Realistiske kvinner i fantasiens verden

Som mange andre var jeg veldig spent på Netflix sin nye adapsjon av The Witcher, og nærmest slukte serien når den først kom ut. The Witcher har lenge vært kjent for sine nyanserte og sterke kvinnelige karakterer, noe som har blitt skildret i både bøkene og spillene. Da serien endelig kom ut var jeg både lettet og i ekstase over at de hadde fortsatt å gi kvinnene en sterk stemme i historien.

Kan du leve på bare frukt?: Les hvordan det gikk da vår journalist prøvde her!

Allikevel var det ikke alle som var like fornøyde. Nok en gang ble det en diskusjon om kvinners rolle i fantasy, og om det var greit at karakterer som dronning Calanthe kunne være en dyktig kriger. Kritiker Andrew Klavan var med i denne diskusjonen og var også imot hvordan karakteren hadde trekk som var så «tradisjonelt maskuline». I følge Klavan var Calanthe både grov og selvsikker, i tillegg til at hun banner, og derfor burde hun skrives om til å være en mann. For Gud forby at en kvinne viser selvsikkerhet eller slenger ut et par banneord!

Det er ikke første gang dette har vært en diskusjon innenfor fantasiens verden. Det samme skjedde med karakterer som Brienne of Tarth og Arya Stark i Game of Thrones og i Ringenes Herre med Éowyn. Disse kvinnene har alle til felles at de i løpet av sin historie viser at de kan bruke et sverd og vinne over menn i kamp. Hver gang en slik kvinne dukker opp i fantasysjangeren er det en viss gruppe mennesker, oftest menn, som blir irriterte og mener at dette ødelegger for deres opplevelse av serien. Grunnen? Kvinner skal ikke kunne bruke sverd, og dette bruddet på realisme gjør det vanskelig å leve seg inn i historien.

Les også: Vant 50 000 kroner til studentprosjekt.

I en verden hvor det eksisterer både magi og monstre og hvor hovedpersoner som Geralt og Jon Snow kan gjøre hva som helst, hvorfor skal ikke kvinner også kunne gjøre ting utenfor det forventede? Denne formen for selektivitet viser en underliggende tankegang om at kvinner burde beholde de tradisjonelle kjønnsrollene de er tildelt, selv i en fiktiv verden. Fantasy har alltid vært en sjanger som gir leseren en form for virkelighetsflukt. Dette blir ikke like lett for kvinner når de gang på gang møtes av de samme gamle rollene. Det kritikere som Klavan ofte ser ut til å glemme er at kvinner også er en stor del av publikummet til disse seriene. De må også kunne drømme seg inn i en verden med sterke kvinnelige karakterer.