NY TID: Edgar Hertwich ved NTNU forteller at å få ned utslippene ved strømforsyning med fornybar energi er viktig.
NY TID: Edgar Hertwich ved NTNU forteller at å få ned utslippene ved strømforsyning med fornybar energi er viktig.

Klimatiltak er samfunnets ansvar

Tre fjerdedeler av klimagassutslippene i Trondheim kommune skyldes annen mobil forbrenning, energiforsyning og veitrafikk.

Publisert

– Det aller viktigste for oss er å kutte direkte klimagassutslipp i kommunens virksomhet, og jobbe for å øke vektingen av klimakrav under reguleringsprosesser, sier Hans Fredrik Kvitvang i Trondheim kommune.

Kvitvang er leder for Miljøenheten, som er kommunens fagressurs innen klima, folkehelse, landbruk, natur og forurensning. Han legger til at det også er viktig å beholde og styrke ordninger der kommuner kan søke om tilskudd for miljø- og klimatiltak.

Plan- og bygningsloven kan gi klimamakt

KLIMAKRAV: Kvitvang peker på at det er nødvendig med klimakrav i Plan- og bygningsloven.
KLIMAKRAV: Kvitvang peker på at det er nødvendig med klimakrav i Plan- og bygningsloven.

– For kommunens virksomhet er klimahensyn vektet 30 prosent i anbudskonkurranser. Dermed er det ikke nødvendigvis lavest pris som er utslagsgivende for å vinne, påpeker Kvitvang.

Han legger til at den eneste måten kommunen kan påvirke eksterne byggeprosjekt på, er gjennom reguleringsplaner. En reguleringsplan fastsetter hvordan et område skal anvendes og bebygges

– Klimaloven er underordnet Plan- og bygningsloven, og sistnevnte stiller ingen klimakrav på nåværende tidspunkt, forklarer Kvitvang.

Kommunal- og moderniserings departementet har foreslått å inkludere klimakrav i Plan- og bygningsloven, med høringsfrist i november.

– En slik lovendring vil gi oss mulighet til å stille mye strengere klimakrav til private utbyggere, så vel som offentlige utbyggingsprosjekt, utdyper Kvitvang.

Han påpeker at noen av klimamålene Trondheim kommune har satt, er helt avhengig av drahjelp fra staten.

Stort boligforbruk skaper problemer

Professor Edgar Hertwich ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU har forsket mye på materialeffektivitet, og trekker også fram regelverket.

– En del av det som driver økningen i størrelsen på hus, er lovgivning, skattepolitikk og regler som for eksempel prioriteter eneboliger framfor blokkleilighet.

Han trekker fram at å investere formuen sin i bolig fører til mindre skatt enn om den investeres på andre måter.

– Slike drivere øker forbruket av bolig, som har en rekke negative samfunnskonsekvenser i tillegg til de miljømessige konsekvensene, utdyper Hertwich.

Mengden materiale som brukes, har stor påvirkning på utslippene knyttet til boligbygging.

– Størrelsen på boliger er svært viktig, selv om det finnes tekniske løsninger som reduserer materialbruk, så utgjør dette en mye mindre mengde enn å redusere selve forbruksvolumet, forklarer han.

Forbruksvolumet inkluderer alle kvadratmeter du eier, også for eksempel hytter.

Vind- og vannkraft krever nøye vurderinger

Hertwich påpeker at hvilke energikilder som egner seg best, alltid må vurderes opp mot lokale forhold og formål.

– Vind- og vannkraft er svært gode rene energikilder, men de har økologiske konsekvenser, derfor må lokasjon vurderes nøye, sier Hertwich.

Han påpeker at det er viktig å huske på at vi er avhengig av fornybar kraft, og hvor store de negative konsekvensene av fossil energi er. Selv ble han overrasket da vindenergi og kullkraft ble sammenlignet.

– Bare selve forsyningen av et kullkraftverk, altså før det forbrenner og lager energi, forårsaker flere miljøkonsekvenser enn det hele vindkraftprosessen gjør.

Strømforsyning står for cirka 40 prosent av verdens utslipp.

