Fusk er kanskje lov om du er statsråd

Sist fredag trakk Sandra Borch seg som forsknings- og høyere utdanningsminister etter avsløringer om plagiat i hennes masteroppgave. Borch tok sin mastergrad i rettsvitenskap ved Norges arktiske universitet i Tromsø i 2014. Etter avsløringen innrømmet hun selv å ha kopiert fra tidligere studenter i sin oppgave, uten å kildehenvise, og trakk seg umiddelbart. 

Allerede på lørdag ble det avslørt at også helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sin masteroppgave i kunnskapsledelse fra Nord universitet i 2021 hadde flere tekstlikheter med andre akademiske oppgaver og fagrapporter uten korrekt kildehenvisning. Hvor Borch umiddelbart gikk av som statsråd, stilles det ennå spørsmål ved konsekvensene som Kjerkol kan møte. Statsminister Jonas Gahr Støre har gitt Nord universitet oppgaven å bedømme om masteroppgaven er gyldig eller ikke. 

Fusk, plagiat eller selvplagiat? 

Det kan være forvirrende og omfattende å sette seg inn i regelverket for plagiat og juks. I de forskningsetiske retningslinjene understrekes det at man ikke skal utgi andres arbeid for å være ens eget. Men hva kjennetegner fusk, plagiat og selvplagiasjon? 

Eksemplene NTNU trekker frem i sine retningslinjer om fusk er: plagiering, generering av besvarelse ved hjelp av kunstig intelligens, å hente besvarelse fra internett eller lignende, selvplagiering, å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av noen andre, samarbeid eller kommunikasjon med andre når det ikke er lov, bruke eller ha tilgang til ulovlige hjelpemidler (f.eks. kalkulator eller PC som går utover det tillatte), å ha andre møte opp eller ta eksamen for deg, å få andre til å signere for ditt obligatoriske oppmøte, og å medvirke i en annen students juks. 

Plagiat er når man angir andres arbeid for å være sitt eget, ikke kildehenvise korrekt, eller ikke kildehenvise i det hele tatt. Selvplagiering er når man kopierer eget arbeid uten å oppgi seg selv som kilde, noe som er en utfordring når studentens anonymitet skal bevares. Dette er særlig noe som kan forekomme når man kopierer egen tekst fra en eksamensoppgave eller arbeidskrav til en annen akademisk oppgave uten å henvise til seg selv, og gjelder både godkjente og ikke-godkjente innleverte oppgaver. 

Listen er med andre ord svært lang og omfattende, og brudd kan gi sterke konsekvenser. Dersom man tas i juks vil eksamenen eller oppgaven som er jukset på bli annullert, og studenten blir utestengt fra utdanningsinstitusjonen i inntil ett år. Dette innebærer at studenten mister all tilgang til utdanningsinstitusjonen, og kan bli fratatt retten til å gå opp til eksamen ved andre universiteter og høyskoler i samme tidsrom. 

I årsrapporten for 2022 fra NTNUs klagenemnd finner man at de behandlet til sammen 257 saker, hvor 131 saker omhandlet fusk som samarbeid, tekstlikhet, manglende kildehenvisning og ulovlige hjelpemidler. Fire studenter reiste søksmål mot NTNU i fuskesaker det året, hvor en av studentene fikk medhold i sin sak og annullert utestengingen. De tre andre fikk ikke medhold. 

Leder i Studenttinget Didrik Nohre Lønvik mener det trengs tydeligere retningslinjer for hva som anses som fusk eller ikke. 

─ Når det er uklarhet i om noe regnes som fusk eller ikke, viser det at retningslinjene ikke er klare nok, og at dette må kommuniseres bedre, sier Nohre Lønvik. 

LES OGSÅ:  Fagdag om kunstig intelligens ønsker å belyse KI som venn og fiende

Studenter avslører egne statsråds feiltrinn

Det var BI-studenten Kristoffer Rytterager som først fant plagiat i Borch sin masteroppgave, etter å ha fulgt en sak i høyesterett om selvplagiat. Saken omhandlet en student ved Høgskolen i Innlandet som ble utestengt fra utdanningsinstitusjonen for gjenbruk av egen tekst fra en ikke-bestått besvarelse. Studenten vant saken i Borgarting lagmannsrett, og Kunnskapsdepartementet, da ledet av Sandra Borch, valgte å anke saken til Høyesterett. Ironien slo hardt når hennes egen plagieringsfeil ble offentliggjort. 

─ Det var riktig av Borch å trekke seg. Vi kan ikke ha et statsråd som selv har fusket når dette har vært et så stort fokus fra regjeringen, sier Nohre Lønvik. 

Det var også sommeransatte studenter i E24 som avslørte at Borchs forgjenger Ola Borten Moe hadde brutt regjeringens habilitetsregelverk i sine aksjekjøp gjennom sin tid i regjering. Borten Moe gikk av som statsråd og nestleder i Senterpartiet, og Borch tok over som forsknings- og høyere utdanningsminister i august 2023. På tirsdag trådte Oddmund Hoel inn i stillingen som forsknings- og høyere utdanningsminister. Målet er at han skal bli sittende i stillingen frem til neste regjeringsvalg i 2025. Han påstår at han ikke har noe i bagasjen som kan forårsake enda en skandale for ministerposten.

Det har vært en hyppig utskiftning av hvem det er som skal tale studentenes sak opp mot regjeringen, noe som gjør at det fort blir endringer i hvilke saker og tiltak regjeringen fokuserer på. Allerede på dag én i posten har Hoel uttrykt at han ønsker å fjerne alderspoengene. 

I spørsmål til Studenttinget om deres forventninger til Hoel som nytt statsråd, svarer Nohre Lønvik: 

─ Vi forventer at Hoel fortsetter i sporet til Borch og kjemper for studentene i regjeringen og tar tak i utfordringene som studentene opplever i dag. 

Han forteller at det er store prosesser på gang i utdanningssektoren, som ny universitets- og høyskolelov, endring i finansiering og forslag til nytt opptakssystem. 

─ Da er det fordelaktig at det ikke er utskiftning som styrer disse prosessene, uttrykker Nohre Lønvik. 

Er det forskjellsbehandling på studenter og statsråder? 

Flere studenter har de siste årene gått igjennom større rettssaker på grunn av fusk eller plagiat, som nevnt over. Det slås hardt ned på studenter som fusker, men Støre er tydelig i sitt intervju med NRK at også de som sitter i regjering vil få konsekvenser for sine feil, og at han ønsker en ansvarskultur. 

Dette er Nohre Lønvik enig i. 

─ Statsrådene er i en offentlig posisjon, og da må man forvente at deres oppgaver blir mer undersøkt enn en vanlig student. 

Han sier videre at institusjonene selv må gjøre sin vurdering av omfanget for de konkrete oppgavene det er snakk om, og hvilke konsekvenser som kan komme av det. 

I Kjerkol sitt tilfelle vet vi enda ikke om hun må gå av som helse- og omsorgsminister, og gjennom de siste dagene har flere mediehus avdekket stadig flere tekstslikheter i Kjerkols masteroppgave. Hun har likevel valgt å fortsette i sin ministerpost frem til masteroppgaven eventuelt annulleres. Det er nå i hendene til Nord universitet å bedømme Kjerkol sin masteroppgave - så spørsmålet om forskjellsbehandling mellom student og statsråd vil fortsatt være i luften frem til de fatter en beslutning.

LES OGSÅ:  NTNU-styret ønsker valgutredelse