Den store kjærligheten – på campus?

Klokken er to over ett og jeg og fotografen står i trappa utenfor et leilighetskompleks, veldig usikre på hvor vi egentlig skal. Kjæresteparet vi skal møte sitter i én av leilighetene og venter på oss. Kristin Helno Herø brakk nemlig nylig foten i et uhell på buldring. Kjæresten hennes, Marcus Lerfald, dukker raskt opp i døra og inviterer oss inn.

– Jeg har satt på kaffe, informerer han, og det er musikk i våre ører. Kristin og Marcus forteller at de har vært sammen i omtrent ett og et halvt år. De studerer begge kybernetikk og robotikk ved NTNU. Til tross for at de hadde gått i samme klasse siden starten av studiet, tok det dem rundt ett år før de ble kjent.

– Vi møtte hverandre ordentlig på fadderfest i andre klasse og gjennom felles venner, sier Kristin.

Hun forteller at det tok litt tid før de ble sammen, og Marcus forteller at det var etter en 17. mai-feiring at ting eskalerte.

– Etter den feiringen hadde vi litt mer kontakt gjennom sommeren, og så ble vi egentlig sammen ganske fort, forteller Kristin.

Finn deg noen å fly drone med

– Den første deiten var veldig tilfeldig, sier Marcus.

Mange velger noe litt mer konvensjonelt på sin første deit, men ikke disse to.

– Vi badet, kjørte bil, eller du kjørte bil og jeg satt på, hørte på musikk og fløy drone, forteller Kristin.

Marcus har bygd sine egne droner en stund, og Kristin bygde sin første i fjor. De påpeker at slike nerdete felles interesser kan hjelpe med å bringe folk sammen.

– Så nå flyr vi drone sammen, sier Kristin og smiler bredt mens hun ser på Marcus.

Paret forteller også at de har andre felles interesser, som for eksempel å gå på ski.

– Vi drar også på buldring sammen, sier Kristin, og ler litt mens hun ser på den knekte foten.

Villig til å legge inn en innsats Kristin og Marcus forteller at de begge hadde hørt om kjærestegarantien, men at de ikke hadde tenkt på den som seriøs.

– Jeg trodde ikke nødvendigvis den skulle gjelde meg, men jeg håpte jo litt på det, sier Kristin.

Hun forteller at foreldrene hennes ble sammen da de studerte i Trondheim. Kristin følte derfor at det var litt sannhet i kjærestegarantien til Trondheim. Hun forklarer at det trolig kan være fordi man møter mange mennesker med relativt like interesser, og at det dermed er stor sjanse for å finne noen man kommer godt overens med. Marcus legger til at det selvfølgelig ikke kommer av seg selv om du ikke drar ut og møter folk.

– Men hvis du er villig til å legge inn en innsats, så skal det lite til for å finne noen som kan være en god match for deg, sier han.

Når jeg spør dem om de tror på kjærestegarantien nå, etter å ha møtt hverandre gjennom studiet, forklarer de at de er usikre på bruken av ordet garanti.

– Kanskje det ikke er 100 prosent sikkert at man får kjæresten, men heller 80, foreslår Marcus.

LES OGSÅ: Forslag om å støtte Samtykkealliansen gikk ikke gjennom.

Kollektivet som møtested?

Jeg spør paret om de vet om noen godt egnede møteplasser. Kristin svarer med én gang at hun kjenner til mange som har møtt partneren sin enten i kollektivet eller i et nabokollektiv.

– Jeg kjenner til flere i blokka her som har kjærester i nabolaget, forteller Marcus.

Singsaker studenterhjem blir også nevnt som en plass hvor kjærligheten blomstrer.

– Jeg bodde der i to år, og det dukket alltid opp kjærestepar, sier Kristin. Studenterhjem er naturligvis ikke den eneste plassen godt egnet for studenter å møte likesinnede.

– I studentfrivilligheten har jeg inntrykk av at det oppstår en del kjærestepar, påpeker Marcus.

De forteller at de kjenner flere som har møtt potensielle partnere på Samfundet. Marcus forteller også at det er flere par som har dukket opp innad i studentorganisasjonen han er med i.

– Det er mye sosialt som følger med studentfrivilligheten, sier han.

Kristin forteller at hennes tips til de som er på utkikk etter en kjæreste, er å ikke bli for opphengt i følelser og drama, men heller ta det rolig og bli kjent. Kanskje blir man blir forelsket etterhvert.