– Økt elektrifisering er svært viktig i utslippsreduksjon. I tillegg har det en rekke positive ringvirkninger på det lokale miljøet, sier Hertwich.

Strømmen i Norge domineres av regulerbar vannkraft, men de fleste andre land er i mye større grad avhengig av solceller og vindkraft for fornybar kraft.

– Elektrisk kraft lages i samme øyeblikk som den forbrukes. For noen fornybare energikilder, som solceller og vindkraft, kan det bli utfordrende fordi det ikke alltid blåser eller er klar himmel, påpeker Hertwich.

Atomkraft og CO2-fangst

POLITIKK: Kallbekken mener at det er viktig å ha støtte fra befolkningen når man innfører klimatiltak som skal vare lenge.
POLITIKK: Kallbekken mener at det er viktig å ha støtte fra befolkningen når man innfører klimatiltak som skal vare lenge.

Hertwich forklarer at utfordringene noen fornybare energikilder har, gjør atomkraft og CO2-håndtering til viktige verktøy i klimakampen.

– Det er bekymringsverdig at ikke flere er positive til dette, sier Hertwich.

CO2-fangst er i vinden for tiden. Det innebærer å fjerne CO2 fra store utslippskilder som søppelforbrenning og sementfabrikker, og sende det til geologiske lagre.

Statkraft utvikler for tiden et slikt anlegg på Tiller, tilknyttet forbrenningen av restavfall. For Trondheim kommune er det et viktig ledd i å nå målet om å redusere utslippene med 80 prosent fra 2009 til 2030. Foreløpig er ikke anlegget klart for drift.

Klima er politisk

Forskningsleder Steffen Kallbekken for klimaøkonomigruppen ved CICERO har forsket mye på virkemidler i klimapolitikken. Han poengterer at befolkningsstøtte kan endres over tid.

– Røykeloven var svært upopulær da den ble innført, men nå er det knapt noen som er imot den, påpeker Kallbekken.

Når det gjelder klima, mener han at det også går motsatt vei.

– Mange klimatiltak som har bred støtte, gjennomføres ikke, sier Kallbekken.

Likevel understreker han at selv om det er politisk legitimt å innføre tiltak som ikke støttes av majoriteten av befolkningen, så innebærer dette en viss risiko.

– Det er en vanskelig balanse mellom hvor mye vi trenger å gjøre for å nå målene, og samtidig sørge for at vi ikke forårsaker en motreaksjon som påfører klimapolitikken et stort tilbakeslag, utdyper han.

Kallbekken påpeker at klimapolitikken skal opprettholdes lenge, og da er støtte fra befolkningen essensiell for gjennomføringen.

Enkeltindividers ansvar eller statens forpliktelse

Hertwich konstaterer at det kun er som et samfunn vi kan stoppe klimaendringer.

– Livsstil er helt klart en viktig faktor, men klimatiltak er ikke enkeltindividers ansvar, sier han.

Han poengterer at selv om de tiltakene som skjer på individnivå er gode, så er det enda viktigere at politikken omstiller seg.

– Satt på spissen har du mer påvirkningskraft som aktivist enn veganer, selv om det ene selvfølgelig ikke utelukker det andre, sier han.

Kallbekken er enig, og trekker fram at klimatiltak er en dugnad alle må være med på.

– Staten har mye makt gjennom lover og reguleringer, men det er ikke det samme som å si at alt burde overlates til staten, sier Kallbekken.

Han poengterer hvor viktig det er å ha dialog med lokalsamfunn, og trekker fram vindkraft på land som et eksempel der dette ikke har gått bra.

– Kombinasjonen av utilstrekkelig dialog med lokalsamfunnet, til tider store naturinngrep, og store internasjonale selskap som utbyggere heller enn lokale, har ført til stor motstand, forklarer Kallbekken.

Hvor viktig er befolkningsstøtte?

– Fra meningsmålinger ser vi helt klart at flertallet tror på klimaproblemer, sier Kallbekken.

Til tross for den generelle støtten til tiltak, kommer det ofte motstand med én gang det blir spesifikt.

