Når grønt møter brunt

Klimadebatten har lenge vært til gjenstand for polarisering. Klimabekymringer har historisk sett vært tilskrevet venstresiden. Konservative og proteksjonister har lenge avfeid klimadebatten som overdreven, og skepsisen har særlig berodd seg på kapitalistiske og industrielle interesser. Nå har imidlertid den menneskelige påvirkningen på klima, miljø og ressurser blitt et ubestridelig faktum med en bredere konsensus som strekker seg over den politiske aksen.

Klimaendringer har ført til høyere temperaturer, tap av naturområder og ekstremvær som flom, tørke og stormer. Kollapsen av økosystemer truer med å gjøre enkelte områder ubeboelige. I fremtiden vil vi sannsynligvis se flere «klimaflyktninger», som kan skape sosiale og politiske utfordringer globalt.

Når vi erkjenner situasjonen kan klimaspørsmålet fremstå som menneskefiendtlig, særlig når mennesket sees på som roten til miljøødeleggelser og moralsk bankerott. Når fremskrittstroen svekkes og maktesløsheten øker, kan radikale ideologier vinne fram, ofte med dommedagsretorikk. En tilsynelatende uløselig miljøkrise kan gi grobunn for ekstreme løsninger i jakten på å redde oss selv og planeten.

I forrige utgave av Under Dusken ble det skrevet om Joachim Skahjem, filosofistudenten som i 2022 kastet oransje maling på Monolitten i Vigelandsparken.  Aksjonen, som resulterte i fengselsdom og et erstatningskrav, illustrerer hvordan klimaaktivister benytter kontroversielle og radikale metoder som insentiv for å skape oppmerksomhet rundt klimakrisen. Parallelt ser vi en mørkere utvikling på ytterste høyrefløy, som truer med å undergrave inkluderende og frie diskurser om klima.

LES OGSÅ:  Hobbykleptomani dekorerer kollektivet.

Det franske høyrepopulistiske partiet Nasjonal samling fikk et kraftig oppsving i 2024. Grunnlagt som Nasjonal front i 1972, byttet de i et skjebnens paradoks navn til Nasjonal samling i 2018 for å distansere seg fra nazi-assosiasjoner. Partiet har fremmet strengere innvandringspolitikk og prioritering av etniske franskmenn til jobber og sosialhjelp. De ønsker også å begrense ytelser til dem med et visst antall arbeidsår i landet, noe som diskriminerer innvandrere. Er dette en reaksjon på økt bekymring rundt klima, innvandring og overbefolkning, samtidig som det forsterker frykten for det ukjente?

Økofascisme, en «grønn» avart av fascisme er på fremmarsj. Ideologien har vokst gjennom internettbaserte grupper og kombinerer miljøvern med rasisme og fascisme. Økofascisme sammensmelter dermed to av dagens mest betente temaer: klima og innvandring. Tilhengerne hevder at tap av naturmangfold, global oppvarming, overbefolkning og ressursmangel ikke  kan løses demokratisk, og at innvandring, miljø- og samfunnsproblemer må håndteres med voldelige og autoritære tiltak. Dette tankegodset har delvis blitt realisert, noe som gir en skremmende legitimering av terrorhandlinger og -aksjoner.

Vi har sett tendenser som har rystet Norge. Philip Manshaus angrep en moské i Bærum sommeren 2019, etter å ha drept sin adopterte stesøster. Han var inspirert av Brenton Tarrant, en uttalt tilhenger av økofascisme, som utførte Christchurch-angrepet i New Zealand. Tarrant forsvarte terrorangrepet med at innvandring og overbefolkning truet både miljøet og den etniske renheten i vestlige land. Terrordømte Manshaus’ ugjerninger viser hvordan radikalisering kan utvikles skjult og subtilt, uten at omgivelsene oppdager det før det er for sent.

Denne typen ekstremisme er det vi bør frykte. I NRKs Debatten ble Joachim Skahjems klimaaksjon anklaget som «farlig». Han presiserte at det handler om vold mot institusjoner, eiendom og materielle verdier, ikke mot mennesker. Misforstå meg rett: Jeg er imot vandalisme, og handlingen bør ikke normaliseres. Men sammenlignet med høyreekstreme aksjoner fremstår Joachims tilgrising av Monolitten som en altruistisk og ubetydelig bagatell. Den virkelige trusselen ligger i ideologier og ekstremister som bruker klimakrisen som et skalkeskjul for diskriminering og skade på uskyldige. Hvis vi ikke konfronterer disse holdningene, kan flere bli dratt inn i en farlig og destruktiv grønn-brun spiral.

LES OGSÅ:  Støre: – Studenter er godt rustet for Norges digitaliserte fremtid.