Klimakrisen er bare en ny unnskyldning for meningsløst hat

I forrige utgave av Under Dusken ble det publisert et debattinnlegg som diskuterer frykten for økofascisme, og som drar inn terrorangrepet på Al-Noor moské i Bærum i 2019. Terroristen ble stoppet av Muhammad Rafiq og Mohammed Iqbal Javed. Tidligere samme dag hadde han tatt livet av sin etnisk kinesiske stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Jeg er enig i debattens konklusjon, men det å sette terrorhandlinger i en klimakontekst gir nynazister plass for å «re-brande» seg til noe som virker mindre ekstremt og uakseptabelt.

Å bruke Bærum-angrepet som eksempel på økofascisme kan i verste fall gi rom for tolkning av terrorhendelsen som rasjonell, samtidig som det gir terroristen det han ønsket seg mest: oppmerksomhet og martyrstatus innenfor ekstremistsirkler gjennom å fremheve hans navn istedenfor navnene til de han angrep og drepte.

Inspirasjonen bak Bærum-angrepet lå ikke i klimafokuset, slik debattinnlegget presenterer saken, men den helhetlige nynazistiske rasefokuserte holdningen. Selv ytret terroristen følgende ifølge The Guardian: «I was chosen by Saint Tarrant […]. We can’t let this continue, you gotta bump the race war threat in real life». «Race war», eller rasekrig, er et nynazistisk begrep som refererer til frykten for at «den hvite rasen» skal utryddes. Det stammet ikke fra en feilhåndtert bekymring for klimaet.

 LES OGSÅ: Hva om du måtte ta eksamen i en ambulanse?

Nynazistiske holdninger kan i enkelte tilfeller basere sine holdninger på en klar økounnskyldning, som Christchurchangrepet, men økofascisme er ikke en egen separat ideologi. Det er et nytt grunnlag og forklaring på den samme gamle ideologien: nazisme.

Internett har åpnet rom for forming av digitale tilkoblinger, vennskap og forhold på en måte som ikke har vært mulig tidligere. Et biprodukt av dette er skapelse av mange digitale minisamfunn. Disse minisamfunnene kan i noen tilfeller skape rom for radikalisering Kommentar: via en godkjenning og promotering av hatefulle ytringer. Dette kan føre til et spektrum av hat-baserte fellesskap: «terfs», «incels», «femcels», nynazister og mange flere.

Problemet ligger i radikalisering av utenforskap og opplevd urettferdighet. På sitt verste og mest ekstreme kan det føre til forferdelige kriminelle hendelser og terrorangrep. Vårt mål bør være å motarbeide hatet og utenforskapet. Det bør være å stoppe fremtidige ekkokamre, ikke å teoretisere over nye versjoner av hat-baserte ideologier.

 LES OGSÅ: Umulig å unnslippe skjermens klør