– Regulering, altså forbud, møter størst motstand, tett etterfulgt av avgifter, sier Kallbekken.

Han forklarer at dette skyldes at direkte utgifter er lette å legge merke til, mens de indirekte ikke er det.

– Subsidier og andre myke tiltak, som i praksis kan koste samfunnet vel så mye som avgifter, møter mye mindre motstand, forteller Kallbekken.

Han legger til at reguleringer og avgifter alltid må sees i sammenheng med konteksten de innføres i.

– Det er mye lettere å øke drivstoffavgifter for bilister dersom man har et fullverdig kollektivtilbud, forklarer Kallbekken.

Han legger til at klimamålene er tøffe å nå, og da vil flere merke konsekvensene av tiltak.

– For at noen skal støtte et klimatiltak, må de ha troen på at det fungerer, i tillegg til at de påvirkes av om de i utgangspunktet liker det eller ikke, sier Kallbekken.

Kjøtt og fly

Kjøtt og fly er blant de mest polariserende temaene i klimadebatten og valgkampen.

– Det finnes ingen miljøvennlige måter å produsere de mengdene kjøtt som forbrukes i Norge i dag på, sier han.

Han legger til at han ikke er helt imot kjøtt, og at beitedyr kan ha positive effekter, som ønsket landskapsutvikling og arealutnyttelse.

– Selv om det finnes noen erstatningsprodukter for kjøtt, er ikke disse fullverdige for de fleste, påpeker Kallbekken.

Han legger til at det samme gjelder fly. Mangelen på fullgode alternativer bidrar i stor grad til polariseringen.

Kallbekken forklarer at tiltak som påvirker etterspørsel, kan være effektive.

– Å bytte reisemål kan ha stor effekt. En tur til Gran Canaria fører til halvparten av utslippene en tur til Thailand gjør, sier Kallbekken.

Han har mest tro på statlige tiltak, til tross for meningsmålinger som viser at enkeltpersoner i teorien er villige til å gjøre mye.

– Det er enorm forskjell på hva folk sier de vil gjøre, og hva de faktisk gjør, og skal tiltakene være effektive, må mange nok være med på dem, forklarer han.

Han trekker fram responsen til FNs fjerde klimarapport i 2007 som et eksempel.

– Ifølge meningsmålinger skulle 31 prosent betale klimakompensasjon når de fløy, men i realiteten gjorde mindre enn 0,1 prosent det.

Klimabudsjett er en del av kuren

Hertwich mener at klimapolitikken i større grad må omfatte alle aspekter, både de gode tiltakene, og de tingene som forårsaker utslipp. Han trekker fram klimabudsjett som et viktig ledd i dette.

– Andre land, som for eksempel Storbritannia, beregner miljøkonsekvensene av budsjettet sitt. Om de innfører noe som forårsaker utslipp, må de redusere utslippene på noe annet, forklarer han.

Kallbekken påpeker at klimabudsjett er svært nyttige styringsverktøy, spesielt for kommuner og staten.

– Når klima kobles til det finansielle budsjettet, synliggjør det helheten av alle tiltakene og utslippspostene, forteller han.

Et vennlig dytt i hverdagen

Nudging, eller vennlige dytt, er verktøy som brukes for å få brukere til å endre adferd ved å gjøre miljøvennlige valg mer attraktive, uten å bruke restriksjoner.

– Nudging har effekt der det er enkelt å endre atferd, for eksempel å bruke mindre porsjoner for å redusere matavfall, sier Kallbekken.

Kallbekken mener altså at det kan være et nyttig verktøy i visse tilfeller, og i klimakampen drar alle monner.

– Det er kostnadseffektivt, men ikke alltid like styringseffektivt. Kanskje klarer man å få 20 prosent til å endre atferd. Det er ikke nok, isolert sett, påpeker Kallbekken.

Den vanligste kritikken mot nudging er at det er en form for paternalisme, og at det kan oppleves som manipulativt.

– Alle valg vi tar er innrammet på en eller måte, det er umulig å ikke påvirke dem, forklarer Kallbekken.