Årets opptak er i gang. Disse studiene får kjønnspoeng.
I fjor ble det klartgjort at kjønnspoeng, sammen med en rekke andre poeng, skal skrotes til fordel for kjønnskvoter. Men dette skjer først ved studieåret 27/28. Det betyr to nye år med kjønnspoeng.
Flere av de kjønnspoengene ved opptak, forblir uendret ved kommende opptak. Det vil si at psykologstudiet beholder ett kjønnspoeng for menn, mens kvinner får to kjønnspoeng ved en rekke ingeniørstudier ved NTNU. Målet er å sikre en jevn kjønnsfordeling ved studier, hvor skjevfordelingen er betydelig.
Kjønnspoeng virker, mener prorektor
Årets store endring gjelder studier ved femårige studier innen teknologi. De har tidligere ikke hatt noen kjønnspoeng ved opptak, men nå gis det to tilleggspoeng til kvinner. Dette gjelder «Elektronisk systemdesign og innovasjon» og «Maskin- og energiteknologi».
Prorektor for utdanning, Mari Reitan, forteller at NTNU stiller seg positiv til tiltak som er med på å utjevne kjønnsbalansen. For opptak til studieåret 25/26 søkte NTNU om kjønnspoeng på fem-årig teknologistudier og 3-årig ingeniørstudier der kvinneandelen var under 30 prosent.
– NTNU mener det er viktig å søke om kjønnspoeng der vi mener det har effekt, og dette gjør vi selv om det kommer et nytt system om to år.
Videre forteller hun at dette ikke nødvendigvis gjelder studiene med ujevn kjønnsfordeling.
– NTNU bruker kjønnspoeng innenfor kvinnedominerte studier der dette virker, for eksempel psykologi. Det er dessverre ikke grunn til å tro at kjønnspoeng vil ha noen effekt innenfor barnevernspedagogutdanningen.
Øker antall studier med kjønnspoeng
I fjor skrev Under Dusken om en reduksjon i studier med kjønnspoeng. Det gikk da fra 32 studieprogram i 2023, til 14 i 2024. Nå øker derimot antall studieprogram med kjønnspoeng. De neste to årene gjelder det for 20 studieprogram ved NTNU.
Utvidelsen gjelder mannsdominerte studier. Andre studier er også kraftig påvirket av kjønnsdeling. For bachelor i barnevernspedagogikk er under 10 prosent av studentene menn. Universitetslektor og studieprogramsleder for studieprogrammet, Anne Grytbakk, forteller at hun er noe skuffet over manglende tiltak for studiet.
– Det har vært etterspurt å bedre fordelingen av kjønn ved studiet, og tallene har ikke endret seg med årene. Det er veldig få gutter. Da tenker jeg at man noe må man jo gjøre, uten at jeg mener at kjønnspoeng er svaret på alt. Men vi ser jo også at det har vært til god hjelp for kvinner ved de tekniske fagene. Kjønnspoeng fungerer godt der.
Et slikt tiltak kunne også vært aktuelt for barnevernspedagogikk-studiet, mener studieprogramlederen.
– Kjønnspoeng er absolutt et godt tiltak for en periode. For vi har ikke fått noe jevnere kjønnsbalanse gjennom reklame eller andre tiltak, og da må det kraftigere lut til. Fra øvre hold kan det bety å styre massen inn mot der samfunnet trenger fagfolk.
Hun forteller at det ikke nødvendigvis ikke mangler menn som søker, men at de kommer til kort med skolekarakterer og opptakspoeng. Dette mener hun kan være til fare for samfunnstjenesten som barnevernspedagoger yter. Blant annet stilles det krav om mannlige ansatte innenfor barnevernet og sosialt arbeid.
– Det er pålagt at det skal at begge kjønn skal være til stede ved for eksempel ungdomsinstitusjon. Og da må man kanskje ta inn arbeidskraft fra helt andre områder. Det ønsker man jo helst ikke.
LES OGSÅ: To studenter skal bli rektors sjef
