Kulturkommentar

Kollektivets mørke krok

Det er på tide å ta av seg eventyrbrillene og se sannheten i hvitøyet. Ikke alle er ment til å bo sammen.

Publisert

I studietiden er man ofte på flyttefot. Du har bare tingene på rommet ditt og kanskje en kaffekopp i kjøkkenskapet; det er lett å pakke ned alt i noen bagger og esker, låne en bil, og bytte fra bopel til bopel. Det er ikke alltid riktig studium, fin sosial krets og god by er nok til å trives.

Hybler, bofellesskap og kollektiv med snodig planløsning har muligens en mørkere bakside som ikke er like gyllen som resten av det fantastiske studentlivet.

Du har sikkert vært på besøk hos et kollektiv hvor det bor en vennegjeng som har det «så» sinnssykt koselig hver dag. De som alltid poster bilder av vors, kosekvelder med varm sjokolade, bursdagsfrokoster og nydelige vennskap som får vokse seg sterke når man bor sammen.

Plutselig byr muligheten seg: Du kan flytte sammen med vennegjengen og lage drømmekollektivet med bestevenninnene vegg i vegg hvor dere byttelåner klær og neglelakk. Hva kan gå galt?

Ingenting. Eller alt. Det er aldri en garanti for noen ting, og det tror jeg er lurt å bære med seg i alle livets faser. Det er aldri en garanti for at vennegjengen blir drømmesamboerne. Det er ingen garanti for at forholdet overlever de skjulte hverdagsvanene deres.

Om du er som meg, så tenker du sikkert at det som oftest er grønnere på den andre siden av gjerdet. Du strekker deg etter det fine du ser gjennom roserøde briller, uten å tenke for mye på hva du risikerer. La meg fortelle deg: Risikoen kan være stor. Så la dette være advarselen din: Tenk nøye gjennom om dette er noen du kan risikere å bli uvenner med.

Jeg har vært på boligjakt, og det mest krevende spørsmålet å få fra potensielle romkamerater er: «Hvorfor flytter du?» Jeg kan si det er gunstig økonomisk, men da lyver jeg. For pris er ikke så viktig hvis det gjør tilværelsen bedre. Sannheten er at å flytte inn med vennegjengen ikke fungerte for meg. Men hvordan sier jeg det til eventuelle nye romkamerater uten å virke som om jeg er en uhyggelig jente med kommunikasjonsproblemer?

Så jeg ber deg, kjære leser, kan vi normalisere kollektiv som ikke fungerte slik vi håpet? Jeg trives heller med fremmede jeg kan lage en ny relasjon til. Jeg tipper du for eksempel ikke ligger med alle du møter. Det samme gjelder jo samboere. Ikke alle kan bo med alle. Og det er helt normalt.

LES OGSÅ– Han sto der kliss naken

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til debatt@studentmediene.no

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.

Powered by Labrador CMS