«Hvor mange har du pult?» og andre spørsmål vi stiller barn

I skrivende stund er antall visninger man får på slike videoer i Norge oftest et sted mellom 1000–845 000. «Influenserne» er unge, bråkjekke og spør for eksempel: «Hvor mange har du pult?» og «Hvor mye skulle jeg betalt deg for å droppe ut av skolen?» 

Etter et kjapt Google-søk fant jeg en personlig favoritt: «Hvis moren din er foran deg, og faren din er bak deg, hvilken vei hadde du gått?» Spørsmålet blir stilt til tre gutter som ser ut som at de knapt er 15 år. «Det må bli forover, for jeg er ikke homo», sier han ene og gliser. 

Jeg tviler på at de foresatte ble spurt om samtykke før innholdet ble lagt ut på nett. Hvor mye av det man sier som 15-åring som bør foreviges er jeg også usikker på. 

Hva sier og gjør man ikke for likerklikk og visninger, særlig når man er 15 år? Guttene sier det kanskje for å oppfattes som kule, morsomme eller litt useriøse. «Influenseren» har fått noen bra «soundbites» som hjelper ham med å få flere likerklikk og følgere. 

Men er han egentlig en influenser? For en influenser er en meningsytrer, en som påvirker og produserer innhold rundt dette.

Kanskje er det lettere å tenke på ham som en journalist? En journalist spør andre om hva deres meninger er om en sak og baserer innholdet sitt på det, slik som ovenfor. Dette gjør at de kanskje bør oppfattes som geriljajournalister? 

 LES OGSÅ:  Når de rike tar med seg ballen og stikker

Her stopper likheten mellom Tiktok-journalisten og den tradisjonelle journalisten. NRK og VG går ikke bort til 15-åringer og spør hvor mye de hadde solgt sokkene sine for. 

Deres journalister skal følge retningslinjene og reglene til Medietilsynet og reglene redaktørene deres selv er med på å lage og regulere gjennom Norsk presseforbund og Pressens faglige utvalg. 

En regel sier at det er god presseskikk «å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet» når barn omtales. Likevel er det de siste årene meldt en økning i brudd på dette punktet blant tradisjonell presse. 

Det tyder på at samfunnet som helhet har blitt dårligere på å ta vare på barn i media. 

I Norge finnes det nesten ingen juridisk sikkerhet for barn og unge som blir intervjuet på sosiale medier. Her har vi noe å lære av Storbritannia. 

I Storbritannia er det straffbart å intervjue barn på en måte som kan gi seriøse konsekvenser for deres mentale, fysiske eller moralske utvikling. Det kan gi bøter på nesten 14 millioner kroner.

Mangel på regulering og uvitenhet om grunnleggende presseetikk fører til at vi utsetter barn for sårbare situasjoner de ikke burde vært i. 

Vi som får dette opp i «feeden» er nødt til å ta tak i det vi ser. Vi kan ikke være likegyldige til at barn utnyttes for likerklikk, for aldri har barn og unge hatt så dårlig medievern som i dag.

 LES OGSÅ:  Bistand – til hjelp eller hinder for utvikling?