Lærerstudenter er minst tilfreds, og det er dessverre ingen overraskelse

Tekst: Oda Eriksen Haugland, Debattredaktør i Under Dusken

Onsdag 29. januar kom resultatene av den nasjonale studentundersøkelsen Studentbarometeret som ble gjennomført høsten 2019. På spørsmålet om overordnet tilfredshet har grunnskolelærer- og lektorutdanningene scoret lavest. Grunnskolelærerne har en gjennomsnittlig tilfredshet på 3,8 av 5 poeng, mens de som er mest tilfredse er politistudentene med en gjennomsnittsscore på 4,7 poeng.

Som lektorstudent kan jeg si at det ikke er noen overraskelse at utdanningen jeg tar scorer lavt på tilfredshet med et gjennomsnitt på 3,7 poeng. Det er mange ulike grunner til at lærerstudenter ikke er tilfredse, og disse varierer nok fra student til student. Likevel tror jeg det er noen momenter som bidrar til å trekke tilfredsheten ned, og praksisordningen er en av dem.

NTNU gir ikke studiepoeng for praksis. Det betyr at lærerstudenter må ha vanlige fag på campus, mens de samtidig skal være praksis. Ofte er disse fagene tilrettelagt for at studentene er i praksis. Det betyr at etter å ha vært på praksisskolen, hatt undervisningstimer med elevene, planlagt undervisningsopplegg, og vært med på personalmøter, må man skynde seg til bussen for å komme seg til Dragvoll eller Gløshaugen for å rekke forelesningen som starter klokken seks. I tillegg til å være i praksis og ha kveldsundervisning, opplever mange å ha eksamen i denne perioden.

Det er forvirrende når Institutt for lærerutdanning gir beskjed om å prioritere praksis, mens andre institutter man tilhører sender signaler om at man må prioritere fagene på universitetet. For det er fagene på universitetet som gir studiepoeng, og som teller på vitnemålet – praksis er dessverre bare bestått/ikke bestått.

LEDER: – Studentene balanserer på en knivsegg mellom kos og alkoholisme

Hvordan praksisordningen er bygd opp fremmer heller ikke trivsel. På lektorutdanning kommer den første virkelige store praksisen først i femte semester. Da har man allerede studert i to år, men likevel ikke fått prøvd seg ordentlig som lærer. Fra første og andre semester har man bare hatt to uker til sammen med observasjon, og kanskje fått undervise en time eller to. Det å så være på en skole i sju uker, hver dag, hvor man får totalt kontroll over flere klasser og må planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg er en stor omveltning. Mange snakker om det beryktede femte semesteret og praksissjokket, og det er det god grunn til!

Jeg håper alle læresteder med lærerutdanning tar til seg resultatene fra Studiebarometeret, og at de videre jobber for å forbedre tilfredsheten hos studentene