Kommentar

Nei, jeg vil ikke ha flere venner

Det dukker opp et varsel på telefonen. Er det noen som har sendt meg en melding? Har et lag jeg følger, skåret? Er toget mitt forsinket (igjen)?

Publisert Sist oppdatert

Nei, det er Snapchat som lurer på om jeg vil legge til noen jeg ikke har snakket med siden 2016 (igjen). Jeg beklager, han var en hyggelig fyr og vi kom godt overens, men jeg kan ikke riktig forstå hvorfor i alle dager jeg skal begynne å sende ham bilder av at Tyholttårnet forsvinner i tåken ut av det blå.

Flere ganger om dagen prøver de seg, gjerne med de samme folkene. Om og om igjen må jeg si at nei, jeg har ikke lyst til å være digital venn med min mors kollegaer. Snapchat er ikke den eneste som gjør dette; nær sagt alle sosiale medier maser i det evinnelige om å importere kontakter eller sende forespørsler basert på felles venner. Du er aldri mer enn syv steg fra hvem som helst på jorda, så om jeg fortsetter å legge til venners venner og venners venners venner, har jeg snart Lukasjenko som Snapchat-venn som sender bilder av seg selv på ishockeybanen med Putinvodkaen sin.

Omtrent like ofte som det er lemenår, kan det komme et skikkelig godt forslag, en gammel amerikansk venn du har mistet fullstendig kontakt med etter Skypes forutsigbare død, dukker plutselig opp i listen av forslag. Men tingen er at det hjelper lite når tidsforskjellen er syv timer og du ikke lenger har mulighet til å sitte oppe til klokken tre. Det var jo livet som kom i veien for kontakt, ikke dødsfallet til et sosialt medium.

Dersom alt dette evinnelige maset for én gangs skyld leder til en koselig kveld hvor man tar opp igjen kontakten med en gammel bekjent, må man fremdeles tilbake til å fjerne varsel på varsel dagen etter. Påminnelser som egentlig bare presterer å minne deg på hvor dårlig du er til å holde kontakt med folk som betydde noe for deg, folk du gjerne skulle snakket med fortsatt, men som på grunn av distanse og tid har blitt vanskeligere å få tak i.

En slik opplevelse, koselig som den er, gjør fort at en vegrer seg for å gjøre noe lignende igjen. For hva er poenget med å ta kontakt om man bare skal passere hverandre som to skip i natten? Da er det like godt å bare minnes den tiden man hadde, og ikke den tiden som har gått.

LES OGSÅ:  Hva er klokka? Den er kvart på STRESSA!

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til debatt@studentmediene.no

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.

Powered by Labrador CMS