La oss ta tilbake lesing på kafé!

Broren min sendte meg nylig en melding og spurte om det virker pretensiøst å sitte alene på kafé og lese bok. Jeg tenkte umiddelbart nei, men det vekket et par tanker hos meg: Er jeg miljøskadet i dette svaret, og finnes det virkelig mennesker som utfører denne handlingen performativt?

Det neste som slo meg er hvor ufattelig inhabil jeg er for å svare på dette spørsmålet. Jeg må opplyse om at jeg er litteraturstudent – selvfølgelig kommer jeg til å argumentere med nebb og klør for at dette er noe som bør være sosialt akseptabelt. Samtidig håper jeg at flere utenfor mitt fagfelt kan si seg enig i dette. For det å lese alene på kafé er ikke noe som bør forbeholdes HF-gutten og litteraturviteren.

Det har blitt allment godkjent å sitte på kafé med laptop, men hvor er bokleserne? Hva skjedde med å dra ut for å lese litt god litteratur, kun for lystens skyld? Har vi blitt for redde for å bli sett på som ensomme om vi går ut i verden alene, uten mål eller mening? Om det så faktisk er pretensiøst å sitte alene ved et tomannsbord kun for å lese, så synes jeg vi skal kunne akseptere det.

Bok-leseren og laptop-stirreren er i sin helhet ikke så ulike. De har på sett og vis samme innfallsvinkel: De vil sitte på et koselig sted og være alene med en aktivitet. Vi studenter har vel alle tatt med lesningen til et litt koseligere sted enn lesesal. Og om du først skal være et sted for å kose deg, synes jeg det like gjerne kan gjøres med en god bok.

Tiktok-fenomenet «Guy reading feminist literature openly in a café» har vært en fremvoksende, tidvis ironisk, trend det siste året. Her ser vi unge menn vise frem hvor intellektuelle de er ved å lese bøker, oftest om feminisme, med mål om å få seg noe. En slags «dark academia»-trend som er trukket litt for langt ned over hodene på oss. Er det disse mennene som har skapt inntrykket av at lesing på kafé er pretensiøst og performativt? Det skal alltid være lov å lese det du vil, og om du så gjør det kun for å virke kul så er det også greit. Les en bok om Rampete Robin om du vil, så kan vi snakke om den etterpå.

Som litteraturstudenter kan vi ofte fremstå ufrivillig pretensiøse i vårt forsøk på å være opplyste og klare for neste ukes forelesning. Vårt pensum er jo det mange leser på fritiden, noe som blir et tveegget sverd for oss stakkars litteraturvitere: Vi kan aldri bare lese en bok. Den må analyseres. Så når pennen min kommer frem og maltrakterer de stakkars små sidene i romanen foran meg, så må jeg bare beklage og si at jeg er skadet av mitt miljø.

LES OGSÅ:  Dragvollrevyen sprer rykter om finansministerens legning.