Norge i rødt, hvitt og blått – gjendiktet

Melodi

Tekst

1. Hvorhen du drar langs kyst og fjord,
der fuglene flyr lett som flor,
der i det kalde nord,
der bølgene mot berget slår,
der fedrene i tusen år
har bedret livets kår
finner du dersom du borer et hull
et reservoar fylt med tjærefarget gull.

Blått en time fra kysten, der framme,
står en bergknatt mot bakgrunn av hvitt.
Se! En plattform med rødstenket flamme.
Ja, den pumper, og gullet er ditt.

Du får ei lenger hvitting på kroken,
men, da blåss, du har sikkert forstått:
Den kurerer hvert rødtall i boken.
Den er Norge i rødt, hvitt og blått.

2. En vårdag inni Oslo by,
en morgen på Huk aveny,
som dufter lett av spy,
der møtes nå to unge russ
som nylig rullet rundt i buss
og vekslet mer enn suss.
Hun holder i hånden en blåfarget test.
Nå er hun på tjukka, og livet går mot vest.

Hun er rød som tomater av anger
med den blåøydes tårer på kinn.
Det er hvitterlig sant: Hun er svanger.
Hun er flagget som vaier i vind.

Han er kritthvit og skinner av svetten,
men en brannbil i rødt har han fått.
Hvis han blånekter, må han i retten.
De er Norge i rødt, hvitt og blått.

3. Folk søker her et liv i fred,
men blir de mange, får de se
å dra et annet sted.
Her inne bor den rene slekt,
som i hvert bidig livsaspekt
skal ha det helt perfekt.
For vi trenger penger til sjampis og vei,
og ble du’kke født her, så er det synd for deg.

Vi er inngjerda blåklokkeenger;
hvitenskapelig best, har vi hørt.
Vi ser rødt hvis du koster oss penger,
men er snille; man blir nesten rørt.

La det høres i verdens nasjoner:
Ikke kom hit, vi har det for godt.
Vi er heldige fem millioner.
Vi er Norge i rødt, hvitt og blått.