Gruvedrift på havbunnen: - Pisser på alle miljøfaglige råd

NTB skrev tirsdag at Ap, Sp, Høyre og Frp stemte for vedtaket, og mener gruvedriften vil legge til rette for lønnsom, bærekraftig og forsvarlig mineralvirksomhet til havs. 

SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF stemte mot, med innstillingen at Norge mangler kunnskap om miljøet i 99 prosent av havområdene som er aktuelle for gruvedrift. Med dette, blir Norge det første land i verden som åpner for dypvannsgruvedrift. 

Ute på dypt vann 

– Jeg er sjokkert, skuffa, frustrert, og syns oppriktig det er en veldig dårlig idé, forteller Norunn Krokeide om vedtaket. 

Hun skriver master i energi og miljø og sitter som fylkestingsrepresentant i Trøndelag og vara til bystyret i Trondheim for Miljøpartiet de Grønne.

– Prosessen har ikke vært i nærheten av god nok. Det er veldig skuffende at regjeringen åpner for leting og så utvinning, uten at man har vurdert om noen områder skal beskyttes engang, sier hun.  

Dette mener Krokeide burde ha vært et minimum: 

– Miljødirektoratet har også kommet med veldig tydelig tilbakemelding på at det mangler masse kunnskap og naturhensyn her. 

LES OGSÅ:  Rektorskandalen er over – Kva no?

– Noe av det sykeste jeg har sett

Førsteårsstudent Markus Refsdal studerer industriell økonomi og teknologiledelse, er med i Indøk Impact, og har tidligere sittet i sentralstyret til Natur og Ungdom. 

Refsdal forteller at dette er noe av det sykeste han har sett gå gjennom regjeringen og Stortinget. 

– De pisser på alle miljøfaglige råd og forskningsmiljøer som er samstemte om at dette har gått alt for fort, mener han. 

Videre mener Refsdal at kunnskapsgrunnlaget er altfor tynt. 

– Staten plikter å ha kunnskapsgrunnlaget på plass før de gjør noe sånt. Og her mangler jo det. 

I tillegg hevder han at det potensielt t kan bli det største naturinngrepet i norgeshistorien. 

– De har altså på et blunk åpnet opp et område som er 85 prosent av størrelsen til det norske landarealet, eller på størrelse med hele Italia.

–Ikke problematisk

– Norge og verden har et økende behov for mineraler og metaller. Vi ønsker derfor å se hvordan vi kan sikre vår egen og Europas forsyningssikkerhet, forteller Marianne Sivertsen Næss. 

Lederen av energi- og miljøkomitéen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet syns ikke det er problematisk at vedtaket gikk gjennom Stortinget med det hun erkjenner er et svakt kunnskapsgrunnlag. 

– Ved å åpne for utvinning, skaper vi muligheter til å lete og innhente kunnskap fra letingen. Det stilles også strenge krav til hvordan letingen skal foregå, der miljødata skal samles inn og dataen skal deles med staten. 

Næss understreker at vedtaket ikke betyr at vi går i gang med gruvedrift på havbunnen nå. Først skal det undersøkes hvorvidt det er mulig å utvinne havbunnsmineraler på en bærekraftig, forsvarlig og lønnsom måte. Deretter må søknad om gruvedrift behandles i Stortinget.

–Vi skal ikke ødelegge økosystemene på havbunnen, det må være en absolutt forutsetning. Kan man ikke gjøre det på en bærekraftig og forsvarlig måte, er jeg ganske sikker på at det fremtidige Stortinget som behandler søknaden vil si nei. 

Hun legger også til at det ikke er påvist at letingen i seg selv har store negative konsekvenser for miljøet. 

Ukjent farvann

Også forskere ved NTNU har advart mot å åpne for dypvannsgruvedrift for tidlig, senest i et debattinnlegg publisert i Dagens Næringsliv mandag. 

Én av dem som skrev innlegget, er marinbiolog og professor Geir Johnsen ved institutt for biologi. 

– Vi vet ikke hvilke typer mineraler som finnes, og har tilsvarende lite kunnskap om organismene, altså livet som finnes der. 

Selv vil han ikke ta til orde for et absolutt forbud, men mener det fortsatt trengs flere tiår for å innhente nok kunnskapsbasert informasjon. Økosystemene og spesielt skjøre områder må kartlegges, slik at disse ikke ødelegges. 

– Har vi lite kunnskapsbasert informasjon bør vi være forsiktige. Vi burde ikke gjøre ting som kan ha langt større konsekvenser enn vi er klar over.

Johnsen er blant annet bekymret for hvordan avfall fra dypvannsutvinning kan påvirke planteplanktons fotosyntese. 50 prosent av oksygenet vi puster kommer fra disse. 

–Vokser ikke ut igjen

På spørsmål om han tror inngrep uten varige konsekvenser er mulig, er marinbiologen klar i sin sak: 

– Jeg gjør ikke det. Her ødelegger du området. Det vokser ikke ut igjen. 

Han påpeker videre at dyphavsgruvedrift vil føye seg inn i rekken av menneskeskapte forstyrrelser som allerede legger press på disse økosystemene. Dette er for eksempel utvinning av olje og gass, fiskerier og akvakultur, og vindfarmer. 

Johnsen advarer mot å tenke at havet er så stort, at små inngrep her og der forsvinner i helheten.

–Det er jo det samme som skjer på fastlandet, som NRK viste, hvor ekstremt mye natur forsvinner.

Vil ha mer datafangst

Professor Steinar Ellefmo ved institutt for geovitenskap og petroleum har også signert kronikken i DN. 

Han etterlyser flere målinger og analyser for å lære mer om forholdene på havbunnen før en eventuell mineralutvinning, men tar et noe mer optimistisk standpunkt: 

– Jeg er vel ikke nødvendigvis kritisk til gruvedrift på havbunnen. Det jeg er kritisk til er at vi eventuelt åpner før vi vet noe mer. 

Ifølge Ellefmo vil ikke resirkulering alene mette samfunnets etterspørsel og behovet for mineraler. 

Han mener derfor det er viktig å fortsette å vurdere om dypvannsutvinning kan bli gjort på en ansvarlig måte, for en bærekraftig utvikling. 

–Mange sier jo klart og tydelig allerede nå at det ikke er noen måte å gjøre dette uten å ødelegge økosystemene på havbunnen. Hva tenker du om det? 

– Det er de samme menneskene som sier at vi vet veldig lite om økosystemene. Da tenker jeg det er overraskende at man kan si at man ikke kan gjøre noe for å hindre at skaden blir betydelig, sier Ellefmo. 

–Utrolig dårlig strategi

Krokeide erkjenner behovet for mer mineraler, selv om hun vil utfordre til å begrense behovet så langt vi kan. Hun synes det er viktig å finne løsninger som ikke tar for store sjanser med naturen:

– Jeg tenker at det å skynde oss med å åpne for leting på havbunnen, fremfor å utvikle gjenvinning og gruvedrift på land, er en utrolig dårlig strategi. Vi har ikke alle løsningene, men vi kan likevel ikke gå for den verste løsningen.

Refsdal mener man er tjent med å lete etter andre løsninger for mineralutvinning, eller i det minste ta en pause for å kartlegge økosystemer og mulige konsekvenser:

– Vi må i hvert fall utelukke å ødelegge dyphavet, når vi ikke vet hva vi potensielt ødelegger. Det er helt hodeløst. 

 LES OGSÅ: Idealistene i Olavshallen