Bønn for klimaet
Har du gitt opp klimakampen? Betrakter du politikernes avmakt med stadig større desperasjon? Ikke fortvil - bare be Gud ordne opp!
I disse dager hender det noe spesielt i Nidarosdomen. De neste seks fredagene - den syvende antas å være hviledag - vil det nemlig avholdes middagsbønn for klimaet. Dette er et uvanlig godt tiltak fra kirken, som ikke alltid har vært like opptatt av jordiske forhold. Da undertegnede hørte om klimabønnen var valget enkelt. Etter alle solemerker går jeg til helvete om et halvt sekel uansett, så jeg planla å be to bønner i en smekk og slik forhindre at klimaet gjør det samme. Sammenliknet med flyskam og vegetardietter virket jo dette mye mer lettvint.
Les også: Feminisme på Falchs premisser.
Under beskrivelsen av arrangementet på Facebook står det noe som helt sikkert er ment å virke pragmatisk og positivt, men som bare ender opp med å lyde stusslig: "Dersom ingen har møtt ved middagsbønnens start leser leder en kort, stille bønn alene." Gud er altså ikke kravstor, og nøyer seg med bønnen til kun én kristen miljøaktivist om det er det han skulle være så uheldig å få. Likevel er det oppløftende å vite at noen holder seremonien uansett, og at jorda ikke går ad undas bare fordi fredagens yogatime skulle krasje med klimabønnen. For sikkerhets skyld, og i frykt for at nettopp mitt fravær skulle spolere hele klimasaken, møtte jeg opp i god tid.
Det gjorde også fire fem andre mer eller mindre kristne turister, som ble ført inn i et sidekapell av domen. Presten preket, organisten orglet, lederen ledet, og Herren hørte helt sikkert vår lavmælte bønn om "vilje til å bremse klodens oppvarming." 15 minutter gikk fort. Idet jeg satt mellom to tungpustede tyske rullatorbrukere og messet "Kyrie eleison" i klimaets ånd, slo det meg at dette, dette er jammen meg kirken anno 2019 - nemlig både aktuell og moderne. Og under bønnen fant jeg faktisk en enkel løsning på hele klimakrisen, en løsning som vil gjøre tusener av klimaforskere arbeidsløse, en løsning som vil få selveste Greta Thunberg til å legge ned stridsøksen og puste lettet ut.
Løsningen er - som det snodig nok alltid er - Gud. Til syvende og sist er det jo hans skaperverk, så nå syns jeg faen meg han bør rydde opp litt. Nidaros bispedømme fortjener skryt for å ha innsett dette, og for å ha tatt såpass ansvar for klimasaken - denne graden av besluttsomhet ser vi jo ellers bare ved kirkevalg og abortdebatter. Og, selv om Gud har vært mistenkelig stille de siste par årene, så oppfordrer jeg alle til å avse en bønn for klimaet. Bare i tilfellet han trenger et ekstra spark opp av sofaen. Gud er jo tross alt snart den eneste som kan hindre oss i å overskride 2-gradersmålet. Derfor er det på tide å innse følgende. Vi kommer ikke til å redde planeten ved å innføre kjøttfri mandag. En aldri så liten syndflod burde derimot holde.
