Deltakerrekord på klovneløp

Klovneløpet er en tradisjon for løpeglade friskuser i Trondheim, der all inntekt går til Sykehusklovnene ved St. Olavs sykehus. 

– Vi er genuint overveldet, en ting er å vippse en sum mens det er en annen ting å gjøre noe fysisk. Det er alltid veldig stas, sier klovnen Talia. 

Talia og medklovn Zapp hopper rundt på Frimerket og engasjerer de oppmøtte løperne. 

– Ja, vi er veldig stolte av Klovneløpet. Det er ingenting som ligner på dette, som klarer å mobilisere så stort som de gjør over så mange år, sier Zapp. 

LES OGSÅ: Trondheim maraton er i gang – større og raskere enn noensinne

Klovene som sprer stemning

Klovneløpet utgjør en betydelig sum av alle inntektene til Sykehusklovnene.

– Det er en av grunnsteinene i økonomien vår, så det har enormt mye å si. Det er så utrolig rørende at dette arrangeres år etter år for oss, og det er stort og fint å kunne være her, sier Talia. 

Klovnene forteller at begge har vært klovner i tolv år. 

– Vi er ni faste klovner på St. Olavs, men vi er flere på tvers av landet og samles og møtes blant annet for faglige samlinger, sier Talia.

Talia og Zapp har vært med på flere klovnefaglige samlinger, som de mener er viktige for å utøve yrket. 

– Det er veldig komplekse samlinger der vi samles for å snakke om klinisk etikk og hvordan vi møter mennesker i sårbare situasjoner, til at vi driver rent klovnefaglig, jobbe med humor, timing og skuespillertekniske kurs, sier Talia.

Klovnene er i karakter med en gang nesa kommer på. 

– Nesa mi er faktisk fra Brasil. Det er en sykehusklovn som er fra Brasil som har tatt den med tilbake. Man blir litt sær i faget: «nei jeg liker best de nesene som er sånn og sånn» alt fra visuelt uttrykk til hvordan de føles. Der blir vi litt nørder etter hvert. 

Zapp nikker til Talia på siden. 

– Ja, jeg har en argentinsk nese, sier Zapp.

Personene bak

Mens klovene er med å engasjere de spente løperne, går flere rundt med blå refleksvester i bakgrunnen. Sjefsvesten tilhører Thu Anh Ma som har ansvaret for dagen. 

– Jeg tenkte at dette går til en bra sak da jeg søkte på vervet. I tillegg tenkte jeg at dette kom til å bli en kjempegøy jobb. Jeg har selv vært på sykehus og hatt besøk av sykehusklovnene, selv om jeg ikke husker så mye av det, sier Ma. 

Ma beskriver en spennende planleggingsprosess for å komme i mål med å arrangere løpet. 

– Det er en ekstremt morsom jobb, men jeg skal ikke legge skjul på at det også er stressende, sier hun.

Komiteen som arrangerer løpet er under linjeforeningen Emil og de har jobbet siden februar.

 I løpet av høsten skal det velges et nytt styre. Lederen kommer med en oppfordring til nysgjerrige studenter.

 – Alle studenter kan søke, og vi oppfordrer alle til å søke. Det er også mulig å melde seg som frivillig. Vi har opptak etter årets løp, så da blir det å velge ut styret til neste års klovneløp, sier en entusiastisk Ma

Løpets inntekter går til Sykehusklovnene og er en av deres viktigste inntektskilder. Løpet har vært arrangert i 13 år og er blitt en tradisjon i studentfrivilligheten. 

– Årets løp satte rekord for hvor mange som deltok. 302 personer møtte opp for å løpe. Forteller Ma.

LES OGSÅ: Jobbet uten kontrakt og lønn for NTNU

Løper for en god sak

Maskiningeniør i Trondheim (MIT) sin løpegruppe møtte opp mannsterke til Klovneløpet med syv utøvere. Av disse løp blant annet studentene Are Algrøy, Nikolai Wadel og Wilhelm Ingebrigtsen. 

– Vi startet opp løpegruppen på eget initiativ. Vi møter opp hver lørdag klokken ti på Samfundet og løper derfra. Uansett om du har vært ute kvelden før eller ikke, så møter du opp, sier Wadel.

Gruppen forteller at de har vært tolv stykker på det meste på lørdagsløpingen. De er derfor veldig fornøyde med oppmøte til dagens løp. 

Klovneløpet opererer med to ulike distanser, 5- og 10 kilometer. Gjengen løper samlet til samme distanse i dag.

 – Vi løper til fem kilometer. Jeg må jo holde meg til søskenbarna, sier Ingebrigtsen med et glimt i øyet. 

Gruppen bryter ut i latter, og forteller om en liten løgn som har sirkulert innad i gjengen.

 – Ja, i over et halvt år trodde jeg at Wilhelm var i familie med Ingebrigtsen-gjengen. Jeg fortalte til og med mamma at jeg hadde møtt fetteren deres, sier Algrøy.

Ingebrigtsen nikker bekreftende og understreker at han holdt på spøken i et halvt år..

Selv om seriøsiteten i gruppa ikke alltid er til stede, er det ikke noe tvil om at de er seriøse om dagens løp. 

– Vi løper for en god sak! Vi hadde ikke møtt opp på en søndag om det ikke var for det, sier Ingebrigtsen, noe resten av gutta er enige i.

LES OGSÅ: Glade studenter fylte Trondheims solfylte gater for å feire kjærligheten