Luke 7: Verdens verste julelåter
Mellom «Bjelleklang» og «Deilig er jorden» finnes det mye drit. Musikkredaksjonen deler noen av de verste julelåtene de vet om.
Tekst: Musikkredaksjonen
Christopher Lee – «The Little Drummer Boy»
Dere kjenner han kanskje best som Saruman fra Ringenes herre, men denne karen nøyer seg ikke med bare en form for kunst. Sir Christopher ga nemlig ut et metallalbum på 90-årsdagen sin, men ikke nok med det: Han ga også ut de to jule-EPene A heavy metal christmas og A heavy metal christmas 2. Denne coveren fra sistnevnte EP er en fantastisk shait låt uten respekt for verken jul eller metall. Her finnes verken sjarm, takt eller tone. Mr. Lee er dessverre død nå, men vi vil alltid ha minnene.
– Åsmund Høeg
Iselin Michelsen – «Santa’s Summer»
«Iselin Michelsen (born 15 September 1990), also known as «Paradise»-Iselin[...].» Sånn begynner Wikipedia-artikkelen om julens modigste forsvarer. Michelsen skjønner at nissen er akkurat som alle oss andre, og helt sikkert liker å ta seg en fest. Med klubbete rytmer og Daft Punk-vokalisering konkluderer Michelsen med at nissen nok hengir seg til litt «christmas summer fun» mellom listeskrivinga. Videoen er dessuten spilt inn i vår helt egne Ilsvika og på Jesper Nattmann! Nice!
– Sigurd Torfinnson Rønningen
Tix – «Brosjan Jesus»
En moderne klassiker? Tvilsomt. Tix har fulgt opp «Håper nissen har råd» med denne party-julelåta. Joda, den inneholder litt bjelleklang i starten, men herregud for en klein låt. Dessverre er Tix en smart produsent som gjør refrenget klappe-vennlig, men jeg kryper sammen i det han proklamerer «han dabet, så ble han vekket» og «jeg har en bestevenn, han er fra Betlehem». Jeg håper jeg slipper å høre denne låta noen gang igjen.
– Maren Høgevold Busterud
Petter Wavold – «Julebord»
Få får satt ord til norsk julebordkultur bedre enn Petter Wavold og bandet. En glad-harry slager om hvor drita og ufyselige vi alle blir på julebord, hvor «nån blir kåt, nån blir dritings, nån skal slåss». Anbefales å høre med musikkvideoen hvor noen av de pinligste scenene man finner på et julebord blir vist. Det gjør vondt å høre – kanskje fordi vi alle kjenner oss litt igjen.
– Maren Høgevold Busterud
LES OGSÅ: Debatten har rast rundt kjøttfrie julebord, men Velferdstinget i Trondheim følger ikke trenden.
Paul McCartney – «Wonderful Christmastime»
Hvor skal man begynne? Her har den tidligere Beatles-mannen vært på sitt livs syretripp og trykket vilkårlig på keyboardet med maksimal delay-effekt. Teksten er usammenhengende og dårlig, og melodien kan gjøre selv den mest erfarne skipper sjøsyk. Synkopert, merkelig og på ingen måte i nærheten av å framkalle julestemning. I tillegg spilles denne på radio, og er laget av en ellers dyktig musiker. Huff!
– Jonas Berven Asbjørnsen
Bob Dylan – Christmas In The Heart (album)
Noe av det beste jeg vet med vinteren er å sitte inne og skue ut mot kulda samtidig som jeg hører Bob Dylan. Dylan har en fantastisk evne til å gjøre denne tiden på året sakral og tankefull, men som en brutal ødeleggelse på dette satt jeg på hans julealbum. Et album med julelåter man kjenner fra før, gjort i en retrostil som bygger på 1960-tallets klisjéer. Dylan, som i mine ører har verdens vakreste fraseringsevne, treffer meg ikke i det hele tatt på denne plata. Det er ikke gjort noe som helst forsøk på å gjøre låtene med egenart og det spilles på et rølpete image som får det hele til å virke så useriøst. Englekoret er usaklig, fraseringene er påtatt og når aldri frem, og det virker ikke som han mener noe av det han synger. Dylan provoserer alle i løpet av sin karriere, og her provoserer han meg voldsomt. Det føles som om musikken er spilt inn på kødd – noe som blir en veldig rar konklusjon siden dette i utgangspunktet var en veldedighetsplate.
– Håkon Kvam