Kybernetikk = kjæreste?

Jeg møter Håvard Mellbye og Kristine Stray på kafé en søndag. Jeg er usikker på om det er fordi jeg har kjærestegarantien på hjernen, men det føles som om jeg ser par som holder hender overalt rundt meg i sentrumsgatene.

Håvard og Kristine har vært sammen i cirka fire år. Begge har studert kybernetikk og robotikk. Håvard ble ferdig utdannet i fjor, mens Kristine er nå på siste året i masterprogrammet. Paret møtte hverandre først i fadderperioden, da Håvard var fadder og Kristine fadderbarn.

– Jeg ble satt på en tilfeldig gruppe, og der var Håvard, sier Kristine.

Håvard forteller videre at det ikke skjedde noe særlig mellom dem i fadderperioden, men at de etterpå ble med i samme studentorganisasjon, som ga dem muligheten til å tilbringe mye tid sammen.

– Vi endte opp med å snike oss litt rundt på campus så vi kunne møtes «tilfeldig », sier Kristin og smiler.

Det ene førte til det andre, og det romantiske forholdet begynte virkelig å utvikle seg i løpet av UKA-17.

– Jeg husker du inviterte meg med på noe jeg ikke trodde var en deit i det hele tatt. Jeg trodde du bare tok meg med fordi du ikke hadde noen andre å gå med, sier Kristine og ser på kjæresten.

De små øyeblikkene

Hva gjør dere vanligvis når dere drar på deit? Håvard forteller at de liker å utforske restaurantmiljøet i byen. Han anbefaler Kalas og Canasta på Bakklandet.

– Der er det perfekt atmosfære til at to stykker kan prate og ha det hyggelig, forklarer han.

Kristine forteller at de ellers liker å dra på kino, minigolf og kafé, selv om hun vil kategorisere kafébesøkene som en hyggelig hverdagsting og ikke nødvendigvis en deit.

– Det er mange slike små øyeblikk det går i, alt trenger ikke være en stor greie, sier Håvard.

Litt kliss er nødvendig Kristin er ikke så romantisk av seg, og i forholdet er det Håvard som står for romantikken.

– Det blir en balanse likevel, sier Kristine.

De påpeker at slike forskjeller i et forhold kan være bra, der en part «utfyller» den andre.

– Jeg var veldig anti-kliss til å begynne med, men nå tenker jeg at man trenger litt kliss til å holde forholdet sammen, sier Kristine og ler.

LES OGSÅ: Arkitektstudenter skuffet over at det ikke blir konkurranse om nye bygg.

Få deg verv, få deg kjæreste

Selv om Håvard og Kristine møtte hverandre i fadderperioden, var det takket være tiden tilbrakt sammen i forbindelse med verv at de kom sammen. Det overrasker oss ikke at de vil anbefale andre som kunne tenke seg å møte noen å engasjere seg i en studentorganisasjon.

– Det er et sted du kan tilbringe masse tid med folk uten at det skal være en deit eller noe forventninger, sier Håvard.

Han forklarer videre at på deit med noen man nettopp har møtt, eller sveipet på på Tinder, er det forventninger fra starten av. Det legges dermed mye press på begge parter.

– Ved å henge sammen gjennom verv lar det seg utvikle mer naturlig, og jeg tror det kan bli et bedre grunnlag av det, forteller han.

På studiet, i linjeforeningen eller i andre studentorganisasjoner samles mennesker som deler enkelte interesser.

– Du møter veldig mange som er ganske like deg selv, men som samtidig har en annen bakgrunn eller studerer noe litt annet, forklarer Kristine.

Ingen garanti for kjærestegarantien

Jeg spør om de har hørt om Trondheims gamle kjærestegaranti.

– Jeg husker jeg hørte om det fra mine faddere da jeg begynte, forteller Håvard.

Kristine opplevde snakk om skuff- else rundt temaet og at den ble sett på som litt juks.

– Jeg føler kanskje at kjærestegarantien er litt sånn at hvis du ikke en gang prøver, så skjer det bare i løpet av studiet så lenge du er aktiv og lever studentlivet fullt ut, sier Håvard.

Koronapandemien har naturligvis påvirket deitingsituasjonen en del de siste to årene, påpeker de, og kan nok være del av grunnen til at man ikke har hørt så mye snakk om den i det siste.

