Jeg har aldri vært flauere over å være norsk

Vi lever i et politisk drittland. Jeg blir kvalm helt inn til margen av hva som foregår rett foran øynene på oss i dagens samfunn. Godt integrerte familier blir sendt til sine såkalte «hjemland» over bagateller, mens vår kjære statsminister gjemmer seg bak argumentet om at «Utlendingsnemda er de som styrer med sånt». Andre land rundt om i verden legger i alle fall ikke skjul på brudd av menneskerettigheter. I Norge dekkes beslutninger over utsendinger av familier over med et slør, og man vet ikke helt hvem man skal legge skyld på.

Norge har kommet betraktelig mye lenger enn de fleste land i verden med tanke på velferdssystemet vårt, retten til utdanning, og nokså utviklet likestilling. Dette er derimot bare privilegier som tilegnes norskfødte borgere. Selv om man får innvilget asyl kan man nemlig aldri føle seg trygg, som Abbasi-saken viser. Vi nordmenn sitter på vår høye hest og tror vi har rett til å leve såpass godt på det simple grunnlaget at vi er født innenfor et bestemt landområde. Det er direkte ekkelt når norske politikere peker på velferdssystemet, retten til utdanning og likestilling som norske verdier når tvangsdeportering skjer på deres kommando.

Abbasi-familien har bodd i Norge i seks år, og er godt integrerte. Et av de tre barna i familien, Taibeh, er atten år gammel og har kun tre måneder igjen før hun fullfører videregående utdannelse. Hvordan kan man påstå at det er rettferdig at hun blir sendt til Afghanistan, et land hun aldri har vært i, når følgene er at hun mister de fleste rettighetene sine? Man må tydeligvis gi regjeringen og de største partiene, som alle er enige i den rådende innvandringspolitikken, et lynkurs i hvordan kvinner blir behandlet under det afghanske regimet.

De eneste med vettet i behold er tenåringene på Thora Storm videregående, som arrangerte et fakkeltog og en støttekonsert for Abbasi-familien. Uansett hvor mye engasjement det har blitt rundt tvangsreturneringen av denne familien, løfter ikke regjeringen og Stortinget en finger. Det er mulig Abbasi-familien blir brukt som fugleskremsel. Rundt om i landet møter flere familier samme skjebne, som et resultat av at UNE graver opp gamle avklarte saker, og undersøker om asylet er gitt på riktig grunnlag. Det faktum at Amnesty mener det er brudd på menneskerettighetene å sende folk tilbake til Afghanistan blir ikke tatt i betraktning.

Det er pinlig at Norge har en høy status internasjonalt når det gjelder hvordan innbyggerne blir behandlet når mennesker vi anser som våre egne blir sendt bort. Innvandringsfiendtlige partier som Ap, Sp, Høyre og Frp, som dessverre har makten i dette samfunnet, må stilles til veggs og innse at det er faktiske liv de tråkker på. Vi må sprekke bobla den norske befolkningen har lullet seg inn i, og vise høyresiden hva de har stemt fram.