Klestornado på Dragvoll: Kunststudenter setter fokus på overforbruk

I krysset rett ved hovedinngangen på Dragvoll klokken tolv, var det full stopp. Med rolig musikk fra høyttalere samlet nysgjerrige studenter seg for å se hva som var på ferde. 

En gruppe kunststudenter har gått sammen for å lage forestillingen «Den grønnvaskede dukken». Performancekunsten er laget i forbindelse med et arbeidskrav. 

– Hva tror dere dere ser på nå? 

– Det er kunst, tror jeg, kanskje en kritikk mot klesindustrien. Det er i alle fall mitt inntrykk, men jeg er ikke helt sikker, sier Knut Vigran Birkevold som stoppet på tur til lunsj. 

Marte Linea Ness hadde hørt om forestillingen fra en venninne.

– Det blir nok å handle om at vi bruker så mye klær. Det er litt kult, og det vekker noen tanker, sier hun mens hun står sammen med resten av publikum som samlet seg. 

Mens musikken begynner å spille, stopper flere studenter opp for å finne ut hva som skjer. 

– Jeg syns det ser veldig spennende ut. Vi hørte musikken og måtte gå og se hva som skjer. Jeg tror ikke jeg skjønner helt hva som foregår, men det er spennende, sier kunsthistoriestudent Fiona Bjerch-Eriksen. 

 LES OGSÅ:  – Rart at Fretex ikke vil anerkjenne at de har et problem

En stemme fra dukken 

Mens studentene har begynt å samle seg rundt dukken, endrer musikken seg. Den muntre musikken som spilles blir nå dyster.

Dukken som står i sentrum, begynner å tale: «Ååh, jeg elsker å kjøpe brukte klær. Så klart gjør jeg det for miljøet, og sånn. Men, helt ærlig… Jeg syns det er litt vanskelig å snakke om sånne ting, det er vanskelig,» sier dukken med en ironisk tone. 

Kleshaugen rundt dukken våkner til liv. Det spretter klær og mennesker frem, mens flere trår til og klærne flyr rundt i luften. Noen skvetter til og trekker seg bakover. Så blir det helt stille. Forestillingen er over. 

Gruppen bak forestillingen «Den grønnvaskede dukken»

Tor-Ada Solberg, førsteårsstudent ved kunstakademiet, var stemmen til dukken og lå skjult i kleshaugen under deler av fremføringen. Hen forteller at kunststykket var inspirert av miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender. 

– Vi hadde lyst til å lage et kunstverk som støtter Fremtiden i våre hender, som en del av en skoleoppgave. Forestillingen handler om klesforbruk, og hva vi selv kan være mer bevisst på, sier hen. 

Selv om forestillingen ikke varte mer enn fem minutter, ønsket gruppen at flere kommer til å huske den og tenke litt over innholdet. 

— Jeg håper vi fikk satt et inntrykk. Jeg hørte at noen ble skremt da vi hoppet frem fra kleshaugen, sier hen med et smil. 

Studentene Emma Semonia Carrier Lien, Sara Sørbye Visel, Håkon Haarseth-Hansen og Serine Augusta Bryne har også jobbet med forestillingen. De startet riggingen rundt klokken halv tolv, og brukte både brukte klær og egne klær de ikke trenger lenger. 

– Mange tenker at gjenbruk er løsningen alene. Det er sant, men det er viktig å tenke bredere, sier Haarseth-Hansen.

Gruppen føler de nådde ut med ønsket effekt blant studentene. 

– Det var mange som flokket seg rundt under fremførelsen. Det var flere som reagerte når det ble mer bråkete og når talen begynte. Det var mange reaksjoner ettersom forestillingen ble mer intenst, sier Lien.

Selv om prosjektet er gjort i forbindelse med en oppgave, føler gruppen at det var et viktig budskap som ble presentert. De forteller om mye ny kunnskap etter prosjektet og er spente på vurderingen neste uke. De har i tillegg brukt sine egne gamle klær inn i prosjektet. Dukken var allerede på Dragvoll. 

– Dukken er hentet fra linjeforeningen, den er tapet i hop slik at den står. Det er litt sånne ting drama og teater har på lager, forklarer Bryne, som går andreåret på teater og drama, med en latter. 

Sara Visel er med i Radio Revolt i Studentmediene i Trondheim.