og feirer forskjellige høytider, sier Hassan.