Redder vi klimaet om vi ikke får barn?

I Norge blir vi fortalt at vi burde få flere barn. I daværende statsminister Erna Solbergs nyttårstale fra 2019 sa hun at nordmenn må føde flere barn. Talen skapte store reaksjoner, både fra folk som var enige og uenige.

Under intervjuer i forskningsprosjektet mitt om klima og reproduksjon spurte jeg informantene om tankene deres angående Ernas tale. Flere svarte at det må tilrettelegges bedre for å få barn. Både med tanke på barnehagetilbud og den økonomiske støtten, men ikke minst når det gjelder klimaet. Politikere må vise at de tar klimakrisen på alvor for at folk skal synes det er trygt og forsvarlig å få barn.

En bevegelse som startet i England, kalt #birthstrike, fikk folk til å tenke over sammenkoblingen mellom klimakrisen og valget om å få barn. Streiken har nå bredt seg verden over, også til Norge, hvor begrepet er oversatt til fødestreik. Fødestreikere er folk som streiker mot politikere som ikke tar klima på alvor. Streiken handler om å ikke få barn. For noen aldri. For andre ikke før de ser en endring i klimapolitikken. Noen frykter en usikker fremtid for den neste generasjonen og ønsker derfor ikke egne barn. Andre er redde for overbefolkning.

Da jeg intervjuet folk i mitt masterprosjekt, fant jeg ut at flere allikevel ønsker å få barn. De forteller at det å ha egne barn skaper en grunn til å kjempe for klimaet. Gjennom egne barn kan de lære den neste generasjonen hvordan man tar klima- og miljøvennlige valg i hverdagen sin. Det kan være å reise kollektivt, å spise mindre kjøtt og å resirkulere og gjenbruke det man allerede har. Det kan også være å lære barna sine å bruke sin egen stemme: Å vise dem viktigheten av dette ved å selv delta i demonstrasjoner og arbeide politisk for klimaet.

Det siste året har det blitt skrevet flere nyhetssaker om kvinner som fødestreiker i Norge. En av dem som har skrevet, er Josefine Gjerde fra MDG som ikke vil ha barn før den globale oppvarmingen stanses på én og en halv grad. Hun tror vi kan nå dette målet innen 2030, og vil da fortsatt være i en reproduktiv alder. Hun er mer optimistisk enn noen i bevegelsen, men hun mener likevel at politikerne som har makt, må ta ansvar og handle klimavennlig i sine saker fremover.

I frykt for klimakrisen er mange usikre på om det er forsvarlig å sette et nytt liv ut i verden. De synes ikke politikerne gjør nok i klimakampen. Om politikerne ønsker at vi skal få flere barn må de legge til rette for det ved å vise at de tar klimakampen på alvor. De må vise at de tar de unges bekymring på alvor. At de tar ansvar for vårt forbruk. Og at de tilrettelegger for en klimavennlig fremtid.