– Man har vært avhengig av å aktivt deite, for man kunne ikke bare møte tilfeldige folk på samme måten som tidligere.

Håvard og Kristine stusser også litt på bruken av ordet «garanti». Håvard forklarer at det gjerne er de som prøver og leter etter kjæreste som vil kunne bli skuffet, ettersom det er de som aller helst vil ha noe ut av garantien.

– Hvis du ikke leter, så tror jeg du finner noen ganske fort, det vil bare skje naturlig, mener Kristine.

Paret påpeker også at om man aktivt leter etter kjæreste, vil det være større risiko for at man ikke viser frem den ekte seg.

– Hvis du bare viser dine egne interesser og hvem du er, så er det stor sannsynlighet for at du finner noen andre likesinnede, sier Håvard.

Både Håvard og Kristine sier seg enige i at man ikke burde stresse med å bli offisielle kjærester og heller la ting utvikle seg naturlig. De mener det ikke er mange store deiter som gjelder, men at det viktigste er de små, hyggelige øyeblikkene.

– Gå og ta en kanelbolle på kanelbolleonsdag, foreslår Kristine.

Første date

Hildegunn Weum valgte å gå en annen vei i håp om å finne kjærligheten. Hun går lektorutdanning ved NTNU, og tok turen ned til Oslo for å være med på tv-programmet Første date.

Hildegunn forteller at hun ikke hadde meldt seg på selv. Det var romkameraten hennes som hadde sendt inn søknad på hennes vegne.

– Jeg ble litt satt ut da de ringte, forteller hun og ler.

Hildegunn hadde ingen anelse om at romkameraten hadde meldt henne på, men takket være litt oppmuntring fra produksjonen i programmet valgte hun å dra.

– De kan være veldig overbevisende, innrømmer hun.

Det passet også bra å skulle reise til Oslo da rommet hennes fikk vannskade og hun hadde blitt nødt til å sove på sofaen i stua.

Programmet ble spilt inn i oktober 2020, altså for ett og et halvt år siden. Hildegunn beskriver opplevelsen som interessant og gøy, selv om det hele gikk veldig fort.

– Det var ikke kleint i det hele tatt, forteller hun.

Selv om Hildegunn og deiten Johan ikke dro på mer enn to deiter sammen, er de gode venner den dag i dag.

– Vi har masse til felles, men mer på et vennskapelig nivå, forklarer hun.

Alle kjenner alle

Hildegunn beskriver deitingscenen i Trondheim som en plass hvor alle kjenner alle, og at det er vanskelig å møte noen du ikke har felles bekjente med. I Oslo er det annerledes, og du kan møte en person og sjekke om det funker eller ikke, uten at kjentfolk får vite om det.

– I Trondheim er studentmiljøet så tett at du alltid finner noen som kjenner noen av dine gode venner.

NTNUs kjærestegaranti har også Hildegunn hørt en del om. Hun forteller blant annet at hun fikk høre om det på studiemesser da hun gikk på videregående.

– Ettersom studentmiljøet er så bra, så forstår jeg at det har vært en kjærestegaranti, sier hun.

Hildegunn reflekterer rundt effekten et tett studiemiljø har hatt på studentene og deres kjærlighetsliv. Man møter veldig mange folk iløpet av studietiden, og ofte finner man romantiske interesser blant disse menneskene.

– Og det er derfor det har blitt en slik mystisk kjærestegaranti.

Møte mennesker

Hildegunn forteller at hun har troen på at verv er veien å gå for å bli kjent med nye mennesker og skape forhold som kan gro til å bli mer enn bare vennskap.

– Istedenfor å møte på noen på byen.

Studentersamfundet er også på Hildegunns liste over plasser å dra for å møte likesinnede.

– Kjernen til mange forhold, beskriver hun Samfundet som.

Til tross for utfordrende forhold under pandemien har Hildegunn opplevd at flere og flere rundt henne har fått seg kjæreste i løpet av de to siste årene.

– Det var nesten så det var en slags kjæresteepidemi også.

I disse tilfellene var det ikke festing eller tur på byen en fredagskveld som førte parene sammen. Hildegunn er imponert over at venninnene har møtt kjærestene sine under nedstengingen.

– Det er egentlig ganske godt gjort, sier hun og ler.