Et ærlig forsøk på «carnivore»

Mandag: Sjokkstart 

Dagen startes med et voldsomt preg av bakfullhet. Takknemligheten er stor for at cavaen som ble fortært i går, ikke enda var innenfor den nye dietten. Som et resultat av gårsdagen ble det ingen tid til kjøtt til frokost, fordi søvn ble prioritert ovenfor dagens første gjøremål, ved et uhell vel å merke. 

På Samfundets lokaler blir jeg nødt til å steke en pakke kjøttdeig i vann til frokost, da det ikke finnes annet enn olje der. Jeg innser fort at planlegging må til for at denne dietten skal lykkes. Jeg har jo ikke råd til å spise biff hver dag – jeg er kun en enkel og fattig student. 

Jeg leser at enkelte tilhengere av carnivore gjør unntak for kaffe selv om dette kommer fra bønner. Dette blir også fort et unntak i min tilnærming til dietten. 

Etter å ha kun spist en pakke kjøttdeig i løpet av seks timer, er energinivået på bunn. Jeg er sulten, men har ikke lyst til å spise enda en klump med kjøttdeig. Det er kanskje dette paradokset som det stadig må bli tatt stilling til denne uken. Jeg avslutter dagen med egg og bacon, og ber til høyere makter om at jeg vil føle meg bedre i morgen.

LES OGSÅ: Studenttilværelsens kulinariske vakuum

Tirsdag: Kontakt med urmennesket 

Jeg våkner og føler meg sulten og lite uthvilt. Egg og bacon står på frokostmenyen før dagens gjøremål begynner. Jeg trenger jo også lunsj, så jeg tar med meg litt smør hjemmefra og kjøper en pakke biffstrimler. Jeg er blitt en person som alltid har med seg medbrakt meierismør i sekken. Jeg klarer ikke helt å ta stilling til om dette er tøft eller trist. 

Magen lager like mye lyd som det publikum i Granåsen gjorde da gjengen fra Team Pølsa gikk over målstreken. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg har ikke lyst på kjøtt nå. Alt jeg vil er å spise noe godt brød eller kjøpe en sjokolade. I tillegg hjelper det lite at de rundt meg fråtser seg i himmelsk mat som jeg ikke kan røre. 

Jeg prøver meg på min første styrkeøkt på denne dietten. Til tross for at det siste jeg har lyst til er å løfte min egen  kropp opp og ned i form av hang-ups, går det overraskende greit. Selv om kroppen føles daff, henger musklene jeg trener egentlig helt med i øvelsene. Kan denne dietten ha noe for seg, spør jeg meg selv.

Etter trening vil jeg få i meg noe raskt, men det er absolutt ikke enkelt. Jeg slenger to nakkekoteletter i ovnen. Jeg kommer på at jeg ikke kan bruke hverken krydder eller olje, og jeg føler meg som en huleboer som nettopp har vært på jakt i steinalderen mens jeg fortærer to koteletter med salt på. Det er jo nettopp argumentet om at «slik spiste vi før» folk trekker frem som begrunnelse for denne dietten. «Ooga booga» roper jeg i kollektivet for å tøffe meg for de andre, men herregud som dette suger. 

LES OGSÅ:  Matpakketipsene som gjør hverdagen litt hyggeligere

Onsdag: Forbannet 

Jeg starter dagen med en joggetur. Jeg har ikke konsumert én eneste karbohydrat på to dager og er derfor spent på hvordan dette skal gå. Til tross for at jeg får unnagjort en mil, føles det mer ut som jeg nettopp fullførte Tour de France. Dette er ikke fordi jeg er storfornøyd og stolt av prestasjonen, men snarere fordi energinivået mitt etter joggeturen er like lavt som Death Valley. 

Dagen på skolen blir brukt til å arbeide med masteroppgaven. Det går  ganske fint å jobbe, og utrolig nok sliter jeg ikke med konsentrasjonen. Det smyger frem små glimt av velbehag og glede i kroppen mens jeg jobber. Jeg tror dog det er på grunn av kaffen, som strengt talt absolutt ikke er animalsk. Jeg vet at noen kaffebønner kommer fra asiatisk kattebæsj, så man kan vel argumentere litt for at det er animalsk, men jeg tror ikke de selger denne kaffen på Rápido. Tanken på kotelettrester med salt til lunsj gjør imidlertid at kaffeeuforien svinner hen. 

De jeg bor med begynner å si at jeg skal slutte med denne dietten. Om carnivore-dietten skal fikse opp i irritabel tarm, virker det som den samtidig skaper irritabel sinnsstemning. For i helvete. Jeg er i dårlig humør. Denne dietten kan du få billig av meg. Samtidig er det synd at den eneste maten jeg kan spise er så forbannet dyr. 

LES OGSÅ:  Veganuar for ikke-veganere

Torsdag: Bristepunktet nærmer seg 

Sint, sliten og forbannet. Hvorfor gjør jeg dette? Jeg gleder meg til mer kjøtt nå (les ironisk). Prøver å trene. Det suger. Jeg har ikke lenger kreativ kapasitet til å skildre mine tanker. Det i seg selv er kanskje illustrerende nok for min tilstand i dag. 

Fredag: Gir opp 

Jeg klarer ikke mer nå. Jeg gir opp. Mr. Pimp-Lotion står i bresjen for denne dietten i Norge, og han sier at man må finne den dietten som fungerer for en selv. Om jeg må spise sånn her i flere uker før jeg oppnår ønskede resultater, er det ikke verdt det for min del. Dette funker faen ikke for meg.

 Avsluttende og frustrerte tanker 

Vi mennesker blir visst aldri helt enige om hva som er den ideelle ernæringen. Kanskje alt handler om å finne ut av hva som fungerer best for en selv. Jeg tror på at denne dietten kanskje kan ha god effekt på noen, men for min egen del blir svaret nei. Skal jeg bruke animalsk terminologi vil jeg beskrive dietten som «bullshit».

LES OGSÅ:  Helgetur til New Dehli: Ingen klisjé å si at du får mat laget med kjærlighet